Knut Vollebæk arbeidet tidlig i 90-årene sammen med Thorvald Stoltenberg på Balkan, og senere som utenriksminister hadde han blant annet ansvaret for det internasjonale obervatørkorpset i Kosovo i 1999. Da hadde Norge formannskapet i OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og Samarbeid i Europa.
Knut Vollebæk under et møte med Slobodan Milosevic i Beograd i 1999. (Foto: Rune Petter Ness, Scanpix)
Vollebæk besøkte blant annet Kosovo et par dager før ofrene for ”Racak-massakren” ble funnet 15.januar 1999. Denne massakren ble et vendepunkt i konflikten, og førte til NATO-bombingen av Serbia og Kosovo.
USAs representant i Kosovo på den tiden, William Walker, la øyeblikkelig skylden for massakren på serberne. Han har allerede møtt som vitne i Haag, som en av flere utlendinger.
Ansikt til ansikt
Knut Vollebæk skal først svare på spørsmål fra aktoratet, og så må han trolig møte hovedpersonen selv, ansikt til ansikt. Milosevic har nå sittet fengslet i Haag i over ett år.
Milosevic i rettssalen i Haag. (Foto: Scanpix)
80 vitner har til nå vært ført mot Milosevic, den første statslederen i moderne tid som er stilt til ansvar for sine gjerninger i en slik sak. Vitnene har møtt et hardkjør fra hovedpersonen, som er sin egen advokat. Han er utdannet jurist fra Jugoslavia, men har ingen rettspraksis
å se tilbake på. Han har heller ingen erfaring med å krysseksaminere vitner. Det gjorde man ikke i hans hjemland.
Derfor blir han gang på gang stanset og irettesatt av dommerne i Haag, fordi han ofte går i politiske diskusjoner med vitnene eller fordi han har en tendens til å gjenta både seg selv og sine spørsmål, ofte i uklare vendinger.
I håndjern til Haag
Det er nå ett år siden den 60 år gamle Milosevic ble utlevert og sendt til domstolen i Haag iført håndjern, etter dramatiske døgn i Beograd. Han har avvist alle tilbud om hjelp til forsvaret og rådfører seg bare med to advokater fra Beograd.
Men om han er uerfaren med strafferett, lærer han fort. Internasjonale jurister som følger saken, innrømmer at han av og til får inn treffere. Flere ganger har han avslørt selvmotsigelser i vitneforklaringer.
Lange timer i rettssalen har sammen med oppholdet i cellen satt sine spor på den tidligere så mektige jugoslaviske lederen. Gang på gang viser han tegn til tretthet og uoppmerksomhet. Han oppfatter ikke viktige poeng, og synker ofte sammen i stolen. Men han insisterer på å fortsette på egen hånd.
Han vil få bruk for all sin utholdenhet. Til nå har domstolen bare behandlet det som skjedde i Kosovo under konflikten der i 1999. Overgrep og brudd på menneskerettighetene under krigene i Kroatia og Bosnia kommer opp senere. Og først neste år vil Milosevic få muligheten til å føre egne vitner til sitt forsvar.
Brutalitet og råskap
De fleste vitnene aktoratet har ført til nå, er Kosovo-albanere som har forklart seg om framferden til de serbiske styrkene i provinsen. Mye er kommet fram om brutaliteten og råskapen til dem som Milosevic hadde det øverste ansvaret for. Det ansvaret har en av medarbeiderne i den indre krets i Beograd forklart seg om.
Ratomar Tanic, som arbeidet for den serbiske sikkerhetstjenesten i 90-årene, fortalte blant annet at Slobodan Milosevic engang gjorde det klart at antall albanere i Kosovo måtte reduseres til det han kalte ”realistisk proporsjon” for å få bukt med terrorismen. Bare da kunne man få løst det politiske problemet, skal han ha sagt. Vitnemålet førte til voldsomme utbrudd fra tiltalte.
Et av de utenlandske vitnene, den tyske generalen Klaus Naumann, fikk også Milosevic til å koke av raseri da han opplyste at tiltalte under et møte i Beograd i 1998 sa at den eneste måten å løse ubalansen i innbyggertallet mellom albanere og serbere i Kosovo, var å drepe albanerne.
En forretningsmann fra Kosovo som vitnet om våpenleveranser til KLA-geriljaen, vakte ifølge New York Times stor interesse hos Milosevic. Vitnet forklarte for en måpende eks-president at han for kontante penger hadde kjøpt store partier våpen av serbiske politioffiserer. Kjøpene omfattet blant annet kalashnikover, granatkastere og ammunisjon i tillegg til stoffer for uniformer. Etter handelen hadde de serbiske offiserene forbannet Milosevic, men uttrykt håp om at krigen måtte vare lenge slik at de kunne fortsette å gjøre gode penger.
En Milosevic-tilhenger demonstrerte for eks-presidenten i Beograd i forrige uke. (Foto: Ivan Milutinovic, Reuters)
Serbia har problemer
Men i det Serbia som Slobodan Milosevic forlot for ett år siden, er det i dag få som tjener godt. Store økonomiske problemer preger samfunnet. Samtidig foregår det en politisk rivalisering på høyeste nivå. De to demokratisk valgte lederne, Jugoslavias president Vojislav Kostunica og Serbias statsminister Zoran Djidjic er uenige om det meste - og særlig om den vanskelige overgangen til kapitalisme.
Mens de sloss, skal tallet på arbeidsløse ha nådd 35 prosent. Og én tredel av serberne må klare seg med under 10 kroner dagen.
Det er ikke lenger den nasjonalismen som Milosevic tente, minner om fordums storhet og etnisk dominans, som preger restene av det gamle Jugoslavia. Det befolkningen er opptatt av, er spørsmålet om å overleve fra dag til dag.