NRK Meny
Normal

Israelske tostats-løsninger på tvers av verdenssamfunnet

Fredag går palestinerne til Sikkerhetsrådet med sitt krav om medlemsskap FN. Samtidig har israelske politikere helt andre visjoner for hvordan en eventuell løsning på konflikten kan se ut.

Montasje med Benjamin Netanyahu og Vestbredden

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er i New York under FNs hovedforsamling. Samtidig er situasjonen spent på Vestbredden der israelske soldater og steinkastende palestinske ungdommer støtte sammen ved en veisperring ved Qalandiya onsdag.

Foto: AFP

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har truet palestinerne med sanksjoner dersom de tar kravet om annerkjennelse inn for FNs sikkerhetsråd.

Andreas Indregard

- Jeg tror det er små sjanser for at Israel vil ha evnen eller viljen til å trekke ut betydelige mengder av bosettere fra Vestbredden, sier Andreas Indregard.

Foto: NRK

– Det israelerne frykter er at palestinerne ønsker å påtvinge dem en løsning utenfra, uten å ta hensyn til israelske interesser, sier analytiker ved International Crisis Group, Andreas Indregard, til NRK.

Indregard har arbeidet i Israel og på Vestbredden i fem år, blant annet som kontingentsjef for det norske bidraget til Temporary International Presence in Hebron (TIPH).

Saken fortsetter under video.

Video NRKs korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen fra Jerusalem

NRKs Jerusalem-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen om palestinernes FN-søknad. Direkte på Morgennytt 23.09.

Tre israelske scenarier

Han skisserer opp tre forskjellige scenarier for hvordan israelerne ser for seg utviklingen i konflikten med palestinerne.

Felles for scenariene er at de peker mot helt andre løsninger enn det som verdenssamfunnet har sett for seg, men en palestinsk stat innenfor grensene fra 1967, med visse justeringer forhandlet frem av partene.

  1. – En god del av det israelske samfunnet er mot en palestinsk stat, punktum. Det dreier seg primært om hele bosetnings-bevegelsen, men også Likud-partiet til statsminister Benjamin Netanyahu har programfestet at de er i mot en palestinsk stat.
  2. – Et annet segment av det israelske samfunnet ser for seg en annen type løsning enn det verdenssamfunnet jobber mot. De ser for seg en mye mindre palestinsk stat, en annen type ordning der det ikke er en fullverdig stat, men har en viss autonomi.
  3. – Den mest radikale løsningen, som har fått mest støtte de siste årene, er den visjonen som vil trekke om hele kartet slik at endel av de arabiske områdene inne i Israel ender opp på palestinsk side.

– Anses som femtekolonne

Rundt 1,3 millioner, eller i underkant av 20 prosent, av den israelske befolkningen er arabere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Israelske arabere demonstrerer

Israelske arabere viftet med palestinske flagg da de tirsdag demonstrerte for en palestinsk stat utenfor den amerikanske ambassaden i Tel Aviv.

Foto: AMIR COHEN / Reuters

Forholdet mellom de israelsk araberne og det jødiske flertallet er blitt stadig dårligere det siste tiåret.

– Det israelerne har som ankepunkt mot de israelske araberne er at de hyppigere og hyppigere støtter det Israel oppfatter som sine motstandere, blant annet under krigen med støtte til Hizbollah i Libanon i 2006 og med støtte til Hamas i Gaza for to år siden, sier Andreas Indregard til NRK.

Nettopp at forholdet er blitt dårligere blir utnyttet av den israelske høyresiden.

– Man ser og frykter at araberne utgjør en femtekolonne innad i Israel. Dette blir oftere og oftere pekt på av høyreorienterte politikere i Israel, sier Andreas Indregard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demonstrasjon i Ramallah

Tusenvis demostrerte i Ramallah på Vestbredden onsdag i støtte for en palestinsk stat.

Foto: ABBAS MOMANI / Afp

Bor nord-øst i Israel

Den arabiske befolkningen i Israel er først og fremst konsentrert nord-øst i landet, opp mot grensen til Libanon og i områdene vest for Genesaretsjøen.

I disse områdene er de israelske araberne i flertall, tildels i overveldende flertall.

Samtidig er det også et område sør for Vestbredden ned mot Negev-ørkenen som har betydelige arabiske innslag.

- Har spilt på frykt

Avigdor Lieberman

Israels utenriksminister Avigdor Lieberman i FNs hovedforsamling onsdag.

