Se også John Edwards' hjemmeside
Etter 18 omganger står senator John Edwards med én seier. Han vant nominasjonsvalget i sin fødestat Sør-Carolina. Men mannen somi øyeblikket ser ut til å bli demokratenes presidentkandidat i november, senator John Kerry, har vunnet 16 av de 18 nominasjonsvalgene.
En nøktern analyse tilsier at Kerry er favoritt, og ikke Edwards.
Kandidatslitasje
For amerikansk presse er det nærmest blitt noe rituelt i å rapportere om nye Kerry-triumfer. Når en så får et overraskende resultat i Wisconsin - Kerry vant med "bare" 5 prosentpoeng, mot de 30-40 som meningsmålingene hadde antydet - så blir det en nyhet.
Endelig får en noe annet å skrive eller snakke om. Men et hederlig nederlag er, uansett hvordan en snur og vender det, et tap. Og etter de umiddelbare kommentarene i går kveld er analysene i dag noe mer edruelige: Kerry vant, Edwards vant ikke.
Uavhengige
Dessuten er primærvalget i Wisconsin, i likhet med mange av de andre, helt spesielt.
Demokratenes nominasjonsprosess i delstaten er helt åpen, så mange republikanere og uavhengige deltok i avstemmingen. Og disse gav i stor grad sin stemme til John Edwards.
Ifølge kommentatorer kan det forklare forskjellene mellom meningsmålinger og valgresultat. Senator John Kerry hever seg over den slags: Han lyder mer og mer som en nominert presidentkandidat, og disse analysene tilsier at demokratiskevelgere vil ha ham.
Senator Edwards snur argumentet. Han sier at i et valg er det de uavhengige som avgjør, og at valget i natt viser at uavhengige velgere foretrekker ham som demkratenes kandidat mot George Bush.
Handel
Det store temaet i Wisconsin, som har mistet 80 000 arbeidsplasser de siste tre årene, var utflagging av arbeidsplasser. Senator John Edwards har hele tiden vært mot NAFTA, det vil si frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico, som får skylden for hundretusenvis av utflaggede arbeidsplasser fra USA til Mexico.
Edwards profitterte på det i Wisconsin. Men John Kerry, som stemte for NAFTA i Senatet for ti år siden, har siden nyansert sitt syn på frihandelsavtaler.
Han vil nå beskytte amerikanske arbeidsplasser ved å stille strengere krav til arbeidsmiljø og miljøvern når amerikanske bedrifter etablerer seg i utlandet. At utenlandske arbeidere er billigere, kompenseres av at usanske arbeidere er mer produktive.
John Kerrys gjentar hyppig sitt hovedargument: Når de konkurrerer på lik linje, er det ingen som kan slå amerikanske arbeidere, for de er de beste i verden!
Proteksjonisme
Syndebukken NAFTA skal etter planen utvides til et all-amerikansk frihandelsmarked, FTAA, Free Trade Area of the Americas, innen utgangen av dette året.
Men mange av de latinamerikanske statene mener den foreløpige avtalen, slik den foreligger, er et rent USA-diktat. Såvel Argentina som Brasil - de to største økonomiene i Sør-Amerika - er svært skeptiske til FTAA.
Hvis demokratene skulle vinne i november og gjøre avtalen enda mer fordelaktig for nordamerikanske lønnsmottakere, vil latinamerikanerne etter alt å dømme avvise hele frihandelsavtalen.
Verdens handelsorganisasjon
Den nyproteksjonistiske populismen i USA lover heller ikke godt for de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, WTO.
Riktignok var det landbruksspørsmål som førte til forhandlingsbrudd i Cancun i fjor høst, mens den aktuelle debatten i USA dreier seg om industriarbeidsplasser.
Men i det store perspektiv dreier det seg om frihandel kontra subsidier og proteksjonisme.
USA går i utakt med seg selv, men siden utflagging av arbeidsplasser fremstilles som upatriotisk i valgkampen, er det markedsliberalere og globaliseringsaktivister som har noe å forklare - og ikke minst forsvare - overfor hundretusner av arbeidstakere som har mistet jobben på grunn
av utflagging.
Og såvel demokrater som republikanere vet at arbeidsledige bare er et annet ord for velgere.
