Vredens dag - knust før den begynte

Gårsdagen var planlagt som «Vredens dag» i Saudi-Arabia.

Over 30.000 mennesker hadde varslet på Facebook at de ville delta i demonstrasjoner. Slik gikk det ikke. Regimet hadde lekket ut at 10.000 ekstra politifolk ville bli mobilisert, og det har tydeligvis skremt de fleste.

• Les: Saudi-Arabia forbyr protestaksjoner

Demonstrasjoner er forbudt, ifølge den offisielle saudiske tolkningen av Koranen.

- En oppnår ikke reformer gjennom protest, sa utenriksministeren, prins Saud al-Faisal tidligere denne uka.

Så langt har regimet klart å knuse alle spede forsøk på revolusjon nedenfra.

Enehersker med dekreter

Saudi-Arabia har til enhver tid rundt 200.000 mann under våpen, i tillegg til sikkerhetspoliti, vanlig politi og religiøst politi. Forsvaret har moderne teknologi, «made in» USA, Storbritannia og Frankrike.

Det politiske systemet betegnes som «absolutt monarki».

Kongen har både utøvende, dømmende og lovgivende makt. Kongelige dekreter utgjør selve grunnlaget for landets juridiske system.

Han styrer likevel ikke landet alene, en del fullmakter er delegert til religiøse organer og til en «rådgivende forsamling» med 150 medlemmer han selv har utpekt.

Det finnes også en regjering med et tjuetalls ministre, der Kongen selv har funksjonen som statsminister.

Saudienes arabiske kongedømme

I praksis fattes de fleste viktige beslutninger innen kongefamilien, det vil si innenfor Al Saud-slekta. Men vi snakker ikke om en vanlig familie, den teller flere tusen medlemmer.

Landets arabiske navn betyr rett oversatt «saudienes arabiske kongedømme».

Det finnes selvsagte både politiske og personlige motsetninger innenfor familien, og hver fraksjon har sine lojale tilhengere og undersåtter. De liker ikke å bli motsagt av utenforstående.

• Les: Saudi-prins får livstid for drap

Det svarte gullet

Vi snakker om en ung stat, grunnlagt i 1932.

I 1938 ble det funnet olje, og den har lagt grunnlaget for det som minner om en velferdsstat, men det er en stat der velferden distribueres av Kongen, ikke som resultat av krav og forhandlinger.

Gjennomsnittslønna er tre ganger høyere enn i Egypt, men arbeidsløsheten blant unge mellom 14 og 24 år er 40 prosent, hevder avisa Financial Times.

Som et svar på uroen i nabolandene, bestemte derfor kong Abdullah seg for å bruke 37 milliarder dollar, eller om lag 210 milliarder kroner ekstra til å øke lønninger, studiestipender og til å subsidiere boliger.

Aldersgrense 45 år

Det er særlig unge saudiere som ønsker forandring, men det er ikke snakk om å kreve Kongens avgang.

Et «ungdomsopprop» fra 60 journalister og Internett-aktivister starter med å ønske kongen god helse, hvorpå de tar til orde for politisk liberalisering og senking av nedre aldersgrense for ministre til 40 år.

For medlemmer av Kongens rådgivende forsamling kreves en nedre grense på 45 år.

Tradisjonelle kvinnekrav er ikke prioritert, i et land der kvinner i prinsippet bare kan gå ut i følge med en mann, om det så er hennes mindreårige sønn.

• Les: – Kvinners rettigheter kommer etter politiske reformer

Sunni-muslimenes høyborg

Nær ni av ti saudiarabere er sunnimuslimer mens sjiaene utgjør om lag 10 prosent. Mange av dem bor i nord-øst.

Sjiaene er overrepresentert blant arbeidsløse, er ofte dårligere betalt og har svært liten politisk innflytelse.

De siste ukene har det vært flere demonstrasjoner i byen Qatif. Senest torsdag ble tre demonstranter skutt og såret av politiet. De krever blant annet løslatelse av ni sjiamuslimer som har sittet 14 år i fengsel uten å være stilt for retten.

Presses aldri av «venner»

Saudi-Arabia sitter på rundt en femdel av verdens kjente oljereserver, og leverer i dag mellom 15 og 20 prosent av USAs importerte olje.

Når amerikanske presidenter nevner land i Midtøsten som trenger reformer når det gjelder menneskerettigheter og demokrati, nevnes aldri Saudi-Arabia ved navn.

Praktiseringen av sharia-loven er langt mer brutal enn i Syria, og kvinner har det definitivt verre enn i Iran. Men olje er både utenriks- og innenrikspolitikk.

• NRKs korrespondent på: Dødsplassen i Riyadh
• Les: «Jeg har lyst til å skrive om hvor frustrert og lei meg jeg er»

Derfor er stabilitet viktigere enn ytringsfrihet, og heller ikke det norske statsoljeselskapet våger å utfordre kong Abdullah og hans tallrike familie.