Unge malayer vil redde havet med hus av plastsøppel

Plastposer, plastsugerør, plastemballasje, engangsplast. Vi bruker det hver dag. Vi kaster det overalt. Plastforurensing er et enormt globalt problem.

Hvert år blir ender rundt 11 millioner tonn med plast i havet. Årlig blir mer enn én million havfugler, og 100 000 pattedyr drept av plastrester.

Ikke bare fører alt plastavfallet til enorm forurensning av havet. Det påfører også verden rundt 12 milliarder dollar i økonomiske kostnader årlig, ifølge FN. Dette er penger som omfatter oppryddingsarbeid, tap i fiskeindustrien og andre industrier.

– Havet knyttet oss alle sammen. I dag står vi overfor det jeg vil kalle en «havkrise», sier FNs generalsekretær António Guterres.

Men hva om plastavfallet kunne bli en del av løsningen?

I forkant av årets havkonferanse i Lisboa arrangerte FN et ungdomsforum. Hundre unge aktivister prøvde de å finne løsninger for havkrisen verden står i.

Det var her gruppen «Waste vengers» presenterte sin ide. De ser på plastavfallet som en mulighet, heller enn et problem.

Plasthuset

Rahma Kivugo fra Kenya og Rafeah Mustafa Kamal fra Malaysia er to av medlemmene av gruppen. De vil bruke plasten vi kaster til å lage byggedeler til nye hus.

– Vi ville se på hvordan vi beste kunne møte utfordringen plastforurensingen utgjør for havet, sier Kivugo til NRK.

– Det vil kunne redusere plasten som ville endt opp andre steder. Plast varer lenge, og må ikke erstattes så ofte som materialet de bruker i dag, sier Kamal.

Hun ønsker at de lokale samfunnene skulle være i sentrum for løsningen. Utgangspunktet var landsbyen Lok Urai i Sabah-regionen i Malaysia.

Landsbyen flyter egentlig i vannet. Men med all plastforurensingen dupper landsbyen nå i et hav av plast.

– Det er mye plast som omringer husene deres, sier Kivugo.

Les også Noreg vil ha med seg verda på å redde havet

Plastproblemet

Malaysia har et enormt plastproblem.

I 2019 publiserte Verdens naturfond WWF en rapport som viste at landet ligger på andreplass på listen over årlig plastbruk per innbygger. Landet har også en av de største plastproduksjonsindustriene globalt.

På verdensbasis er 89 prosent av plastavfall som blir funnet på havets bunn engangsplast, som plastposer. Mer enn 800 arter blir påvirket av havplast, gjennom inntak, forvikling og endring av habitat, ifølge FN.

De lokale i sentrum

I dag er det hovedsakelig tretypen mangrove lokalbefolkningen bruker til å bygge hus. Det har bidratt til at en femtedel av all mangroveskog har forsvunnet siden 1980.

Waste vengers mener det vil være til nytte for lokalsamfunnet å bruke alternative konstruksjonsmaterialer.

– Dette skal være en mulighet for det lokale samfunnene å bruke disse ressursene, forteller Kivugo.

– Vi håper de ikke vil gå tilbake til å bruke Mangrovetrær igjen, sier Kamal.

I tillegg vil plasten kunne skape en ny kilde til inntekt og nye arbeidsplasser for befolkningen, mener Waste Vengers. Det bidro til at de vant idékonkurransen på FNs ungdomsforum, noe som blant annet gir 15.000 dollar (rundt 150.000 norske kroner).

Pengene skal brukes til å realisere prosjektet.

– Vi håper å vise at dette kan gjenskapes andre steder også. Vi er spent på å se hvor langt dette prosjektet kan nå, sier Kamal og Kivugo.