Foto: STAN HONDA / Afp

Den radikale løsningen med å flytte grensene på en mulig palestinsk stat slik at den også inkorporerer de israelske araberne fremmes av utenriksminister Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu.

Partiet Yisrael Beiteinu ble det tredje største ved siste valg i Israel i 2009, større enn Arbeiderpartiet.

De har 15 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset, og er et av de tre partiene som inngår i den regjerende koalisasjonen.

– De har i stor grad bygget seg opp ved å spille på denne frykten i den israelske befolkningen og sende veldig fientlige signaler til de israelske araberne, sier analytiker ved International Crisis Group, Andreas Indregard, til NRK.

Oppgradert status i FN

Når det gjelder det pågående dramaet ved FNs hovedkvarter i New York så har USA varslet at de vil legge ned veto i Sikkerhetsrådet mot det palestinske kravet.

Dersom det skjer er det ventet at det vil bli lagt fram et forslag i FNs hovedforsamling om å oppgradere den palestinske selvstyremyndigheten status som observatør i FN.

Ifølge palestinerne har minst 120 av FNs medlemsland lovet å støtte dette forslaget.

Akkurat hva en slik oppgradert status vil innebære i praksis er ennå ikke helt sikkert, men israelerne frykter at det vil gi palestinerne muligheten til å saker inn for Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Frykter juridisk «krigføring»

Benjamin Netanyahu (t.v.) og Dan Meridor

– Jeg har ingen problemer med Den internasjonale straffedomstolen når det gjelder våre soldater. Vi har en veldig moralsk hær. Hvis en soldat krysser linjen, noe som skjer veldig sjeldent, blir han stilt for retten, sier Israels visestatsmininster Dan Meridor (her til høyre i samtale med statsminister Benjamin Netanyahu)

Foto: GALI TIBBON / Afp

– Det palestinerne vil gjøre i Den internasjonale straffedomstolen er å si at alle som bor på de okkuperte områdene begår en internasjonal forbrytelse, sier Israels visestatsminister Dan Meridor til NRK.

Meridor, som også er etterettningsminister i den israelske regjeringen, mener palestinernes president helt bevisst har endret strategi.

- Abu Masen stoppet terroren og sluttet å forhandle, men flyttet til to andre områder; diplomatisk press og juridisk krigføring, sier han til NRK.

Kan ta flere uker

Selv om palestinerne legger frem sitt krav på fredag så er det ikke ventet at hverken Sikkerhetsrådet eller Hovedforsamlingen kommer til noe resultat de første dagene.

– Vi kommer til å gi Sikkerhetsrådet litt tid til å vurdere søknaden om fullt medlemskap før vi vender oss til Hovedforsamlingen, sier Nabil Shaath, som er medlem av president Mahmoud Abbas' Fatah-parti.

Frankrikes utenriksminister Alain Juppe tror også kan det gå en stund før avstemningen skjer.

– Det kommer trolig til å gå flere uker, og disse ukene kan brukes til å arbeide med veien videre, sier Juppe.

Norge kritiske

Norge er kritiske til at palestinerne søker medlemskap i FN.

– Vårt råd har hele tiden vært at man ikke bidrar til at palestinernes venner vender seg mot dem i den prosessen de nå går inn i, sier Morten Wetland, Norges ambassadør til FN i New York.

– Vi har ment at en godt spor vil være å gå til generalforsamlingen og oppgradere palestinernes rolle i FN på visse vilkår vi har vært veldig tydelige på. Medlemskapsspørsmålet har mange usikkerhetsmomenter, og jeg mener Støre har diskutert det med Abbas og andre tidligere.

Wetland mener det er lite sannsynlig at Abbas vil snu i medlemskapsspørsmålet.

– Man vet ikke hvordan søknaden vil bli behandlet i sikkerhetsrådet, det kan gå fort, og det kan gå lang tid, sier Wetland.

– Ikke store forventninger

NRKs utenrikskorrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen sier folk i Øst-Jerusalem stort sett er positive til FN-søknaden.

– Men jeg vil ikke si at forventningene er så veldig store, de har opplevd veldig skuffelser, veldig mange tilbakeslag tidligere, slik at de har en ganske realistisk vurdering av hva som er mulig å få til. Men de er glade for at initativet er tatt, og for at Palestina-spørsmålet igjen dominerer verdensagendaen, sier Falkenberg Mikkelsen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt