Store ressurser settes inn i den mexicanske narkotikakrigen, men den krever stadig flere ofre.
Narkotikakrigen krevde natt til fredag livene til nye 24 mennesker i Mexico, hvor presset nå øker på president Felipe Calderon for å få kontroll over situasjonen.
Den siste voldsbølgen rammet like før guvernør- og kommunevalget i tolv delstater i Mexico søndag, og både politikere og samfunnstopper er blitt mål for det som hittil er uidentifiserte gjerningsmenn.
LES OGSÅ:
Politikere drepes
I grensebyen Ciudad Juarez ble det torsdag dumpet et avkappet hode foran huset til Hector Murguia, favoritt til å vinne posten som byens ordfører i valget i delstaten Chihuahua.
Delstatens visestatsadvokat, Sandra Salas, ble skutt og drept onsdag kveld – til tross for at hun var omringet av livvakter. I nabostaten Tamaulipas ble den ledende guvernørkandidaten Rodolfo Torre drept mandag.
Dreper for beskyttelse
Når de kriminelle nå går til målrettede angrep mot politiske ledere, kan også dette være et symptom på hvor involvert den politiske eliten er i de kriminelle nettverkene, tror førsteamanuensis Carlos Flores ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
– I flere tilfeller får de kriminelle lov til å utnevne sjefer i politiet og sikkerhetsstyrkene. Det gir bandene beskyttelse, mens politikerne på den andre siden har store inntekter fra sine allierte i de kriminelle nettverkene, sier Flores.
– De som drepes, kan være offer for konkurrerende politikeres gjenger, tror statsviteren.
Han ser liten grunn til å tro på en løsning i nær framtid.
– Feil strategi
Flores mener president Calderons strategi med å utplassere tusenvis av polititjenestemenn og soldater i de mest konfliktfylte områdene har vært feilslått.
– For stor innsats har blitt rettet mot de kriminelle organisasjonenes laveste nivåer, mens mellom- og topplederne går fri, påpeker Flores.
– De tre siste årene har man sett at brudd på menneskerettighetene får skje uten inngripen, sier Flores.
Et anslag fra den mexicanske avisen La Journada viser at inntekten fra narkohandelen gir Mexico mellom 19 og 29 milliarder doller i året.
Store penger
I den lange kjeden fra produsent til bruker som narkotikaøkonomien består av, er det distribusjonsleddet som tjener de største pengene, sier førsteamanuensis Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo.
– Etter at de store kokainkartellene ble sprengt i Colombia på 90-tallet, har den strategiske plasseringen nær markedet i USA bidratt sterkt til at Mexico har overtatt tyngdepunktet i den transnasjonale kokainhandelen, sier Mexico-eksperten.
– Handelen strekker seg fra Bolivia og Peru, gjennom Mellom-Amerika til USA og resten av verden.
Svake myndigheter
Samtidig har systemet i Mexico gjort det mulig for de kriminelle organisasjonene å vokse seg store. Toleransen mot kritiske røster har vært lav, og de sentrale myndighetene har hatt liten innflytelse over hvordan korrupsjonen har bredt seg utover landet.
De største konsekvensen av denne utviklingen ser man i dag i grenseområdene mot USA, der kampen om de strategisk viktige rutene over til naboen i nord de siste årene har ført til tusener drepte.
I Mexico har mer enn 26.000 mennesker blitt drept siden starten av 2007, som følge av narkotikarelatert vold.