Fagforeningstopp vil frata politikere i Sør-Afrika makt

Da over 95 prosent av stemmene etter det sør-afrikanske parlamentsvalget var telt opp fredag, hadde ANC fått 62,45 prosent av stemmene, ifølge landets nasjonale valgkommisjon. Partiets seier var et faktum.

NRK.no treffer Jay Naidoo i Johannesburg, dagen etter valget. Fagforeningslegenden var minister i hele Mandelas presidentperiode, og mener det er på tide å frata politikerne i Sør-Afrika en del av makten.

– Framgangen etter den politiske revolusjonen i Sør-Afrika på 20 år er et mirakel! Vi la ned alt vi kunne av energi og kunnskap i å lage verdens mest solide, framtidsrettede og demokratiske konstitusjon. Det er grunnsolid, sier han.

Men ingen har godt av å sitte for lenge med makten, understreker han.

– Vi må få reell politisk konkurranse om de beste politiske løsningene. Nå trenger landet omfattende økonomiske endringer, og kanskje er det på tide å ta fra politikerne en del av makten den har, sier fagforeningskjempen.

I dag bruker Naidoo tiden blant annet på humanitære organisasjoner som jobber for å bekjempe aids, og han er styreleder i GAIN, som la grunnlaget for FNs arbeid med å bedre ernæringen til to milliarder mennesker. Lista er lang.

Best kjent er hans arbeid med å bygge opp COSATU, landets store fagforening, som holdt en avgjørende hånd på rattet før og etter 1994.

Han var direkte involvert i forhandlingene om overgangen fra apartheid til demokrati, og til Mandelas frigivelse. Naidoo ledet Sør-Afrikas største fagforening fra 1986 til 1994.

For opptatt av statsmakt

Intervjuet med NRK skulle handle om valget og veien videre. Det oppsettet forlot han etter å ha konstatert at valget var som forventet – et viktig ritual.

– Mer interessant enn selve valget, er det å se på hva som førte oss i denne situasjonen med Zuma, og hva som må til for å revitalisere demokratiet. Da må vi si spørre oss selv om hva det var vi gjorde rett og hva vi gjorde galt, da vi skapte demokratiet i Sør-Afrika, sier han.

Han forteller at en av de største feilene han var medskyldig i, var å være for opptatt av staten i kampen for makt.

– Vi mente det var staten som sådan som skulle levere varer til folk, slik at de fikk et bedre liv. Det hadde de jo fortjent. Men det vi gjorde, var å gjøre kjernen i revolusjonen, de robuste, aktive, uredde frihetskjemperne, til passive klienter. Vi gjorde dem til subjekter. Vi ville staten skulle gi dem alt. Hus, strøm, vann, arbeid, sier idealisten, før han legger til:

– Så fant vi ut at staten var bankerott.

Naidoo forteller at de statsansatte var helt uten erfaring og forståelse for majoritetens behov. De hadde aldri brydd seg om folks behov.

– Behovet synliggjøres som en konkretisering av en visjon. Og det er folket selv som må skape visjonen, altfor mye ble overlatt til staten. Vi ville det slik, for det var gjennom staten at vi skulle styre, sier han.

De forandret lover, men forandret ikke noe i økonomien. Den fortsatte som før, forklarer han.

– Vi tok ikke fatt i de systemproblemene. Vi hadde fjernet det politiske apartheid, men ikke det økonomiske apartheid, sier Naidoo.

Dårlig utbytte

De som nøt godt av deres harde politiske arbeid, var et svært tynt lag av svarte afrikanere.

– Vi burde ha konsentrert oss om de hvordan tusener på tusener av svarte foretak kunne vokse. De hadde kraft og hadde bygget seg opp på tross av apartheid. Vi burde dyrke fram entreprenørskapet, gi folk mulighetene til å bygge opp sin egen framtid, sier han.

Han forteller at ferdige studenter i dag i stor grad må skape sin egen jobb, ikke søke etter den fordi det er for lite jobber på markedet.

– Og apropos utdannelse, vi ga folk retten til gratis undervisning. Spørsmålet vi må stille, 20 år etter, er hvordan kvaliteten på undervisningen var. Svaret er ubehagelig.

Kvaliteten i fattige områder og på landsbygda var svært dårlig. Så dårlig at mange i dag, ifølge Naidoo vet at millioner går ut av skolen, så kunnskapsløse at de aldri vil få en jobb.

– Det er disse som blåser i politikken. Dette er disse mellom fire og sju millioner, som aldri deltatt i noen demokratiske prosesser, forteller han.

Bare et mindretall av de unge som har vokst opp i et fritt Sør-Afrika har registrert seg som velgere. Mange av dem har mistet troen på politikerne.

Utfordringene i dag

Naidoo mener Sør-Afrika må tørre å se på hvilke problemer som utfordrer landet mest i dag.

– Om vi ikke kan gi folk en retning og et håp, så vil de aldri forstå hvorfor demokratiet vi kjempet så sterkt for, er til deres beste. Å sitte slik vi gjør, ved siden av et svømmebasseng, med 15 minutters avstand til bydeler der folk ikke har elektrisitet og vann. De nyter ikke fruktene av demokratiet. Vi lever i en boble. Den vil eksplodere. Dette er ikke bærekraftig, sier han.

