Vil ha al Baghdadi – død eller levende

ISIL betegnes som så brutale at selv Al Qaida ikke vil samarbeide med dem. USA lover 10 millioner dollar til den som hjelper dem med å fange lederen Abu Bakr al Baghdadi.

ISIL-leder Abu Bakr al-Baghdadi etterlyst av USA
Foto: REUTERS/Rewards For Justice/Handout via Reuters

I løpet av få uker har den ytterliggående islamistiske gruppen ISIL tatt over store områder i Irak. Og de skremmer en hel verden med sin brutale fremgangsmåte.

Senest onsdag ble det meldt at ISIL har tatt kontroll over Iraks største oljeraffineri. Hundretusenvis av irakere er nå på flukt fra områder i Nord-Irak der gruppen stadig rykker fram og erobrer nye byer.

E-tjenesten sa til TV2 tirsdag at de tror nordmenn kjemper i Irak. Enkelte nordmenn har vært med i flere år og har klatret på rangstigen.

– Det er klart at man kommer ikke dit uten at man har vist ferdigheter innenfor strid og terrorrelaterte forhold. Det at nordmenn får det, og også det at de er så lenge i området, det gir en herding som det er grunn til å frykte, sa Grandhagen.

Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Thomas Hegghammer, bekrefter at det kan være nordmenn blant islamistene som nå er på offensiven i Irak.

– Det har dukket opp enkelte tegn på nett om at nordmenn er i Irak sammen med ISIL, sier han.

I Syria har jihadister fra Europa blitt tatt imot med åpne armer, også nordmenn. Akkurat hvor mange nordmenn som har reist til Syria er ikke kjent, men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har sagt at 40–50 norske statsborgere er i Syria for å delta i borgerkrigen.

Antallet på norske statsborgere som har dødd i kamper i Syria er ikke bekreftet av UD, men gjennom ulike medieoppslag og lignende kan man anta at det gjelder mellom fem og 10 nordmenn.

Abu Bakr al-Baghdadi

Udatert fotografi publisert onsdag 29 januar 2014, på den offisielle nettsiden til Iraks innenriksdepartementet hevder å vise Abu Bakr al-Baghdadi, leder av ISIL.

Foto: Uncredited / Ap

Følges opp av PST

Seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, sier de følger opp de personene som reiser for å slåss for de gruppene som regnes som terrorgrupper, – ISIL og al-Nusra-fronten.

Det er en sammensatt, multietnisk gruppe som reiser ut for å krige, og som krever en individuell oppfølging. Noen trenger hjelp til å komme inn i et normalisert liv og få en jobb, mens andre har både hatt en tidligere kriminell løpebane, eller de går inn i et kriminelt miljø når de kommer hjem. Noen ønsker seg bort fra det radikale miljøet, mens en mindre gruppe er mer radikale når de kommer hjem.

– Det er de som har vært lengst ute man oftest er mest bekymret for. De har vist både en vilje til å utføre ekstreme handlinger og har ved å delta i kamper opparbeidet en kapasitet til å utføre dette, sier Bernsen.

Kjemper for ekstremt brutal leder

Lederen bak ISILs militære strategi heter Abu Bakr al Baghdadi.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule sier til NRK at mannen har en ukjent fortid. Opplysningene som foreligger indikerer at han er Iraker født i 1971, og at han angivelig har studert ved islamske universitetet i Bagdad.

Navnet ISIL-lederen går under, Abu Bakr al Baghdadi, er ikke fødenavnet hans, men krigernavnet hans, forteller Gule. Han kommer muligens fra religiøs familie bosatt i Samarra, rett nord for Bagdad.

– Han ble arrestert av amerikanerne i 2005 og satt 4 år i amerikansk fangeleir. Så ble han overlevert til Irakiske myndigheter som etter hvert satte han fri. Så ble han leder i ISIL i 2010, etter at den forrige lederen ble drept, sier Gule.

