Valg i store og små varianter

Ett ord på fire bokstaver kommer til å prege USA dette året: Valg. Både på den ene og andre måten.

USA flagg

USA som nasjon og amerikanerne står overfor mange utfordringer det neste året, både økonomisk og politisk.

Foto: Gregory Bull / Ap

Jon Gelius, Washington
Foto: NRK

Amerikanerne blir stilt overfor svært mange valg de neste månedene. Personlige valg og politiske valg.

Ikke før var 2012 hilst velkommen på Times Square i New York av tusenvis av elleville amerikanere ledet an av Lady Gaga og byens borgermester Michael Bloomberg, så ble amerikanske postkasser, TV-skjermer og aviser fylt av et lass av tilbud som skulle friste folk til et bedre liv - til å ta personlige valg.

Men det er sannelig ikke lett for amerikanere som sliter med vekta og som er glad i fast food. I beste sendetid etterfølges nemlig reklame for slanking av nærbilder av saftige hamburgere og chillipølser med ost.

Jeg måtte smile da jeg så de to reklamene butt-i-butt denne uken.

I den ene skrøt to søstre av hvor mange kilo de hadde mistet av sin slankekur og oppfordret seerne til å melde seg på online. Men før en eneste amerikaner rakk å taste inn noe som helst, smalt altså en saftig hamburger rett i fleisen i neste sekund.

Et fristende middagstilbud for en rimelig penge etter en julehøytid der også amerikanere lot kredittkortene gå varme.

Hør brevet i lyd:

Mye å se...

Jeg har aldri hatt sansen for nyttårsforsetter. «Du vet det er første uken av januar når ordinære kropper er ute og jogger på glatta», skrev en av mine Facebook-venner.

Selv prøver jeg å holde meg i form gjennom gåturer. Jeg har funnet min egen runde i nabolaget som bringer meg gjennom både villastrøk og skogsområder. På disse vandringene opplever jeg titt og ofte både ekorn, rådyr og ørn.

Denne uken merket jeg de aller første snøfnugg på en av trimturene, men de forsvant like fort som de kom. Noen kalde dager fulgte i kjølvannet. Minus 8 grader er faktisk det kaldeste jeg har opplevd til nå her like utenfor Washington D.C..

Kontrasten var slående til forrige ukes vandring på bare føtter langs Venice Beach i California. Julen tilbrakte jeg på vestkysten inkludert et forfriskende bad i Stillehavet i samme bølger som lekende delfiner.

Det er mange turistattraksjoner å velge mellom i California. Vi fikk med oss det meste - fra Hollywood og Walk of Fame med stjernebefengt fortau til Disneyland og filmparken Universal Studios - med en globus som logo.

I åpne minibusser ble vi fraktet inn i filmens verden. Vi kjørte gjennom gamle westerngater med slitne bygg og slitte skilt. Rundt neste sving befant vi oss plutselig midt i hovedgaten hvor alle de frustrerte fruene bor.

Jeg trodde serien «Desperate Housewives» ble spilt inn i et forstadsområde til New York, men den gang ei. Hovedgaten med alle de fargerike husene og den vesle parken befinner seg i et utkanthjørne av en filmpark på motsatt side av USA, ikke langt fra Los Angeles.

...og dyrt er det

Pengene sitter løst når man besøker slike forlystelsesparker. Det slo meg i folketrengselen i parkene at det var lite som minnet om smalhans for amerikanere flest. Men så er også USA tuftet på en forbruksøkonomi der det gjelder å få folk til å bruke mest mulig penger for å holde karusellene i gang.

Jeg sier ikke noe på at amerikanere trenger noen frikvarter fra gjeldsbyrde og budsjettkutt. Det handler også om valg. Å velge å koble ut det vonde og vanskelige for å gi seg eventyr- og fantasiverdenen i vold noen stakket timer.

Et årsskifte gir rom for ettertanke og refleksjoner. Overskriften «The Joy of Quiet», eller gleden over stillhet, lyste mot meg i en avis forleden. Artikkelen fanget min interesse og handlet om forsøk på å rømme fra den konstante strømmen av for mye informasjon.

All verdens tekniske duppeditter har gjort oss tilgjengelige for nye impulser døgnet rundt. Vi er aldri mer lenger unna enn noen få tastetrykk fra ny informasjon.

Sosiale medier bidrar til å akselerere denne informasjonsflommen, og i disse dager pepres amerikanere av reklamefremstøt som både frir til personlige valg og politiske valg.

Mitt Romney

Mitt Romney er foreløpig favoritt til å vinne presidentkampen på republikansk side.

Foto: JEWEL SAMAD / Afp

Uten familieverdier duger helten ikke

En håndfull republikanere kjemper i disse tider om velgernes gunst.

Første slaget sto i Iowa denne uken og skilte fattige åtte stemmer mellom toppkandidatene. Snakk om dødt løp og nervepirrende spenning. På tirsdag er det velgerne i New Hampshire sin tur til å skape overskrifter.

