NRK har sett videoen, men velger å ikke publisere innholdet i sin helhet.
Videoen skal være filmet i midten av september i forbindelse den pågående konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan.
Den viser flere menn i militære uniformer bli lagt i bakken av en gruppe bevæpnede menn. Kort tid etter begynner flere av de bevæpnende mennene å skyte mennene på bakken.
Videoen av henrettelsene har skapt sterke reaksjoner.
Armenias statsminister Nikol Pashinyan går hardt ut og fordømmer handlingen på sosiale medier.
– Det internasjonale samfunnet bør ta grep for å stoppe Aserbajdsjans aggresjon, skriver han.
Aserbajdsjan angrep armensk territorium
– Det var nok ikke tilfeldig at denne videoen ble sluppet nå.
Det sier Helge Blakkisrud, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Han forklarer at Armenia kan ønske vestlig støtte i konflikten med Aserbajdsjan.
Det brøt ut full krig mellom Armenia og Aserbajdsjan høsten 2020. Krigen ble avsluttet med en anspent våpenhvile, der Armenia fikk støtte av fredsbevarende stryker fra Russland.
Men konflikten blusset opp igjen i høst. Da angrep aserbajdsjanske styrker armensk territorium.
Nå står Armenia i en svært presset situasjon, forklarer Blakkisrud.
Som følge av krigen i Ukraina, har Russland nemlig rettet oppmerksomheten sin andre steder.
– Russland har ingen soldater å avse. Så nå står nok Armenia ganske alene, sier han.
– Kunne ikke vært verre
– Forholdet mellom Aserbajdsjan og Armenia kunne ikke vært verre.
Det sier Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen. De jobber med menneskerettigheter i flere land i Øst-Europa og Asia.
Lindeman frykter nå at konflikten eskalerer i fraværet av russiske fredsbevarende styrker.
– Det skjer stadig nye trefninger, senest 28. september, sier hun.
Mener videoen er ekte
Både amerikanske og britiske myndigheter krever at videoen nå etterforskes.
– USA er dypt forstyrret av meldingene om at aserbajdsjanske soldater henretter ubevæpnede armenske krigsfanger, sier Ned Price, talsmann for landets utenriksdepartement.
Armenias ombudsperson Kristinne Grigoryan hevder å ha verifisert videoen som ekte.
Flere internasjonale faktasjekkere har også undersøkt videoen. De plasserer skytingen til en fjellrygg vest i Aserbajdsjan, rett på grensen til Armenia.
Fjellryggen skal ha blitt angrepet av aserbajdsjanske styrker 13. september.
Aserbajdsjanske myndigheter kunngjorde også mandag at de skal undersøke påstandene om krigsforbrytelser.
Lite Armenia kan stille opp med
Konflikten mellom de landene strekker seg tilbake til 1990-tallet.
Da okkuperte Armenia store deler av Nagorno-Karabakh-regionen, sørvest i Aserbajdsjan.
Krigen blusset opp igjen høsten 2020. Da gjenerobret Aserbajdsjan store deler av Nagorno-Karabakh. Opp mot 7000 soldater på begge sider skal ha blitt drept i løpet seks uker med kamper.
Seirene i 2020 gav Aserbajdsjan stor selvtillit, mener Lindeman i Helsingforskomiteen.
– De ønsker blant annet å få en korridor gjennom armensk territorium til Tyrkia, som er en viktig partner for Aserbajdsjan.
Etter at Russland trakk seg ut, er det lite Armenia kan stille opp med, sier hun og fortsetter:
– Armenia anser seg nå som den tapende part i konflikten.
Bør være skeptisk
Man bør derfor se på videoen med skeptiske øyne, mener Berit Lindeman. Armenia har nemlig interesse av å anklage nabolandet for krigsforbrytelser.
– Men begge land beskylder hverandre for grove overgrep, understreker hun.
Hun får støtte fra Helge Blakkisrud ved Nupi.
– Det er mye frykt og hat hos begge parter i konflikten. Det bidrar til å gjøre dette til en svært brutal konflikt med overgrep på begge sider.
Fremskynder fredssamtaler
Armenia og Aserbajdsjan skulle egentlig møtes for fredssamtaler i Sveits i november.
Men på grunn av den anspente situasjonen mellom landene, skal aserbajdsjanske myndigheter ha ønsket å fremskynde dette til oktober, ifølge Reuters.
Helge Blakkisrud mener Armenia nå står svakere i fredsforhandlingene enn tidligere.
– Etter at aserbajdsjanske styrker angrep armensk territorium, er Armenia først og fremst opptatt av å bevare landets territorielle integritet. De er derfor villige til å strekke seg lengre i forhandlingene enn tidligere, sier han.
Men han understreker:
– Det er fortsatt mange skjær i sjøen.