Vil ha strengere regler for frakt av plasten som har havnet i denne fisken

– Dette er trolig den verste strandforurensningen i vår historie, sa sjefen for den marine miljøvernmyndigheten i Sri Lanka, Dharshani Lahandapura da katastrofen var et faktum.

Brannen i Singapore-registrerte «X-Press Pearl» varte i en uke i mai i år. Konteinerskipet hadde 278 tonn bunkersolje og 50 tonn diesel om bord. Men det var ikke bare det som bekymret.

Store mengder plast i sjøen

Skipet hadde også 87 konteinere med små plastkuler om bord. Plastpellets er råmateriale som brukes til å lage andre plastprodukter. De små perlene kan minne som slike barn bruker når de skal lage ulike mønstre og figurer.

Et utslipp på 100 kilo vil gi nær 5 millioner pellets i havet. Her hadde 11.000 tonn pellets havnet i sjøen, ifølge en rapport Sri Lanka har sendt til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Ifølge en FN-rapport fra i sommer dreide det seg om 1.680 tonn pellets. Uansett er det liten tvil om at lasten fra det sunkne skipet vil fortsette å forurense området i generasjoner.

• Les IMO-rapporten her: Sri Lankas rapport til IMO

Soldater fra landets marine, utstyrt med vernedrakter og bulldosere, ble beordret ut for å samle opp millioner av plastpellets, tilgriset med brent olje og andre kjemikalier.

Plastkulene traff land på Negombo-stranden, 40 kilometer nord for Colombo. Stranden er populær blant turister, og området utenfor benyttes også flittig av fiskere. Nå ble den sperret av.

Sist uke, mange måneder etter ulykken, erklærte landets myndigheter at de har samlet opp 1200 tonn pellets fra strendene. Ingen vet hvor mye som har forsvunnet ut i havet.

– Umulig å få ryddet opp

– Plastpellets er noe av det verre å få miste over bord, for det er helt umulig å få ryddet opp i etterkant, sier Nicolay Moe som er seniorrådgiver i Oslofjordens friluftsråd. Han har solid erfaring med å prøve å renske opp når de små plastbitene har drevet i land.

I februar 2020 mistet et konteinerskip noe av lasten sin på grensa mellom Danmark og Tyskland. Plasten fløt med havstrømmene til svenskekysten, inn Oslofjorden og ned mot Sørlandskysten.

• Les også: Kystverket: – Vil aldri få plukket opp alle kulene

Oslofjorden Friluftsråd koordinerte opprydningsarbeidet og Moe forteller at aksjonen pågår fremdeles, 1,5 år etter at ulykken skjedde.

Det er cirka 48.000 plastpellets på en kilo, så det er et krevende arbeid å få tak i små bitene. Plasten kan reise langt når den havner i vannet. Etter et forlis utenfor sørafrikanske Durban i 2018 ble det funnet pellets fra forliset 4000 kilometer unna ett år senere, skriver australske 9News. To år senere hadde den nådd kysten av Australia.

Stor kilde til mikroplast i havet

Ingen vet akkurat hvor mye plastpellets som fraktes rundt på båter og skip. Men seksjonssjef internasjonalt miljø i Sjøfartsdirektoratet, Lars Christian Espenes, sier til NRK at opptil 250 millioner konteinere i året blir fraktet sjøveien.

– Dessverre havner mellom 500 og 1500 konteinere på sjøen hvert år.

Noen av disse har altså inneholdt plastpellets som i dag ikke blir regnet som farlig last.

– Men de er en av de største kildene til mikroplast i havet og utslippene er veldig store. Så lenge plastpellets ikke er klassifisert som skadelig for miljøet, er ikke kravene til frakt så strenge som de ellers ville vært, sier han.

Med en ny klassifisering ville det blant annet kommet krav til hvor på skipet konteinerne kan plasseres. Da kommer også krav om at innpakningen av plastperlene må være mer solid.

Espenes mener det ville ha en god forebyggende effekt.

Også Norge vil ha strengere krav

Espenes sier norske myndigheter støtter forslaget fra Sri Lanka. Men det kan ta mer enn to år å få gjennomført et vedtak om å klassifisere pelleten som farlig for miljøet.

Derfor jobber Sjøfartsdirektoratet nå med å be IMO sende ut en oppfordring om at slik last skal behandles som farlig gods og klassifiseres som farlig på lik linje med giftige kjemikalier.

Men heller ikke det er gjort i en fei. IMOs underkomité som jobber med frakt og konteinere skal møtes først i september neste år.

– Det er viktig å få plass et robust regelverk. Vi jobber også med regler for sporing av konteinere slik at man kan finne dem igjen når de er gått tapt, sier Espenes.

Han innrømmer at det ikke går fort, men sier at hvis man først har fått til noe i IMO, er det noe man da har et globalt gjennomslag for.