NRK Meny
Normal

Vær og uvær - og Irene

Ett kvinnenavn har tatt all oppmerksomhet siste uken: Irene. En furie av et vesen, og så voldsom at hun slo ut strømmen til fem millioner amerikanere.

Orkanen Irene i New York

En enslig fotgjenger krysser 42nd Street ved Times Squere i New York 28. august.

Foto: TIMOTHY A. CLARY / Afp

Jon Gelius

Korrespondentbrevet er postlagt i Washington.

Det sies at det var tilfeldig at akkurat et kvinnenavn ble klistret til denne orkanen.

Fra gammelt av har amerikanske meteorologer oppkalt orkaner etter kvinnenavn. Noen har skrevet at det var fordi en orkan i sitt uttrykk kunne minne om en kvinne som etter plutselig innfall skiftet mening og retning. Mens andre har pekt på at de kvinnelige orkannavnene skriver seg fra sjøfarende som alltid har omtalt sine skuter i hunkjønn.

Uansett, for drøyt 30 år siden ble det innført likestilling for orkannavn i USA, og på årets navneliste sto altså Irene for tur.

Hør brevet i lyd:

Folketomme New York

Hun feide inn over det amerikanske kontinentet med en vindstyrke på opptil 140 kilometer i timen. Over 40 mennesker i 11 delstater mistet livet i orkanen.

Foreløpige anslag tyder på at Irene har gjort skader for rundt 40 milliarder norske kroner.

New York fryktet det verste og evakuerte flere hundre tusen innbyggere. Det i seg selv hører så absolutt til sjeldenhetene. Det er ikke hverdagskost at bygater i verdensmetropolen gjøres om til vannveier. Myndighetene tok ingen sjanser og stengte både undergrunnen og nedre del av Manhattan.

Flommen som fulgte gjorde størst skade på jernbanelinja mellom New York og Philadelphia, noe som lammet all togtrafikk mellom Washington og Boston i flere dager.

Amerikanske TV-kanaler laget heldekkende orkansendinger der Irenes bevegelser ble fotfulgt både grafisk og direkte omtrent meter for meter. Det bidro ikke akkurat til å dempe frykten, den kontinuerlige ekstrasendingen.

Selv om orkanens herjinger ble nedgradert til den laveste kategorien oppover langs østkysten, merket også vi hennes vindkast godt i nabolaget. Huset vi leier er omkranset av flere høye eldre trær, og noen av dem svaiet faretruende da orkanen støtvis blåste ut sin vindkraft.

På et tidspunkt ulte det såpass rundt hushjørnet vårt, og knaket såpass i de nærmeste trærne, at vi fant det tryggest å evakuere soverommene i annen etasje. Hele familien inntok i stedet stua i første etasje med dyner og madrasser.

Du føler deg liten og sårbar når naturens krefter brisker seg og skal vise sin styrke. Det ble ikke mye søvn den natten.

Heldigvis ble ingen av våre trær rykket opp med roten, men bare en halvtimes kjøring unna gikk det mye verre. Der falt et enormt tre over et hus og pløyde seg gjennom både loftet og annen etasje. Beboerne klarte heldigvis å rømme ut uskadde.

Sms fra rektor

Denne uken startet skolen opp igjen for våre barn. De og vi fikk merke små etterdønninger av orkanens skadeomfang. Strømmen var ustabil første skoledag, og kom og gikk. Det utløste krisemeldinger hjem til oss foreldre.

Skolen har innført et automatisk varslingssystem via telefon, og det skal ikke mye til før det kimer både på hjemmetelefonen og mobiltelefonene med talemeldinger fra rektor.

Mandag hadde han en travel telefondag. Tre meldinger på få timer ble sendt ut via varslingssystemet.

Første melding informerte oss om at skoledagen var i gang tross redusert strømtilførsel.

Neste melding innholdt forsikringer om at alle elevene hadde det bra, men at utvalget i skolekantina denne dagen ville være sterkt redusert med få valgmuligheter. I tillegg var skolens sentralbord midlertidig ute av funksjon.

Tredje talemelding fortalte oss at strømmen var tilbake og at alt igjen var normalt.

Så hyppige telefonmeldinger forteller noe om amerikanernes frykt for å gjøre noe som helst galt. I et land hvor foreldre truer med søksmål dersom barna skader seg på fotballtreninger, er det ikke rart at en rektor føler trang til å meddele seg.

Fisken med lufta

En uke før Irene traff kysten vår, var familien på badetur til Rehoboth Beach. Et flott strandområde knappe tre timers kjøring fra Washington D.C. og et yndet feriemål for hovedstadens innbyggere. Kilometer lange strender som innbyr til bading og lek.

Sandgrunnen beveger seg i takt med bølgene, og det skal ikke mye vind til før bølgehøyden øker og dønningene slår over de fleste.

Vi lekte oss i bølgene, og oppdaget plutselig at vi ikke var alene i vannet. En håndfull delfiner dukket opp på noen få titalls meters avstand. Det var litt av et syn.

