Vil ikke utvide ICC-domstolen

Gahr Støre er i dag på en stor revisjonskonferanse i Ugandas hovudstad Kampala. FNs generalsekretær Ban Ki-moon åpnet revisjonskonferansen for den åtte år gamle domstolen med å appellere til økt internasjonal oppslutning.

I to uker skal vedtektene for institusjonen gjennomgås og evalueres i Ugandas hovedstad.

– Domstolen ikke moden nok

Et sentralt tema vil bli om domstolen skal utvide sitt mandat fra å dømme i krigsforbrytelser til også å kriminalisere den part som starter angrepskrig. En slik utvikling mener derimot Støre at domstolen ennå ikke er moden for.

Siden 2002 har uavhengige, Haag-baserte ICC vært en spydspiss i arbeidet med å retteføre og straffe folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Diskusjonen om den også skal dømme parter som starter angrepskrig har pågått lenge.

– Nyttig debatt

– Fra norsk side mener vi det er viktig å være varsomme med å laste denne båten for full. Det betyr ikke at Norge er imot dette, men at vi mener det bør tas stykkevis, sier Støre på telefon til NTB fra Kampala.

I alt 111 land har til nå stilt seg bak domstolens virke, mens store land som Kina, USA og Russland ikke er det. Ved medlemskap kan disse landene risikere at egne ledere, både politiske og militære, kan bli straffeforfulgt på grunn av landenes militære operasjoner.

– Slik jeg ser det, vil det bli en nyttig debatt om dette her nå, men det vil ikke bli noen enighet om å utvide arbeidsområdet, sier Støre.

Problematisk straffrihet

Støre pekte spesielt på problemet med at personer i mange situasjoner unngår straffereaksjoner etter å ha gjennomført forbrytelser mot menneskeheten.

– Mange sier at kampen mot straffefrihet kan vanskeliggjøre kampen for fred fordi politiske ledere ikke vil medvirke til fredelige løsninger dersom de selv står i fare for å bli straffeforfulgt. Det mener jeg er et falskt dilemma. De må arbeide både mot straffefrihet og for fred, sier utenriksministeren.

Støre mener ICC ved sin eksistens kan ha en forebyggende effekt fordi både enkeltpersoner, væpnede styrker og domstoler i mange land vet at de kan bli retteført av den overnasjonale domstolen.