Vil ikke forhandle om norsk gissel

Myndighetene på Filippinene vil ikke gå i forhandlinger med Abu Sayyaf-geriljaen om løslatelse av Kjartan Sekkingstad og tre andre som er tatt til fange.

Militæret i Filippinene om gisselsituasjonen

Mener videoen viser at gislene er ved god helse.

– Vi kan ikke forhandle med dem som har utført denne forbrytelsen, sier oberst Restituto Padilla i det filippinske hæren i dag.

Gisler

Abu Sayyaf-geriljaen publiserte tirsdag et bilde og en video med blant andre det norske gisselet Kjartan Sekkingstad.

Foto: Skjermdump fra Twitter

Han kommer med uttalelsene dagen etter at Abu Sayyaf-geriljaen publiserte en video og et bilde av de fire gislene som ble bortført natt til tirsdag 22. september.

Obersten understreker at gislenes sikkerhet et det viktigste for myndighetene.

– Det positive vi kan få ut av denne videoen er at de bortførte ser ut til å være ved god helse, sier Padilla.

Vil fortsette å angripe

Samtidig sier generalen som leder kampen mot Abu Sayyaf-geriljaen at hæren vil fortsette kampen til tross for gislene som holdes.

– Mandatet vårt er å prøve å ta fiender av staten, sier brigadegeneral Alan Arrojado til nyhetsbyrået Ap.

Arrojado leder har i flere måneder ledet hærens operasjoner mot Abu Sayyaf i Sulu-provinsen, en hovedsakelig islamsk region rundt 950 kilometer sør for hovedstaden Manila.

Ba om hjelp til å bli satt fri

56 år gamle Sekkingstad retter i videoen en innstendig bønn til eieren av Oceanview Marina på øya Samal sør på Filippinene, der han jobbet da han ble bortført sammen med de to canadierne John Ridsdel og Robert Hall, samt Halls filippinske kjæreste Marites Flor, natt til 22. september.

Videoen ble lagt ut på Youtube tirsdag, noen timer etter at et islamistisk nettsted hadde publisert flere bilder av gisseltakerne og fangene deres.

Bildene viste også svarte flagg med teksten «Det er ingen annen gud enn Gud og Muhammed er Guds budbringer», med profetens runde segl under.

Abu Sayyaf har benyttet det samme flagget gjentatte ganger tidligere, og det samme har opprørere i ekstremistgruppen IS og terrornettverket Al Qaida.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt