Hopp til innhold

Vil snakke med Taliban selv om de prøvde å drepe henne

Shukria Barakzai flyktet på dramatisk vis fra Afghanistan da Taliban tok makten. Hun er blitt forsøkt drept av en av gruppas selvmordsbombere. Likevel vil hun ikke at verdenssamfunnet skal isolere de nye herskerne i Kabul.

Shukria Barakzai på et valgkamp-arrangement i Kabul.

FRITTALENDE: Shukria Barakzai representerte velgere i Kabul i flere år i det afghanske parlamentet.

Foto: TOMAS MUNITA / AP

Barakzai er en av de mest gjenkjennelige kvinnelige politiske lederne i Afghanistan. Hun kunne knapt gå i Kabuls gater uten å bli stanset av folk. Og, hun brukte store deler av tiden i rampelyset på å kritisere Taliban og krigsherrene som var valgt inn i parlamentet med henne.

Derfor var hun alltid omringet av livvakter, og ble kjørt rundt i skuddsikker bil. Den reddet henne da hun ble angrepet av en Taliban-selvmordsbomber som sprengte seg rett ved bilen hennes i 2014.

Ble utsatt for selvmordsangrep

ATTENTAT: Slik så den skuddsikre bilen til Shukria Barakzai ut etter at en selvmordsbomber sendt fra Taliban sprengte seg selv rett ved.

Foto: Rahmat Gul / Ap

– Jeg glemmer aldri den øredøvende eksplosjonen. Jeg tenker fortsatt på de tre uskyldige menneskene som ble drept utenfor bilen min, sier aktivisten til NRK på Skype.

Dramatisk flukt

Hun er en av over 100.000 afghanere som er evakuert ut av Afghanistan de siste ukene. Fembarnsmoren ble selv vitne til kaoset ved flyplassen i Kabul etter meldingene om at Taliban hadde inntatt byen søndag 15. august.

– Jeg klarte med et nødskrik å skaffe to billetter til Tyrkia for mannen min og meg selv, forteller hun.

Lettet gikk de om bord i flyet til Istanbul. Men lite visste de om hva som ventet dem. Ut av flyvinduet så Barakzai folkehavet som stormet ut på rullebanen.

Kaos Kabul flyplass

STORMET FLYPLASSEN: Slik så det ut da nesten 10.000 mennesker stormet ut på rullebanen på Kabul flyplass i et forsøk på å komme seg om bord i et fly.

Foto: AFP

– Folk klatret inn på flyet fra alle kanter. Til slutt satt folk oppå hverandre i midtgangen. Det var plass til 350 passasjerer, men det var 600 mennesker om bord. Det var et uvirkelig syn.

Kapteinen nektet å ta av med det overfylte flyet. Flere av passasjerene var i tillegg bevæpnet. Piloten bestemte seg for å slå av motoren og lysene, og forlate flyet.

Om bord var også flere andre profilerte afghanere, Taliban-kritikere, ministre, aktivister og journalister. I 35 varmegrader ble 600 mennesker sittende i flyet i bekmørke, uten luftanlegget på.

– Det var forferdelig klaustrofobisk. Vi kunne knapt puste der inne. Men vi turte heller ikke å forlate flyet av frykt for Taliban.

Taliban-kriger utenfor flyplassen i Kabul

SPESIALSTYRKER: Talibans spesialsoldater kontrollerer Kabul flyplass.

Foto: Khwaja Tawfiq Sediqi / AP

Jaktet på av Taliban

Etter sju timer skjønte folk at flyet ville bli stående på bakken. Barakzai og mannen snek seg ut av flyplassen og gikk i dekning de påfølgende dagene.

– Jeg var i kontakt med britiske parlamentarikere som jobbet på spreng med å få britiske soldater til å evakuere oss ut, forteller hun.

I mellomtiden måtte Taliban-kritikeren holde seg i skjul for Taliban, som hun sier jaktet på henne.

– Vennene mine fortalte meg at de hadde vært innom huset mitt. Vi sov forskjellige steder hver natt. Jeg skjønte etter hvert at de sporet meg elektronisk. De dukket nemlig opp rett ved det siste skjulestedet vårt. Jeg så gjennom et lite vindu hvordan Taliban-krigere gikk inn i nabohuset. De var bare meter fra meg.

Etter å ha lekt katt og mus med Taliban i fem dager, kom omsider gladmeldingen fra Storbritannia: Eks-politikeren og mannen skulle hentes utenfor flyplassen og flys ut i et britisk militærfly.

– Vi er trygge nå, takket være innsatsen til mine parlamentariker-kolleger her i London, men jeg har veldig mye familie igjen i Kabul. De er i en ekstremt farlig situasjon.

Kaller presidenten forræder

Fra tryggheten i Storbritannia har den frittalende eks-politikeren reflektert mye over hvorfor alt gikk galt – hvorfor systemet hun var med på å bygge sten for sten, gjennom 20 år, kollapset som et korthus.

– Vi ble styrt av en mafia. Vi hadde elendige ledere. De var så omtåket av makten sin at de mistet fullstendig kontakt med folket og deres behov. Dette ble utnyttet av Taliban, sier hun.

Shukria Barakzai Afghanistans tidl. ambassadør til Norge

AMBASSADØR: Shukria Barakzai i ambassadørstolen i Oslo. Nå har hun lite til overs for presidenten som ga henne ambassadørjobben.

