– Nå må idiotene bestemme seg

Maulana White er regnskapsfører i Finansdepartementet. Hun er stolt over å ha en så viktig stilling, men samtidig sint for at de folkevalgte i Kongressen nå hindrer henne fra å jobbe.

– Nå skulle vi holdt på med september-rapporten om statens inntekter og utgifter. Ingen måned er så viktig som september, fordi det er avslutningen av budsjettåret, og vi gir de folkevalgte og presidenten viktig informasjon om hvordan det står til med ulike deler av landets økonomi, forteller Marlana.

Bor hos foreldrene

Hun har nettopp kommet ned fra talerstolen i en liten park, et steinkast fra Kongressbygningen på Capitol Hill i den amerikanske hovedstaden.

Det sprutregner, men fagforeningen «Den amerikanske føderasjonen for statsansatte» hadde vært føre var og skrevet «regn eller solskinn-de ansattes kamp mot utestenging fortsetter» i invitasjonen. Regnet er nok likevel en hovedårsak til at bare et hundretalls permitterte og fagforeningsansatte møtte opp.

Marlana er alenemor i trettiårene, men bor hos foreldrene slik at hun likevel kan jobbe mye.

– Nå må de der oppe få se å vedta et budsjett, uten noen slags betingelser eller reservasjoner. Jeg har nesten ingen sparepenger å leve for om permitteringen varer lenge, forteller hun, og det gjelder flere av dem NRK møter i Washington.

– Ingen som sulter ennå

– Jeg låner av datteren min som jobber i privat sektor, forteller Diana Overbee, en godt voksen dame fra den statlige Miljøetaten.

Dessuten lar hun noen regninger ligge i tilfelle det skulle ta mange uker før Kongressen blir enige om nytt budsjett, forteller hun. Diana er nøktern.

– Det er ingen av oss her som sulter ennå, sier hun.

– Dere vet jo at lønningene blir etterbetalt?

– Ja, men når da, svarer hun.

Hennes tillit til republikanerne er på et bunnivå. Der er hun på linje med mange. Det er 21 år siden sist gang noen av partiene hadde så liten tillit blant velgerne.

Det er bare de mest prinsipielle liberalistene, de som mener at staten bør være så liten som overhodet mulig, som mener den kampen som republikanerne i Kongressen nå fører er verdt prisen.

Obama er for sta

«Vanlige amerikanere er villige og i stand til å jobbe for Nasjonen. NÅ!», står det på en lysende gul plakat som holdes av en sint mann med både regnkappe og paraply.

Andrew Langrich er jurist i USAs parallell til Utlendingsdirektoratet. Han synes det er hårreisende at de folkevalgte har råd til å sløse med penger og folks arbeidslyst på denne måten.

– Nok er nok, roper den relativt beskjedne flokken i en park like ved hovedscenen for det politiske dramaet som pågår i Washington DC.

De tilhører øvre sjikt av USAs statsansatte, ingen tvil om det. Mange av dem har familie som kan hjelpe, om permitteringen blir langvarig. Men tilliten til det politiske systemet de er satt til å tjene har nådd et bunnivå. Det rammer også presidenten.

– Han er for sta. Det er ikke hans skyld, det som skjer nå. Men han kunne snakket med republikanernes ledere tidligere., mener Diana fra miljøetaten.

– Idiotene på Capitol Hill

–Stem nå, ropes det taktfast.

Det er en klar oppfordring til formannen i Representantenes hus, republikaneren John Boehner, om å ta Senatets forslag til budsjett uten betingelser opp til avstemming. Men Boehner våger ikke, mener de statsansatte. Han vet det kan få flertall, og da får han sine egne mot seg, og ikke bare ultraliberalistene i Tea Party.

I følge CNNs opptelling blant de folkevalgte vil samtlige 200 demokrater i Huset stemme for, pluss 19 republikanere. Det er to mer enn nødvendig for å få budsjettet vedtatt. Og blir det vedtatt uten noe til gjengjeld, så har alt vært forgjeves for dem som hadde håpet å gi Obamas vedtatte helseforsikringsreform et drepende nådeskudd.

– Vi klarer oss. Det blir verre for Boehner, ler Glenda og Steve under paraplyene.

De er permitterte fra Finansdepartementets skatteavdeling.

– Jobbene våre er sikrere enn banken, vi må bare holde ut til idiotene på Capitol Hill skjønner at de må gi seg.