Vil opprette parti for å slå sammen Palestina og Israel

Mens seremonien fant sted foran Det hvite hus 15. september, skjøt militante palestinerne raketter mot israelske byer, for å minne om at det er palestinerne Israel er i konflikt med.

«Har vi undertegnet fredsavtale med de rette folkene?» spurte Haaretz-kommentator Anshel Pfeffer dagen etter at Israels statsminister smilende poserte med utenriksministerne fra De Forenede Arabiske Emirater og Bahrain.

Saudi-Arabias plan

Den palestinske juristen Diana Buttu ble trist av å se på seremonien.

I 2002 la Saudi-Arabia et fredsforslag på bordet. Mot at Israel trakk seg tilbake fra okkuperte områder skulle landet få diplomatiske bånd med alle araberlandene.

Israel svarte aldri på invitasjonen, men med høstens avtale kan 2002-planen synes død.

– Jeg tenkte på hvor annerledes dette kunne ha vært. Vi kunne faktisk ha sett en ekte fredsavtale med alle landene i den arabiske verden. Alt som skulle til var at Israel avsluttet sin militære okkupasjon og sin kolonialisering, sier Diana Buttu til NRK.

Hun var rådgiver for PLOs forhandlingsteam mellom 2000 til 2005 og for president Mahmoud Abbas. Nå underviser hun i forhandlingsteknikk og folkerett ved Harvard University i USA, og er også kommentator og skribent.

– De palestinske lederskapet har fulgt samme oppskrift i et kvart århundre. De følger Oslo-sporet. Men husk at Oslo-avtalen ikke var noen fredsavtale, men begynnelsen på en lang prosess som har feilet. Grunnen er at vi har en enveis-okkupasjon av palestinsk land og ikke motsatt.

Buttu mener det palestinske lederskapet nå må legge vekt på å stille Israel til ansvar for brudd på Folkeretten. Men mye annet må også falle på plass. Palestinerne trenger både demokratiske valg og et nytt lederskap.

Da Oslo avtalen var 25 år, skrev Diana Buttu at hun angret på at hun involverte seg i forhandlingene. Å forhandle med sin okkupant, er som å be et gissel forhandle med sin gisseltaker, mener hun.

• Les også: Et diplomatisk jordskjelv i Midtøsten
• Les også: Den israelsk-palestinske konflikten
• Les også: Abbas: Palestinerne kutter alle bånd til Israel og USA

– FN skapte problemet, ikke vi

Israel, og ikke minst en president Donald Trump i valgkampmodus, håper at flere araberland skal inngå avtaler med Israel.

– Bør Saudi Arabias fredsplan fra 2002 finnes frem igjen slik at palestinernes sak også nevnes?

– Problemets kjerne handler ikke om fred eller ikke i regionen, men at en kolonisering pågår. Hvert år lanserer en stat som ønsker å være «fredsmekler» en ny plan. Men spørsmålet er og blir hvordan vi avslutter annekteringen og utbyggingen av bosetter-kolonier, sier Mariam Barghouti, som skriver for The Guardian, New York Times og Al Jazeera.

Palestinerne sliter med et lederskap som er aldrende og upopulært. Siden 2007 har palestinerne vært splittet mellom islamistiske Hamas som kontrollerer Gaza, og Fatah som regjerer Vestbredden. Det vil si landområdene mellom israelske bosettinger, kontrollposter og bosetterveier.

At palestinerne ikke har noe samlet lederskap og bestemte seg for å boikotte Trump og Kushners fredsplan skader dem, mener Bahareins utenriksminister. Han ba palestinerne om å være mer konstruktive.

– Hvilke kort har palestinerne å spille ut nå?

– Vel, verden bør slutte å spørre palestinere om hva vi kan gjøre. Både britene og FN støttet opprettelsen av en israelsk stat. De skapte problemet og de må ta ansvaret for å løse det, sier Barghouti til NRK.

Hun mener det internasjonale samfunnet må stå ved FN-resolusjoner og respektere folkeretten.

Glem Europa

Journalisten Mohammed Shehada fra Gaza, mener at et slitent og desillusjonert palestinsk lederskap har gjort feil i å satse på støtte fra europeiske regjeringer. De burde heller drevet lobbyvirksomhet i arabiske hovedsteder. Diana Buttu er helt enig.

