Barack Obama vant alle de tre demokratiske primærvalgene i Washington-regionen. Dermed har han vunnet alle åtte valg siden Supertirsdag
Det gir ham et psykologisk overtak på Hillary Clinton.
Obama stjeler velgere
Men det viktigste er nok likevel hvordan folk stemte i primærvalgene i Maryland, Virginia og Washington DC.
I tidligere valg har Obama fått størst oppslutning blant unge, svarte, menn og folk med høyere utdannelse.
Clintons støttespillere har først og fremst vært eldre, kvinner, fagorganiserte og folk med lavere inntekter. Også mange latinamerikanere har foretrukket senatoren fra New York.
Men i de siste valgene viste det seg at Obama nå er ferd med å stjele velgere fra Clintons kjernegrupper.
Dette er en helt ny utvikling, og den kan bli svært farlig for Clinton.
Les også:
Det er mulig at vi nå er vitne til et stemningsskifte blant demokratiske velgere i USA.
Derfor blir de neste primærvalgene svært spennende.
Langt igjen
Men det er viktig å peke på at det fortsatt kan være langt igjen før det blir avgjort hvem som blir Demokratenes presidentkandidat.
Det trengs støtte fra 2025 landsmøte-delegater for å vinne nominasjonen.
Ifølge amerikanske medier leder Obama nå for første gang med 1195 delegater i sin leir, mens Clinton har 1178. Disse tallene omfatter også de av superdelegatene som har gjort det klart hvem de støtter
Med andre ord kommer dramatikken i valgkampen til å fortsette i lang tid framover, og det kan til syvende og sist bli superdelegatene som avgjør det hele.
Hos demokratene er det nesten 800 slike delegater. De er framtredende partimedlemmer som kan stemme slik de vil, de er ikke bundet av valgresultatet i staten de kommer fra.
Clinton trenger Texas og Ohio
Om tre uker er det primærvalg i Ohio og Texas som begge er store og viktige stater.
Clinton satser alt på å ta igjen tapt terreng her.
Hun er allerede på plass i Texas og bryr seg ikke om primærvalget i Wisconsin neste uke, selv om denne staten har 83 delegater som skal fordeles.
Clinton prioriterer knallhardt, og har bestemt seg for at uttellingen i antall mandater vil bli størst lengre sør.
Obama driver nå intens valgkamp i Wisconsin, han vil ta med seg alle de delegatene han kan få.
Men Clinton ser fram mot Texas som har hele 193 delegater.
I denne delstaten er det mange latinamerikanere i tillegg til en stor hvit befolkning, og det vil nok gi henne en fordel i forhold til Obama.
Ohio er også en betydningsfull stat med 141 delegater.
Det var Ohio som til slutt avgjorde presidentvalget for fire år siden med svært liten margin.
I denne delstaten har svært mange arbeidsplasser forsvunnet fra tungindustrien de siste årene.
Middelklassen er hardt rammet økonomisk. De som husker Bill Clinton-perioden med oppgangstider, vil kanskje stemme på fruen denne gang.
Pennsylvania er også en stat Clinton har forhåpninger til. Men her er primærvalget først uti april, så svært mye kan skje innen den tid.
Clinton understreker konsekvent at hun har langt mer politisk erfaring enn Obama, og at hun kan styre USA effektivt fra første dag i Det hvite hus.
Men uansett hvor godt hun argumenterer, så vil mange velgere si at Clinton representerer det som har vært, mens Obama er et nytt og friskt pust i amerikansk politikk.
Hans slagord om forandring og nytt håp slår åpenbart an hos store demokratiske velgergrupper.
Uro blant konservative republikanere
På republikansk side er det nå praktisk talt klart at John McCain blir presidentkandidaten. Han vant alle de tre siste primærvalgene i Washington-regionen.
Men Mike Huckabee henger fortsatt med. Han gjorde det uventet sterkt blant kristenkonservative velgere i deler av Virginia.
Disse velgerne er skeptiske til McCain og hans standpunkter når det gjelder innvandring, skattelette og andre konservative kjernesaker.
McCain er avhengig av bred støtte fra de konservative republikanerne dersom han skal vinne mot demokratene i valget til høsten.
I Texas vil nok Huckabee ha mindre appell enn i Virginia fordi de konservative kristne ikke står så sterkt.
Så McCain ser helt sikkert fram til dette valget med stor glede.
Han har nå 785 delegater og begynner å nærme seg de 1191 som han trenger for å bli det republikanske partiets presidentkandidat.
Les også:
