Nye 250 milliarder kroner skal kuttes, omtrent halvparten av kuttene skal skje i velferdstilbudet.
Det er massive kutt i velferdsbudsjettene som finansminister George Osbourne varslet mandag. Kuttene, som først skal skje i en periode på to år – etter valget i 2015, beløper seg på hele 12 milliarder pund, eller over 120 milliarder norske kroner.
- Les også: Britiske myndigheter vil stanse «velferdsturisme»
- Les også: Slik vil Cameron bremse innvandringen.
Vanskeligere å bo
Osbourne varslet blant annet at unge under 25 kommer til å miste retten til å få bostøtte, slik de har krav på i dag. Familier som i dag bor i kommunale boliger, og som tjener over 600.000 bør bli bedt om å finne tak over hodet i det private markedet, antydet han.
Dersom regjeringen klarer å spare inn de 250 milliarder kronene i innen 2017/18, vil budsjettene igjen komme i balanse.
I dag har de massive underskudd. Men det er ingen populær nyhet å komme med, heller ikke innad i egen regjering. For selv om den konservative finansministeren mener dette er veien å gå, er ikke regjeringspartner Liberaldemokratene (tilsvarende norske Venstre) særlig begeistret.
Visestatsminister og partileder Nick Clegg har omtalt kuttforslagene som ekstreme, og mener i stedet at folk med høye inntekter bør betale mer skatt enn i dag.
På en pressekonferanse i regjeringskvartalet mandag sa han:
– Jeg mener de (konservative) gjør en monumental feil, de sier at de eneste menneskene i samfunnet, den eneste gruppen i samfunnet, som må bære byrden av innstramminger er de fattige i arbeidsfør alder.
De to partiene har regjert sammen siden 2010, men er ofte rykende uenige om velferdstilbudene.
Lang vei å gå
Finansminister George Osbourne talte mandag til næringslivsledere på en fabrikk i Birmingham. Der sa han blant annet:
– De dårlige nyhetene er at det ennå er langt igjen å gå. Vi låner om lag 100 milliarder pund i året (over en billion norske kroner) og bruker halvparten av det beløpet i året på renter på eksisterende gjeld. Vi må gjøre ytterligere kutt, 17 milliarder pund dette året, 20 milliarder pund neste år. Så 25 milliarder de neste to årene. Det er over 60 milliarder pund totalt. (over 600 milliarder norske kroner)
Beløpet er enormt, og tilsvarer mer enn et halvt norsk statsbudsjett. Det er ennå halvannet år igjen til britene går til stemmeurnene, og Osbourne var fullt klar over at de enorme kuttene ikke er noen velgermagnet.
Likevel poengterte han at å gjøre noe annet enn å kutte ville bety økonomisk ruin for landet.
Opposisjonspartiet Labour (tilsvarende det norske arbeiderpartiet) angriper regjeringen for at den gjør livet hardere å leve for briter flest. Det var likevel Labour som satt med makten da finanskrisen inntraff, og de konservative sier folket ikke må «gi tilbake nøklene til de som krasjet bilen».
Verner pensjonistene
En gruppe i Storbritannia som derimot allerede i går ble fredet for fremtidige er pensjonistene. Statsminister David Cameron sa i går at det ikke vil bli noen kutt i pensjonene til folk, snarere lovet han en årlig økning på 2,5 % frem til 2020 dersom de konservative vinner valget i 2015.
Men ekspertene er kritiske til hva det vil koste. Paul Johnson, som leder instituttet for fiskale studier mener den lovnaden betyr enda flere kutt andre steder.
Han tror garantien om økte pensjoner vil bety økte utgifter på 150 milliarder kroner i året. Pensjonsbudsjettet og det offentlige helsebudsjettet der de to største utgiftspostene til staten.
Til London-avisen Evening Standard sier han:
– Hvis du beskytter de to tingene og samtidig reduserer størrelsen på staten, så kommer alt mulig annet til å bli skviset veldig, veldig, veldig hardt.
Mens pensjonistene altså får vernet sine fremtidige utbetalinger, må flere andre kutte i sine lønninger. Helsepersonell ble i fjor lovet enn lønnsøkning i år på en prosent, men dette ble trukket tilbake fordi det ble for dyrt for det offentlige.
Politiet og flere andre tjenester har fått beskjed om å kutte 20 prosent i sine budsjetter. Storbritannia ble rammet hardt av gjelds- og finanskrisen i 2008, og har langt fra klart å hente seg inn igjen, snart seks år etter.