Sinne og frykt øker i landet. En kultur med intoleranse vokser fram i politiske miljøer mot alle som kritiserer makthaverne. Gjør man det, blir man sett på som en kontrarevolusjonær.

– Det er en farlig tendens, svært farlig, når vi vet at korrupsjonen øker. Men likevel bruker de fleste ytringsfriheten. Den er så grunnleggende sterk i vår konstitusjon, at den kan ingen ta fra oss. Det samme gjelder organisasjonsretten og forsamlingsretten, retten til møtes for å diskutere politikk, arbeidsliv, eller hva det måtte være, sier Naidoo.

Han forteller at han traff en leketøyselger som ikke ville kritisere presidenten, fordi han var redd for at ANC skulle ta fra ham den lukrative salgsplassen på fortauet.

– Ja, vi må passe på. Men tenk på at vi kan sitte her og snakke om dette, og kritisere hvem som helst. Ingen havner i fengsel for det. Vi må følge med når regjeringen vil innføre sikkerhetslover og slikt. Og det gjør vi. Sørafrikanere vil aldri igjen tolerere at noen tar fra dem retten de har til å si sin mening.

– Du er sikker på det?

– Det er dette jeg er mest sikker på.

Optimistisk for framtiden

– Ting gror, ting utspiller sin rolle, ting forandrer seg. Ta COSATU (Congress of South African Trade Unions), fryktløs og uavhengig. Solid fundamentert på fabrikkgulvet, forpliktet til å sørge for økonisk og sosial forandring. Hva er den i dag? Jo, paralysert av et lederskap som ikke har kontakt med grasrota. Derfor fikk vi Maricana, gruvebyen der politiet drepte 34 streikende arbeidere i 2012, og derfor forlater så mange fagforeningen, forsetter han.

Han forteller at fagforeningen nå lederne nå debatterer om de fortsatt skal gi sin støtte til ANC. COSATU er regjeringens viktigste samarbeidspartner. Den har glemt sakene den skal kjempe for.

– Den har glemt hvorfor vi laget en allianse med ANC, og hvorfor vi skapte den fagbevegelsen. Det var ikke for å tjene ledere. Vår organisasjon var alltid rett ved arbeiderne. Men vi lager ikke institusjoner som skal vare i hundre år , i tusener av år. Det gjør tyranner. Folk som tror de er udødelige. Folk glemte hvem som bygget pyramidene. Neste generasjon vil finne sin stemme, sin kamp, sier han.

Den neste generasjonen må finne sin måte å bruke den robuste grunnloven som folk kjempet så hardt for å få, og gjøre den meningsfull for deres liv, mener han.

– Jeg tror det går fint. Jeg er optimist, sier Naidoo.

– Desto mer spektakulært

– Hvordan kan du regne med at det blir bedre, når mange tegn tyder på det motsatte?

– Jovisst kan dette snu. Men hva så? Etter en eventuell nedgang, så blir oppturen desto mer spektakulær.

– Se på min generasjon, 1976-generasjon. Den kalles det fordi vi ble politiske aktivister på grunn av Steve Biko (borgerettsaktivist som ble drept av politiet i 1977). Han forandret livet mitt ved å si: «Dere kan stå ved siden av å se på, eller bli å kjempe for frihet og rettferdighet».

Naidoo forteller at familien hans ble kastet ut av huset deres da han var bare fire år. Han skrek.

Så hørte jeg Biko si: «Du har ikke annet å miste enn lenkene.» Det var da jeg bestemte meg. Han ga oss drømmen. Vi gjorde resten, forteller han.

Økt konkurranse

Fagforeningslegenden mener ANC må få større konkurranse. At EFF kom inn i nasjonalforsamlingen mener han er flott. EFF er et venstrepopulistisk parti som har lovet 100 prosents lønnsøkning til de lavest lønte og 50 til alle statsansatte.

Det skal finansieres ved å nasjonalisere all gruveindustri og alle banker. Staten eksproprierer alt land, og fordeler den til de som arbeider på farmene. Staten skal nasjonalisere og ekspropriere, uten kompensasjon.

Han mener at løsningene til EFF er ikke så bra, men at de gjør så andre partier må skjerpe seg.

– Nye partier er bra. At gamle går til grunne, er slik det må være. Forandringer kommer. I dag ønsker det største forbundet i COSATU å danne et nytt arbeiderparti. Jeg støtter det. Det gir meg håp. Da vi startet COSATU,og da vi fikk demokratiet på plass, var det helt utenkelig at den største foreningen skulle gjøre noe slikt. Vi hadde jo ANC. Men alt forandrer seg, sier han.

Naidoo var generalsekretær i COSATU fra 1985 til 1993.

– Men det kan jo gå den andre veien, at det er mindre demokratiske krefter som får styre landet?

–Ja visst. Men det betyr bare at kampen videre derfra blir hardere, og jeg ser ikke så mye galt i det. COSATU, som betød så mye for kampen mot apartheid, kan også bli splittet opp. Men når de hiver ut medlemmer som ikke er enig med det politiske partiet lederne støtter, så har de mistet sin legitimitet. Jeg synes det er synd. Men vi må ikke bli sentimentale. Jeg er optimist, sier han.