Iran er det landet der folk merker USAs utenrikspolitikk aller best.
Den iranske valutaen rijal har vært i fritt fall siden Donald Trump varslet en avgjørelse om atomavtalen. Iranske rijal er ikke konvertibel mot vestlige valutaer. Iranerne kan ikke bruke internasjonale kredittkort som Mastercard eller Visa fordi den delen av atomavtalen som gjelder internasjonalt finanssamarbeid ikke har fungert på grunn av amerikanske sanksjoner.
I tillegg har iranerne sett at pengene deres har mistet mye av verdien under de siste månedenes inflasjon. Økonomiske problemer var en grunn til at frustrerte iranere demonstrerte i vinter. De håpet i det lengte på resultater av atomavtalen.
Mulighetenes marked
– Mulighetene i Iran er enorme. Og vi er her for å bli, sa Isabelle Baili, sjef for det franske bilindustri firmaet SNECI til NRK i februar. Hun var optimistisk og glad for at franske firmaer er så godt i gang med prosjekter i Iran.
Iran var mulighetenes market, sa representanten for den franske bilprodusenten da.
Etter at atomavtalen trådte i kraft januar 2016 har flere europeiske selskaper inngått avtaler med iranske firmaer. Samarbeidet har riktignok gått tregt fordi mye ble usikkert etter at Trump kom til makten, men også fordi internasjonale banker frykter represalier fra amerikanske finansinstitusjoner om de samarbeider med Iran. Nå vil USA stramme til reaksjonene mot land som samarbeider med Iran ytterligere.
Det store spørsmålet er hva som kommer til å skje med de allerede inngåtte avtalene mellom Iran og europeiske firmaer og selskaper.
Vil europeerne stå last og brast ved Iran-avtalen eller vil de trekke seg etter press fra USA?
Støtter avtalen
Storbritannia, Frankrike og EU sier alle at de vil fortsette å jobbe for å opprettholde atomavtalen. EU har stått sammen med Iran i sitt syn på avtalen og er nå på kollisjonskurs med sin NATO-allierte USA.
Irans president Hassan Rouhani sier at Iran ønsker å bli i avtalen, selv om USA trekker seg ut. Betingelsen er at Iran oppnår det Iran er lovet. Det internasjonale handelsarbeidet må fortsette.
Rouhani spiller ballen over til EU, Russland og Kina. Vil de, og kan de, garantere at Iran får like gode handelsavtaler selv om USA er ute?
Irans president setter EU-landene på prøve. Er de Trumps venner eller Iran-avtalens venner? Står de ved Iran som har fulgt avtalen eller står de ved sin NATO-allierte president Trump som ikke sto ved sine forpliktelser?
I hvilken grad vil EU-land holde seg til avtalen om USA begynner å straffe europeiske banker og selskaper for å samarbeide med Iran?
Hvilken pris er europeerne rede til å betale for å stå ved løftene til Iran?
Satset alt på avtalen
President Rouhani ble gjenvalgt av håpefulle iranere som har satt sin lit til at han får avtalen til å fungere. Rouhani har lovet flere jobbet og bedret økonomi bare sanksjonene ble hevet. og handelen kom i gang.
Rouhani har knyttet sin politiske skjebne til atomavtalen og blir stående igjen som den store taperen om alt kollapser. Hardlinerne vil si at han var naiv og dum som stolte på amerikanerne. Rouhanis politiske fiender har alltid sagt at USA ikke er til å stole på. Nå har de fått rett.
Men Rouhani har ikke gitt opp. Nå skal han diskutere med EU-land for å høre hvordan de sammen kan opprettholde avtalen uten USA.
Tilbake til isolasjonen
Om avtalen bryter sammen settes Iran tilbake mange år, til da Iran var isolert og strupet av sanksjoner. Om verden igjen straffer iranerne etter at landet undertegnet en fremforhandlet avtale med FN, EU, Russland, Kina og USA, hva gjør det med iraneres syn på forhandlinger og internasjonale avtaler?
Iranerne er et stolt folk som tilhører en av verdens eldste sivilisasjoner. De liker dårlig å bli satt i skammekroken av et «ungt land» som USA. Iranske ledere vil ikke la seg presse eller bli ydmyket av en president som Donald Trump.
Rouhani strakk tirsdag kveld hånden håpefullt ut til Europa. Om EU redder avtalen slik at Iran kan fortsette å tiltrekke seg utenlandske investorer og styrke økonomien kan Hassan Rouhani overleve politisk. Da vil også iranerne se at landet har venner i vesten.
Om EU redder atomavtalen er det også et spark til Trump som kan føre til et mer anstrengt forhold mellom gamle venner og Nato allierte.
En splittelse innad i Nato har hverken Iran, Russland eller Kina noe imot.