Fortid som islamistisk militant aktivist

Terrorforskeren mener det tyder på at al Baghdadi allerede før den amerikanske invasjonen i 2003 hadde hatt en fortid som islamistisk aktivist, predikant og var involvert i militant opposisjonell virksomhet fra den amerikanske invasjonen i 2003.

– Den amerikanske invasjonen skapte grunnlaget for framveksten av ISIL. Det er også grunn til å tro at ISIL-lederens lange opphold i amerikansk fangeleir har bidratt til å gjøre han mer ekstrem, men det er det vanskelig å si sikkert uten å kjenne mer til hans biografi, sier forskeren.

Iraks nest største by Mosul er erobret av islamistiske ISIL-opprørere

Militante sunnimuslimske islamister fra gruppen Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) har tatt kontroll over flere byer og områder i Nord-Irak og truer med å styrte regimet i Bagdad.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

ISIL for ekstreme for Al Qaida

Gule forteller at virkemidlene Al Qaida og ISIL benytter er det som skiller de to gruppene. ISIL er kjent som ekstremt brutale, i enda større grad enn Al Qaida.

– De står teologisk for mye av det samme, forklarer Gule.

ISIL skulle være et Al Qaida i Irak, men Al Baghdadi utvidet virksomheten til også å omfatte Syria.

Al Baghdadi sendte folk til Syria og opprettet al-Nusra-fronten, hjelpefronten der.

– Men så fant Al Baghdadi ut at den kunne de klare seg uten, og bestemte seg for å slå sammen den islamske staten Irak og al-Nusra-fronten og kalle det den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Dette protesterte de på i Syria og da sa Al Qaida nei til å gjennomføre det, og da oppsto uenigheten.

Lars Gule

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule tror ikke ISILs framgang vil fortsette.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Men det har også tidligere vært uenighet, omkring 2004-2005, da en av forgjengerne til Baghdadi også brukte usedvanlig brutale metoder.

– Al Qaida er ikke like opptatt av at man skal provosere fram strid mellom sjiaer og sunnier. Dette er viktig for Baghdadi for han er en av dem som mener at de har den eneste riktige tolkningen av Islam, den Sunnimuslimske tolkningen som han står for, forteller Gule.

Han tror ikke framgangen til ISIL vil fortsette.

– Den framgangen vi har sett i det siste nå har i stor grad vært knyttet til en betydelig oppslutning blant sunnimuslimer i Irak og den alliansen vil nok ikke vedvare veldig lenge, men likevel, de har hatt en imponerende framgang og vi får se hvordan denne vil kunne reverseres i tiden fremover, sier Gule.

Truls Tønnessen

Truls Hallberg Tønnessen, forsker ved FFI, mener at fordi borgerkrigen i Syria har pågått så lenge og at den er blitt så brutal har bidratt til å gi ISIL økt styrke.

Foto: Paal Wergeland / NRK

ISIL presset tilbake mot Irak

Truls Hallberg Tønnessen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og ekspert på jihadistbevegelser i Irak og Syria mener at ISIL fortsatt har tilstedeværelse i Syria, men at de har blitt presset litt tilbake mot Irak både på grunn av regimets offensiv mot Aleppo, og at andre opprørere i Syria fra januar i år gikk til offensiv mot ISIL.

– Det ser ut til at ISIL har overført flere av sine styrker fra Syria til Irak, og dette er nok en av grunnene til at denne offensiven skjer nå. Samtidig har ISIL hatt tilstedeværelse i Mosul og i disse områdene de nå er aktive i Irak i lang tid og har nok bygd seg opp over tid, sier han.

Videre sier han at ISIL nå fremstår som sterkere enn noen gang tidligere, men at det nok ikke er ISILs styrke alene som kan forklare dagens utvikling i Irak. Han sier det også er andre sunniarabiske grupperinger som deltar, eller i hvert fall gir støtte til ISIL, i kampen mot det sjiadominerte regimet til statsminister Maliki.

Støttedemonstrasjon for ISIL i Mosul 16.juni, 2014

Støttedemonstrasjon for ISIL i Mosul 16. juni, 2014

Foto: STR / Ap

Støtte fra sunni-araberne avgjørende

Det store spørsmålet framover er i hvilken grad sunni-araberne støtter opp om ISIL.

Da ISIL (under navnet ISI) hadde kontroll i store deler av Anbarprovinsen i 2006-2007, mistet de overraskende fort sin styrke da lokalbefolkningen snudde seg mot dem, og sammen med amerikanske styrker kastet de ISI ut av provinsen.

–Det er litt vanskelig å få full oversikt over hvem som utgjør ISIL i dag, og det er kanskje også et definisjonsspørsmål. Som nevnt over er det nok en del sunni-arabere som ser seg tjent med at de irakiske sikkerhetsstyrkene blir fordrevet, ettersom sikkerhetsstyrkene i stor grad er dominert av sjiamuslimer, sier Tønnessen.

ISIL var i utgangspunktet grunnlagt av fremmedkrigere fra Iraks naboland (da under navnet Al Qaida i Irak), men gruppen har gradvis blitt «irakifisert» og fra 2010 har toppledelsen vært dominert av irakere.

– ISIL har også fått et nytt tilsig av fremmedkrigere, hovedsakelig fra land i Midtøsten men også noen fra Europa som følge av deres innblanding i konflikten i Syria. Men lederskapet i ISIL ser fortsatt ut til å være dominert av irakere, og det er nok fortsatt mange irakere med, men det er vanskelig å si hvordan fordelingen av irakere versus ikke-irakere i gruppa, sier Tønnessen.


– Er det mange nordmenn som kjemper i Irak?

IRAQ-UNREST

Et bilde gjort tilgjengelig av jihadist Twitter-konto Al-Baraka nyheter 13 juni 2014, viser angivelig ISIL-styrker i kamp med irakiske soldater på et ukjent sted i nærheten av den irakiske-syriske grensen, i distriktet av Sinjar, nordvest i Irak.

Foto: - / Afp

– Det vet vi ikke, men det kan ikke utelukkes at enkelte gjør det. En del av fremmedkrigerne som har slåss i Syria har krysset grensa over til Irak de siste månedene, og det er mulig at enkelte av de norske fremmedkrigerne også har det, sier FFI-forskeren.

Hovedformålet er det samme som da ISIL kjempet i Syria. Deres uttalte mål er å opprette en islamsk stat i Irak og i Syria og også eventuelt andre land i regionen som Libanon og Jordan. De er tydelig på at de ikke anerkjenner landegrenser og at de ser på kampen i Syria og Irak som den samme kampen.

– Det er i grenseområdene mellom Syria og Irak ISIL tradisjonelt har vært sterkest, og de forflytter seg fram og tilbake over grensen. Men det umiddelbare fokuset er nok nå rettet mot Irak og offensiven der, ifølge Tønnessen.

At borgerkrigen i Syria har pågått så lenge og blitt så brutalisert som den har bidratt til å gi ISIL økt styrke og det er liten tvil om at det som nå skjer i Irak henger sammen med utviklingen i Syria.

– Samtidig så er det utviklingen i Irak som er den viktigste faktoren bak det som nå skjer i Irak, og da tenker jeg særlig på Maliki-regimets manglende evne eller vilje til å integrere sunni-araberne politisk og i sikkerhetsapparatet, mener Tønnessen.

Laster kart, vennligst vent...

SISTE NYTT

Siste nytt

Kraftige sammenstøt mellom politi og demonstranter i Los Angeles

Demonstrasjonene mot politiets behandling av minoriteter fortsetter i en rekke amerikanske byer. I Los Angeles bruker politiet gummikuler for å få kontroll.

Vellykket SpaceX-oppskyting

Lørdag gjennomførte Elon Musks sin drøm om å sende mennesker i verdensrommet. Nå flyr SpaceX-raketten mot historie.

Foreløpig obduksjonsrapport: Ingen fysiske tegn på kvelning

En foreløpig obduksjonsrapport sier at George Floyd ikke døde av kvelning. Familien krever en ny undersøkelse etter antydninger om at han kan ha vært ruspåvirket.