– Europeerne kommer uansett ikke til å presse Israel. Vi må bruke tid på våre naturlige allierte i den arabiske verden, i den muslimske verden og hos utviklingsland.

Alle som besøker Vestbredden og ser det store antallet israelske bosettinger som deler opp landet, spør seg om hvor den palestinske staten egentlig skal være. Europeiske ledere snakker fremdeles håpefullt om en tostatsløsning.

– Vi må bli kvitt forestillingen om en tostatsløsning. Det er som å tro på julenissen eller tannfeen. Vi må snakke om den faktiske realiteten på bakken nå. Vi lever i apartheid, sier Buttu.

Et flertall på 61 prosent av palestinerne tror ikke lenger på en tostatsløsning, på grunn av de stadige utvidelsene av bosettingene, ifølge meningsmålingsinstituttet Palestinian Center for Policy and Survey Research (PSR). Derimot snakket stadig flere om en enstatsløsning. Med mer enn 600.000 bosettere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem har toget for en palestinsk stat gått, mener de.

• Les også: – Drømmen om en palestinsk stat er død
• Les også: John Kerrys historiske Israel-kritikk
• Les også: Israelsk byggeboom på Vestbredden

Vil bli politisk parti

En felles stat er snart det eneste alternativet, mener Buttu, som er aktiv i bevegelsen «One democratic state movement» som jobber for en felles stat for begge folk.

– Vi er veldig aktive. Både palestinere og israelere er med. Bevegelsen vår vil etter hvert bli til et politisk parti.

Nye meningsmålinger viser at stadig flere støtter en enstatsløsning fremfor en tostatsløsning. Støtten vokser særlig blant de unge.

Men en enstatsløsning, kalt ODS (One Democratic State), der palestineren krever like rettigheter, statsborgerskap og stemmerett står som et mareritt for israelske ledere og israelere flest. Men også palestinere er skeptiske, fordi de ikke har lyst til å leve med israelerne.

Nye valg?

Verden har mange nyere konflikter å forholde seg til og er gått lei det evige palestinske problemet. Blant annet skjøv Syria-krigen og IS palestinerens sak bort. Å forholde seg til et splittet og rivaliserende lederskap har minsket interessen for palestinerne.

Norge, som leder den internasjonale giverlandsgruppen for palestinerne, har i flere år merket givertretthet.

Da avtalen mellom Israel og de to Gulf-landene ble signert, var palestinerne til stede bare som elefanten i rommet. Det har fått Fatah og Hamas til å tenke nytt. Nå er de to rivaliserende fraksjonene enige om å holde valg, for første gang på 14 år.

Palestinerne trenger å holde egne valg for å kunne påvirke egen fremtid, mener Buttu. Men hun er likevel pessimist. Hun er redd det ikke blir noe av valget denne gangen heller, blant annet fordi palestinske politikere ikke har personlig interesse av valg.

Palestinernes president Mahmoud Abbas er 84 år gammel og ingen vet hvem som skal overta etter ham. Uansett er alle kandidatene i 70-årene.

– Er det på tid med en ny generasjon politikere?

– Ja, vi trenger virkelig nytt blod. Vi trenger nye tanker og ideer. 75 prosent av palestinerne er under 35 år. Om du ble født etter 1989 har du aldri hatt muligheten for å stemme i et palestinsk valg.

Vold fungerer ...

Å overse palestinerne vil få konsekvensen og kan slå tilbake som en bumerang, mener Buttu.

I 1987 og i 2000 tok palestinerne til gatene og startet voldelige opprør i frustrasjon over Israels okkupajson, det siste med selvmordsbombere som våpen. Hver blodige intifada endte med fredsforhandlinger.

– Så vold fungerer på et vis?

– Ja. Men jeg støtter ikke et nytt voldelig opprør. Men det må være uro. Vi kan ikke sitte stille å se på okkupasjonen. Da Sør-Afrika administrerte sitt apartheidsystem, innførte verden sanksjoner, sluttet å kjøpe varer og gav sørafrikanere reiserestriksjoner. Også israelerne må merke at det har en pris å okkupere et annen folk, sier Diana Buttu.