Foto: Tor Stenersen / Aftenposten

Aktivisten klandrer president Ashraf Ghani for kaoset i Kabul.

– Hvorfor rømte han? Han hevdet at han dro for å spare folket sitt for flere lidelser. Tror han virkelig vi kjøper det tøvet? Hvis han virkelig følte at han ikke kunne holde landet samlet så kunne han tatt kontakt med FN og sagt at han vil gå av. Da han hadde i det minste spart afghanere for store lidelser.

Mange afghanere ser på ekspresidenten som en forræder. Er du enig i det?

– Ja.

49-åringen ble i utnevnt til Afghanistan-ambassadør i Norge i 2016. Hun flyttet til Oslo sammen med sine da fire barn. Kontrasten kunne knapt vært større mellom farlige Kabul, og fredelige Bygdøy hvor hun bosatte seg i en enebolig like ved Huk. Borte var sikkerhetsvaktene og alle tiltakene som var iverksatt for å sikre livet hennes.

Shukria Barakzai på skolen til barna sine i Oslo

LIVET I Norge: Her henter Shukria Barakzai barna sine på skolen i Oslo, hvor hun levde uten livvakter.

Foto: Tor Stenersen / Aftenposten

Du ble utnevnt til ambassadør av den samme presidenten du i dag refser. Mange vil si at du var en del av det systemet du kritiserer?

– Jeg ble utnevnt til ambassadør fordi presidenten visste at han ikke klarte å beskytte meg i Kabul etter selvmordsangrepet. Dessuten tjente ikke jeg presidenten, men folket mitt. Jeg forsøkte å representere norsk-afghanere etter beste evne, og styrket forholdet mellom Norge og Afghanistan. Er det feil, spør eks-ambassadøren.

Kritiserer USA

Kvinnesaksforkjemperen mener USA har kastet det afghanske folket under bussen, og servert Afghanistan på et fat til Taliban.

– Jeg klandrer hele den vestlige verden som ga Taliban en form for anerkjennelse da de begynte å forhandle med dem i Qatar. Resultatet av 20 år med afghansk og internasjonal innsats, trillioner av dollar og menneskelige lidelser ble kastet på båten. Man erstattet Taliban med Taliban. Hvordan kan USA rettferdiggjøre det?

USAs spesialutsending til Afghanistan Zalmay Khalilzad og Abdul Ghani Barada fra Taliban tar hverandre i hånda etter å ha signert en avtale som kan bety starten av fred i landet i Doha, Qatar, 29. februar 2020.

MØRK DAG: Barakzai sier USA serverte Afghanistan til Taliban etter at de inngikk fredsavtale med grupperingen i 2020.

Foto: Ibrahem Alomari / Reuters

Taliban sier de har skapt ro og orden, og lover å få på plass en inkluderende overgangsregjering med etniske og religiøse minoriteter representert. Tror du ikke på disse lovnadene?

– Nei, jeg stoler ikke på Taliban. De sier én ting til internasjonale medier fordi de er desperate etter å bli anerkjent av det verden. Så kommuniserer de noe annet til lokale medier. Og så gjør de noe helt annet igjen i praksis. Det er langt mellom ord og handling.

– Still krav til Taliban

Mistilliten til tross, mener Barakzai at Taliban ikke må plasseres i fryseboksen av det internasjonale samfunnet, slik de ble på 1990-tallet. Da var Afghanistan en pariastat, mener hun, et land ingen anerkjente og ønsket å ha noe med å gjøre.

Mangel på utvikling og u-hjelp førte til enorme sivile lidelser. Isolasjonen førte blant annet til at Afghanistan ble et arnested for internasjonal terror. Ekstremister fra hele verden strømmet til. Barakzai frykter at det samme kan skje igjen.

– Jeg er en realist. Vi kan like det eller hate det, men faktum er at Taliban sitter med makten nå. Vi kan enten snakke med dem og ansvarliggjøre dem ved å stille krav. Eller, vi kan fortsette å kritisere dem. Men hva fører kritikk til egentlig? Ingenting, sier feministen før hun fortsetter.

– Vestlige land må bruke Talibans behov for anerkjennelse for alt det er verdt, og kreve at de respekterer blant annet grunnleggende menneskerettigheter.

Afghanske kvinner demonstrerer i Kabul

PROTESTERER: Kvinner i Kabul demonstrerer like ved presidentpalasset. De krever at Taliban ikke tar fra dem rettigheter.

Foto: Wali Sabawoon / AP

Hun er overbevist om at kvinnene i Afghanistan ikke kommer til å gi slipp på rettighetene de har vunnet de siste 20 årene.

– Taliban overtar et helt annet land. Jeg tror ikke kvinner vil finne seg i å bli nektet muligheten til utdanning eller jobb. De vil nok ikke være like høylytte som før, men jeg er overbevist om at de vil stå på kravene sine.

– Tror du at du kommer til å returnere til Afghanistan?

– Det er kun kroppen min som er i Europa. Tankene mine og sjelen min er igjen i Afghanistan. Om jeg får den minste forsikringen fra Taliban om at de ikke vil skade meg eller familien min, så setter jeg meg på neste fly til Kabul.

SISTE NYTT

Siste nytt