Sikkerhetsrådet besluttet i 1993 å opprette Haag-tribunalet for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. I 1994 ble det opprettet et liknende tribunal for Rwanda. Sikkerhetsrådet planlegger i tillegg tribunaler for Kambodsja, Kosovo, Sierrra Leone og Øst-Timor.
Folkemord i 1992
Senest på mandag måtte tre bosnisk-serbiske leirkommandanter møte for retten i krigsforbryterdomstolen i Haag, tiltalt for å ha drept, voldtatt og torturert hundrevis av muslimer og kroater under krigen i Bosnia. De er dermed tiltalt for å ha tatt del i serbernes kampanje for å skape en etnisk ren bosnisk-serbisk stat.
Alle tre sa seg uskyldig i anklagene. Den ene som er tiltalt var kommandant i den beryktede Keraterm-leiren ved Prijedor i det nordvestlige Bosnia i 1992, der over 7000 muslimer, kroater og andre ikke-serbere skal ha blitt holdt som fanger. Kommandanten er tiltalt for folkemord, krigsforbrytelser og brudd på reglene om krigføring i folkeretten. Han ble arrestert i fjor av britiske SFOR-styrker og sendt til Haag. De to andre tiltalte, som skal ha ledet vaktskiftene i leiren, er anklaget for krigsforbrytelser og brudd på reglene om krigføring.
Biljana Plavsic (Foto: EBU)
Tidligere president i den serbiske delen av Bosnia, Biljana Plavsic, overga seg til krigsforbryterdomstolen i januar og erklærte seg også ikke skyldig i tiltalen for folkemord og andre krigsforbrytelser.
Da borgermesteren av den bosniske byen Samac i forrige uke overgav seg til krigsforbryterdomstolen i Haag frivillig, var dette den første gangen en jugoslavisk statsborger gjorde det. Borgermesteren, som var overbevist om sin uskyld, var også tiltalt for å være en av mennene bak den etniske rensingen.
Ettersøkt og tiltalt (Foto: EBU)
Most wanted
Domstolen i Haag sa at de håpet dette var begynnelsen på en utvikling som vil føre til at de store krigsforbryterene havner hos domstolen. På forbryterlisten til FNs sjefaktor Carla del Ponte, under "most wanted", står det i hvert fall tre navn: serbernes hærsjef i Bosnia, general Ratko Mladic, den tidligere bosnia-serbiske lederen, Radovan Karadzic, og ikke minst tidligere president Slobodan Milosevic.
Et ublidt møte i Beograd mellom Carla Del Ponte og Vojislav Kostunica (Foto: EBU)
Nekter å utlevere
Det nye, mer reformvennlige styret i Beograd under president Vojislav Kostunica, er sterkt presset av andre land til å samarbeide med Haag-domstolen, men presidenten nekter å utlevere Milosevic. Blant annet har USA truet Jugoslavia med økonomiske sanksjoner hvis myndighetene ikke viser tegn til samarbeidsvilje innen utgangen av mars. Lenge avviste president Kostunica å møte Haags utsending Carla Del Ponte, men da han endelig gjorde det, etter sterkt internasjonalt press, sa han at domstolen var partisk mot serbere, at den misbrukte sitt mandat og understreket at den gir verden et inntrykk av kollektiv skyld for det serbiske folk. I stedet etterlyste han tiltak mot det han mente var NATOs krigsforbrytelser under Kosovokrigen. Møtet var ikke spesielt vennlig, og da det var over hastet Del Ponte bort fra regjeringskvartalet i Beograd uten å ville gi en eneste kommentar på hva som hadde blitt sagt eller diskutert.
Kostunica mener imidlertid at den tidligere presidenten skal arresteres, stilles for retten i Serbia og tiltales for krigsforbrytelser, korrupsjon og maktmisbruk. Det har kommet siganler fra FN om at det kan bli mulig å arrangere en del-rettsak i Serbia, så lenge Haags dommere leder rettsaken. Men partene har foreløpig ikke blitt enige.
Tilhengere og motstandere
Milosevic har uten tvil bred støtte blant det serbiske folk. Hjemmet hans har i den senere tiden blitt blokkert av tilhengere som vil beskytte ham mot politiet og en arrestasjon.
En ny undersøkelse viser imidlertid at det er et flertall av serberne som ønsker at Milosevic skal utleveres til krigsforbryterdomstolen i Haag. 46 prosent av de spurte mener at Milosevic bør utleveres, mens 32 prosent er imot en utlevering. Deler av de spurte som er imot en utlevering, mener imidlertid at Milosevic bør siktes for misgjerninger i Serbia. 22 prosent svarte at de ikke hadde noen mening om utelvering av eks-presidenten.