Delfin i Rehoboth Beach

Delfinene i Rehoboth Beach boltrer seg som de vil, uten å bry seg om tilskuere.

Foto: Jon Gelius / NRK

Tidligere har jeg bare sett delfiner i store akvarier. Nå boltret de seg i åpent hav på jakt etter fisk og lot ikke til å bry seg om oss som badet.

Dagen etter leide vi oss fiskeplass om bord i en skøyte. Vi satt 14-15 mennesker langs hver skuteside og festet agn av oppskårede småbiter av fiskefileter. Det nappet og agnet forsvant mang en gang uten å få fangst.

Men plutselig beit det på min krok, og en liten underlig skapning kom til syne over rekka. Ved første øyekast så den ut som fisker flest, men ved nærmere øyesyn virket det nesten som om lufta var gått ut av fisken. En av mannskapet hektet den av kroken og satte munnen sin til fiskemunnen og blåste til.

Straks reagerte fisken og på underlig vis blåste den seg selv opp som en ballong. Fiskeskinnet sto som et knudret trommeskinne. Det var fascinerende å se.

Navnet på skapningen er «blowfish» eller «pufferfish» - og dens egenskap er å blåse seg opp når den føler seg truet.

Hvis du har sett tegnefilmen om fisken Nemo, så dukker det opp «blowfish» også der i enkelte scener.

Blowfish i Rehoboth Beach

Blowfish er en av havets merkelig skapninger, når den føler seg redd, blåser den seg opp.

Foto: Jon Gelius / NRK

En enslig liten oppblåst krabat var dessverre ikke nok til noe herremåltid, men ble gitt bort til en ivrig amerikansk fisker om bord.

Han fikk etter hvert skaffet seg flere fisk av samme type, og kunne dra fornøyd hjem for å forberede et blowfish-måltid.

Ifølge fiskekyndige om bord omtales denne fisketypen som «havets kylling», for å indikere smaken og konsistensen på fiskekjøttet.

Som en vannkran fra taket

Noen dager senere dro vi inn i landet til Shenandoah nasjonalpark, knappe to timers kjøring nordvest for Washington.

Her vrimlet det av rådyr. På det meste tellet vi 27 rådyr i skogkanten.

I samme området er det også svartbjørn å se. Den tusler fredelig rundt og skal være lett å få øye på. I en egen bok i hotellresepsjonen så vi daglige observasjoner nedtegnet. Men selv så vi ikke snurten av svartbjørn, dessverre.

Vi føler oss privilegerte som med noen få timers avstikkere fra USAs hovedstad kan finne eksotiske naturopplevelser - med alt fra delfiner til svartbjørn.

En forsmak på orkanen Irene fikk vi også i nasjonalparken.

Vi la ut på en fottur i en løype som ble beskrevet til ikke å være for «small potatoes» - småpoteter. Løypa brakte oss først nedover et dalsøkke, før den fortsatte oppover på motsatt side. Stigningen føltes relativt tung og ble ikke mindre seig da himmelens sluser plutselig åpnet seg i et inferno av bulder og brak og flerrende lyn.

Du føler deg ikke særlig høy i hatten når lynene blitzer og høye trær rundt deg når som helst kan bli truffet .

I løpet av en håndfull minutter var vi søkk våte - fra ytterst til innerst - og enda hadde vi mange timer igjen. Regnet ga seg ikke og økte tidvis i kraft og intensitet.

To dager senere gjenkjente vi samme type regnkraft, men da under navnet Irene. Orkanen brakte ikke bare med seg voldsomme vindkast, men regnskyllet som fulgte var så kraftig at nedløpene fra taket ikke maktet å ta vannet unna.

Det rant som fra en vannkran fra alle hjørner på takrennene våre.

Shoppingtog

De siste dagene har det tørket opp rundt huset vårt , og kalenderen har skiftet til september. En måned som hjemme i Norge bærer bud om høst. Her på våre breddegrader minner det fortsatt om sommer, mellom 25 og 30 varmegrader på dagen og svalende kvelder på terrassen.

Kortermet skjorte på jobben og shorts på ettermiddagen hjemme, gir en ekstra god følelse etter naturens opprør den siste tiden. For ikke bare har vi opplevd Irene, men samme uke ble vi også rystet av et jordskjelv med utslag på 5,8.

- Nå får det være nok for en stund, sa taxisjåføren som kjørte meg hjem forleden kveld.

- Vi trenger en fridag og noe annet å tenke på, slo han bestemt fast.

Det ønsket får han innfridd allerede til mandag. Da er det amerikanernes svar på 1. mai - Labour Day. Og hvor tror du amerikanere flest går i tog da? Gjett en gang - de toger i samlet flokk inn de vidåpne dørene til butikker og kjøpesentre.

Enhver fridag her i USA markedsføres som en handelsdag, og folk går mann av huse for å sikre seg tilbudsvarer og store prosentavslag.

Det kan være grunn til å søke dekning når kjøpekåte amerikanere med dollar i blikket hiver seg inn i kjøpefesten på arbeidernes egen fridag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt