Vil grave opp Francos levninger: – Ekstremt omstridt

Den nye spanske sosialistregjeringen har varslet et omfattende oppgjør med Franco-tiden.

Fredag vedtok regjeringa en resolusjon om å grave opp levningene etter Franco, 43 år etter hans død, skriver den spanske avisen El Pais.

– Demokrati er ikke forenlig med et gravsted til ære for Franco, sa visestatsminister Carmen Calvo på en pressekonferanse etter at vedtaket ble gjort.

Regjeringa vil også fjerne symboler som hyller Franco og hans regime, og opprette en sannhetskommisjon for å granske overgrepene som fant sted under diktatoren.

Blant annet skal det letes etter mennesker som forsvant under borgerkrigen mellom 1936 og 1939, og i årene Franco styrte Spania med jernhånd.

I arbeidet med å finne sannheten, ønsker regjeringa også å åpne massegraver. Rundt 1000.000 er gravlagt i umerkede graver i Spania. Rundt 50 av dem er norske.

– Borgerkrigen og diktaturet er fortsatt et åpent sår i Spania, fordi landet aldri har tatt oppgjøret med Franco-tida, sier Jo Stein Moen som har skrevet bok om den spanske borgerkrigen.

– Flere besøker Francos gravsted

Motstandere på høyresida hevder at regjeringen forsøker å score billige politiske poeng på å grave opp generalen, og at de sår ny splid mer enn å skape forsoning.

General Franco hadde makta i deler av Spania fra 1936. Etter en blodig borgerkrig som varte fra 1936 til 1939 måtte den republikanske regjeringen gi tapt for Franco og nasjonalistene.

Franco styrte landet fram til sin død i 1975.

Diktatoren hadde selv bestemt at han skulle gravlegges i «De falnes dal», et gedigent gravanlegg for over 30.000 soldater fra den spanske borgerkrigen like utenfor Madrid.

Gravstedet til general Franco var bygd av krigsfanger og gjennom tvangsarbeid.

Etter at regjeringa tidligere i sommer sa at de ønsket å grave opp levningene etter diktatoren, har antall besøkende til gravstedet økt .

Over 38.000 mennesker besøkte stedet i juli, mens 23.000 var innom i juni i år, ifølge tall fra Spanias myndigheter, skriver nyhetsbyrået AP.

• BAKGRUNN: Spanias tre blodige år – fakta om det spanske borgerkrigen

Kan flyttes til ny grav

Vedtaket betyr at den tidligere diktatorens levninger kan bli fjernet fra «De falnes dal» og bli gravlagt på en liten kirkegård i Madrid.

Det konservative partiet Partido Popular (PP) og det høyreorienterte partiet Ciudadanos har varslet at de er motstandere av forslaget om å flytte diktatorens levninger.

Også Francos familie er motstandere av forslaget.

– Det er ikke noe å snakke om. Det var statsministeren og kongen som avgjorde at bestefaren min skulle gravlegges der. Nå vil de ikke ha han der, og det er absurd, har barnebarnet Francisco Franco Martínez-Bordiú tidligere uttalt til The Guardian.

Barnebarnet har beskrevet forslaget om å grave opp levningene som et PR-stunt fra venstresiden i landet, skriver avisa.

Statsministeren Pedro Sanchez ønsker å gjøre om «De falnes dal» til et senter for nasjonal forsoning.

– Jeg har vanskelig for å se for meg at det skal bli et sted for forsoning, sier Jo Stein Moen.

Han har besøkt stedet flere ganger:

– Det er et av verdens mest spektakulære minnesteder for en diktator. Det er et gradiost monument med fascistoid arkitektur og er et motbydelig sted som mange spanjoler avskyr, sier Moen.

• Les også: Franco er årsaken til hatet mellom Real Madrid og Barcelona

For at forslaget om å grave opp den tidligere diktatoren skal endelig vedtas, kreves det et flertall i nasjonalforsamlingen neste måned.

Ifølge El Pais er den sittende regjeringen trygg på at forslaget vil gå igjennom.

For at forslaget skal vedtas trenger regjeringen enkelt flertall. Flere partier har allerede uttrykt sin støtte.