Favorittstempelet har mormoneren Mitt Romney. Denne uken har hans fem sønner i alderen 31 til 41 år stilt opp i direkteintervjuer på riksdekkende amerikansk fjernsyn for å støtte faren.

Før helgen ble sønnene utfordret til å fortelle en ting om sin far som amerikanere flest ikke visste om Mitt Romney. Svarene var som høytlesning av smigrende kort på farsdagen.

TV-seerne fikk blant annet vite at presidentkandidaten elsket å leke med sine i alt 16 barnebarn. Da slapper han av, forkynte sønnene med patos.

Familieverdier står sentralt når de mest konservative republikanerne skal foreta sitt valg. Mange lurer på om Mitt Romney er konservativ nok i så måte, mens andre tisker i krokene om hans mormoner-tilhørighet til et kirkesamfunn som er lukket for allmennheten.

De siste dagene har de håpefulle republikanske kandidatene trålet delstaten New Hampshire på jakt etter velgerstøtte. Det har ført til mange mil i bil for oss som dekker valgkampen.

Målinger opp og ned i mente

Landskapet i New Hampshire minner mye om det norske, med flotte fjell og skogsområder og skilt med advarsel mot å møte elg langs veien.

Men en ting skiller vesentlig: veistandarden. Brede tofeltsveier bringer deg inn til selv småbyer som Littleton med knappe 6.000 innbyggere, et stykke nordover i delstaten.

Hit til denne vesle byen kom valgsirkuset for noen få dager siden da Newth Gingrich avla byens kulturstue en visitt. Han ankom med sin egen store kampanjebuss og ruslet etter folkemøtet innom både den lokale kolonialen og en av byens restauranter med et haleheng av fotografer og TV-kameraer på slep.

Om det blir Gingrich, Romney eller en annen republikaner som blir utfordreren til Barack Obama avgjøres ikke formelt før i august på det republikanske landsmøtet. Og selve presidentvalget er enda senere. Først i begynnelsen av november blir det klart hvem som skal styre supermakten USA den neste fireårsperioden.

Med opptakten denne uken bærer det bud om en medieføljetong som selv vi korrespondenter kan komme til å bli lei av før tiden.

For meningsmålingsinstituttene er det gulltider. Daglig presenteres det nye tall, beregninger og sammenligninger fra alle kanter. Forleden kveld sukket selv programlederen i konservative Fox News oppgitt etter å ha presentert fire målinger på rappen etter hverandre uten ett sekund pause.

Prosenttallene flagret fra delstat til delstat og opp til nasjonale søyler med bilder av de ulike presidentkandidatene. På alle disse målingene lå Mitt Romney i tet, men utfordrere som Newt Gingrich, Rick Santorum og Ron Paul er langt fra avskrevet.

Sparekutt for noen, business for andre

Et årsskifte bringer mange kåringer og tilbakeblikk. De forteller også noe om valg.

Her i USA har en realitystjerne danket ut alle A-kjendiser og blitt kåret til fjorårets Top Ten-star. Hennes 72 dager lange ekteskap med en basketballstjerne ga henne tittelen fjorårets tabloid-dronning, kåret av avisen USA Today.

I månedene som kommer skal det kåres en politisk vinner i 2012. Det står om det ovale kontoret i Det hvite hus. Vinneren får med seg en økonomisk hengemyr på kjøpet.

I USA sies det at alt kan kjøpes for penger. De rike og de heldige med helseforsikringer kan fritt kjøpe seg de operasjoner de trenger. I en helsides annonse denne uken i avisen New York Times takket et privat sykehus sine 7212 pasienter som i fjor fikk operert inn ny hofte eller nytt kne. Sykehuset håpet pasientene ville kunne nyte både golf og shoppingturer uten smerter.

En slik avisannonse er slett ikke billig og vitner om at noen tjente gode penger i fjor.

Det offentlige sliter derimot med å få endene til å møtes. I Montgomery County som vi tilhører, har lokalpolitikerne innført en avgift på 5 cent pr plastpose eller papirpose når du handler. Poseavgiften skal gi lokalsamfunnet 1 million dollar i årlige nye inntekter.

Men den lille avgiften på en nikkel blir ikke nådig tatt imot av handlekåte amerikanere. Mange finner det urimelig å skulle betale for posene som varene bæres hjem i. Det får holde med skatten og momsen på varene, mener kritikerne.

Da en av dem ble spurt om det ikke bare var å ta med seg egne handlenett, var svaret at man fort kunne glemme å ta med slike hjemmefra. Så derfor burde plastposene være gratis, mente den arge kvinnen.

For en ny president venter det både små og store utfordringer. Det hele koker altså ned til ett lite ord: valg.

La meg da ikke bare ønske alle godt nytt år, men også ønske dere alle gode valg i det nye året.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt