– Jeg skal skrive til president Macron og foreslå at vi gir et bilde hver, som vårt bidrag til å bygge opp Notre-Dame igjen, sier Alain Mèhul til NRK.
Mèhuls lille bod ligger på Seinens venstre bredd, akkurat vis-à-vis Notre-Dame og med strålende utsikt til katedralen.
Der har han solgt egne malerier og tegninger, plakater og annet til parisere og turister i 30 år.
Nå frykter at han at turistene ikke skal komme lenger, om ikke katedralen blir satt raskt i stand igjen.
Notre-Dame er den største turistattraksjonen i den byen i verden som tiltrekker seg flest turister. Anslagsvis 13 millioner turister besøker katedralen hvert år.
– De vil kanskje komme og se resultatet av brannen i noen måneder. Men om tre år – de kommer jo ikke for å se meg, sier Mèhul.
Nå håper han at det franske samfunnet går sammen om å få katedralen raskt i stand.
Han får følge av 50 år gamle Carole som har sin egen kaibod noen meter fra Mèhul.
– Dette er ekstremt trist. Jeg gir gjerne litt til å bygge opp Notre-Dame, men det må komme i gang en ordentlig innsamling, sier hun.
Lovte gjenoppbygging
Flammene i Notre-Dame var ennå ikke slukket mandag kveld da president Emmanuel Macron lovet at den skulle bygges opp igjen.
– Vi skal hente inn de aller beste til å gjenreise kirken og vi skal be om internasjonal hjelp, sa Macron da han talte til folket mandag kveld.
Da Macron kom med løftet sitt, kunne han ikke vite hva det ville innebære. Tirsdag kveld gjentok han løftet, og sa at kirken skulle være restaurert i løpet av fem år.
Mandag kveld fryktet pariserne at hele katedralen skulle falle sammen, men da de våknet opp tirsdag morgen viste det seg at steinkonstruksjonene hadde overlevd flammene.
Innsiden og taket er ødelagt av flammene, men ødeleggelsen er ikke så total som man kunne frykte.
Anne Schnider bor et par kilometer fra katedralen og har dagen etter tatt turen for å se kirken.
– Hvis konstruksjonen ikke faller sammen, og det er visst fortsatt usikkert, så har vi vært heldige. Det kunne gått mye verre, sier hun til NRK.
– Trist måte å samle landet på
22 år gamle Thomas og 23 år gamle Viktor bor i forstedene til Paris og har tatt turen inn for å se Notre-Dame dagen etter brannen.
– Jeg har gått forbi her mange ganger, uten å tenke over katedralen. Men nå kjenner jeg at den er viktig, sier Thomas.
Han forteller at han aldri har vært inne i Notre-Dame. – Nå er det for sent.
Både Thomas og vennen Viktor sier at de gjerne gir noen euro for å sette Notre-Dame i stand igjen.
– Brannen har på en måte forent oss. Men det er en trist måte å samle landet på. Fotball-VM i fjor var noe helt annet, sier Viktor.
Har kranglet om penger
Notre-Dame eies av den franske staten og det har vært en årelang krangel mellom staten og erkebispedømmet i Paris om hvem som skulle betale for oppussing.
Den striden er på mange måter løst nå, erkebispedømmet er ikke i nærheten å ha de nødvendige summene som skal til nå.
En talsmann for organisasjonen Fondation du Patrimoine, som vedlikeholder historiske bygg, sier at det er for tidlig å si noen om hva det vil koste å sette katedralen i stand igjen.
Alle anslag i franske aviser tirsdag går ut på at summen vil komme opp i titalls milliarder og ta mange år. De mest pessimistiske sier at restaureringen kan ta opptil 40 år.
Så langt har flere av Frankrikes rikeste familier lovet på gi store summer. De tre familiene som eier Kering, LVMH og L'Oreal har til sammen lovet å gi 500 millioner euro, rundt fem milliarder kroner.
Spent på arkitektene
58 år gamle Jean-Louis Cicuttini er en av mange tusen parisere som har tatt veien ned til Seinen for å se Notre-Dame tirsdag.
Også han er positiv til å bidra til å sette i stand kirken igjen, men sier at den ikke trenger å bli helt som før.
– Det blir spennende å se hva arkitektene kommer opp med. Vi er flinke til å fornye byen vår, sier Cicuttini.
Han viser til andre prosjekter i Paris de siste årene som glasspyramiden i Louvre og den nye triumfbuen.
23 år gamle Viktor er heller ikke sikker på at nye Notre-Dame trenger å være en tro kopi av den gamle når den er satt i stand.
– Den som var, var helt unik. En ny kan ikke gjenskape det. Så det må komme en ny variant, sier han til NRK.