Men planen, som ble kunngjort torsdag og som er et ledd i
president Alvaro Uribes planlagte offensiv mot væpnede grupper, ble straks fordømt av menneskerettighetsgrupper.
- Ideen er at bøndene får militær opplæring og en rifle,
patruljerer landsbyene sine og om nødvendig går i kamp mot
opprørerne, sa en høytstående offiser.
I løpet av neste år kan det være slike bondepatruljer i 500 byer og landsbyer der det i dag ikke er politi eller militære.
Forsvarsminister Marta Luca Ramrez sa torsdag at bøndene ville være knyttet til hæren, men bo hjemme. De ville velges ut med omhu for å redusere risikoen for overgrep, og de vil motta en liten lønn, under landets minimumslønn.
- Vil føre til mer vold
Menneskerettighetsgrupper advarte mot det nye systemet og sa at det bare vil føre til mer vold.
- Dette vil øke konflikten, utvide krigen, gjøre situasjonen for menneskerettighetene verre og gjøre sivile til militære mål, sa Jorge Rojas i menneskerettsgruppa Codhes.
Han pekte på erfaringen fra Guatemala der militærdiktaturet
opprettet militslandsbyer som senere ble sterkt involvert i
ulovlige drap, massakrer og brenning av hele landsbyer.
Angiver nettverk
Et annet av Uribes omstridte forslag er å opprette et landsomfattende nettverk av en million colombianere som skal være angivere.
I forrige uke innførte han unntakstilstand og varslet
en ekstraskatt for å finansiere en opprustning av de væpnede styrkene.
I sin første erklæring etter at Uribe ble president, anklaget den venstreorienterte FARC-geriljaen Uribe for å ønske total krig. FARC avviste også Uribes forslag om å få FN til å mekle i konflikten.
Mer enn 200.000 mennesker har siden 1964 mistet
livet i borgerkrigen i Colombia.