Hopp til innhold

Norsk Afghanistan-veteran: – Føler jeg blir presset ut i uføre

Denne uken begynte tilbaketrekkingen av norske styrker i Afghanistan. Over 7000 soldater har tjenestegjort for Norge i landet, og for mange har det satt dype spor.

Norge i Krig

Norske soldater i krig, i Faryab-provinsen i 2010. Flere norske soldater har slitt med ettervirkninger etter å ha kommet hjem fra endt oppdrag.

Foto: Marius Arnesen / NRK

Over elleve år har gått siden de første norske styrkene kom til Afghanistan, for å støtte Operasjon Enduring Freedom.

Det har tidligere blitt kjent at Forsvaret har manglet en fullstendig oversikt over hvor mange soldater man har hatt i Afghanistan. Den manuelle opptellingen er i gang, det foreløpige tallet er på rundt 7300.

Ikke alle har kommet fra oppholdet uten problemer.

– For min del begynte jeg å utsette lenger og lenger det å legge meg, for jeg syntes det var vanskelig, sier den norske Afghanistan-veteranen.

Han er en av soldatene som har vært i Afghanistan for Norge. Det er flere år siden han kom hjem. Likevel har han fortsatt minner han tenker på hver dag.

– Jeg har gjerne jobbet dobbelt i lange perioder. De gangene jeg ikke jobbet, fylte jeg opp dagene med å finne meg nye prosjekter, som å pusse opp eller rive noen vegger som egentlig ikke trengte å rives. Jeg skapte meg hele tiden aktiviteter, gjerne noe som gjorde at jeg ble såpass sliten at jeg måtte sove, forteller han til NRK Ukeslutt.

– Så klarte jeg kanskje å sove to-tre timer før jeg våknet av mareritt om at jeg var i fare.

Legene skriver at han er en ressurssterk mann, til tross for at han har diagnosen posttraumatisk stress.

– Vanskelig å vite hvem fienden var

Han er yrkesskadet, men jobber likevel mye. Han er leder i et firma og vil ikke at alle skal vite hva Afghanistan har gjort med ham.

– Det var under tjenesten i Afghanistan at jeg følte at dette var uhåndterlig, og at det var vanskelig å få oversikten over hvem fienden var, hva vi skulle gjøre der, altså hva oppdraget var, om vi var i krig eller ikke… Selv om man ikke var i livstruende situasjoner hele tiden, var det en overhengende risiko som man ikke helt kunne ta og føle på, men som lå i lufta, forteller Afghanistan-veteranen.

– Det er mye våpen i gatene, og det går av bomber her og der.

Like etter at han kom hjem, ble en norsk soldat drept i Afghanistan.

– Da gikk det virkelig opp for oss hva vi hadde vært med på, sier veteranen.

Jon G. Reichelt sjef Forsvarets psykologi avd.

Sjefspsykiater i Forsvaret Jon Reichelt.

Foto: Sandblad, Mattis / VG

– Sjekker bilen for bomber

For tiden er rundt 500 norske soldater stasjonert i Afghanistan. Det norske militære bidraget i Maimana i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan, avvikles 1. oktober. Ved utgangen av året vil det være om lag 270 norske soldater igjen.

Forsvarets sjefspsykiater Jon Reichelt forteller at noen soldater fortsetter å oppføre seg som om de er i krig når de kommer hjem fra en krigssone.

– Det kan for eksempel bety at noen ikke liker å gå på gress, fordi de er redde for miner. De sjekker under bilen for bomber, og de ser i grøftekanten i stedet for på veien når de er ute og kjører, for å være på utkikk etter veibomber, sier Reichelt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Norske soldater i Afghanistan

Soldater som har tjenestegjort ved Nasjonalt støtteelement (NSE) i Afghanistan kommer hjem til Norge. Afghanistan-veteran mener oppfølgingen av soldatene er for dårlig.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Ikke tall på hvor mange som sliter

Han trekker paralleller til dyreriket for å forklare den mentale tilstanden til noen av soldatene som kommer hjem fra krigsherjede områder.

– Det å være i en krigssone, kan på mange måter sammenlignes med å være innelåst i et bur sammen med et vilt dyr, for eksempel en tiger. Hvis man da skal sove om natten, sover man naturlig nok lett, fordi man prøver å passe på det rovdyret som kan spise deg når som helst.

Reichelt sier at nervesystemet slår seg på, og det tar tid før det skrur seg av igjen når man kommer hjem igjen.

Foreløpig er det ingen som vet hvor mange soldater som sliter etter at de har kommet hjem fra Afghanistan.

– Vi har ikke tall på det nå, og det er derfor vi forsker på det. Vårt inntrykk gjennom mange år er at det går bra med de aller fleste, sier Reichelt.

Fikk panikkanfall i bilen

Om ikke lenge lander de norske soldatene på Gardermoen. Overgangen fra krig til et fredelig liv kan bli vanskelig.

– Jeg fikk et angstanfall da jeg var på vei til en av de mange jobbene jeg hadde. Kroppen stoppet opp og ville ikke kjøre videre med bilen. Jeg måtte bare sette fra meg bilen og ta toget hjem, sier veteranen.

Han har forsøkt å få hjelp hos psykologer og psykiatere, men sier at krigen fortsatt preger hverdagen hans.

– Fra og med jeg våkner, har jeg klare rutiner på hvor ting ligger, hvor lenge jeg er i dusjen, og hvor fort jeg må spise frokost. Jeg går heller mye i stedet for å ta transportmidler, og steder hvor jeg ikke har noen fluktmulighet, er en utfordring for meg.

Anders Grindaker

Anders Grindaker, talsmann for Veteranforbundets skadede i internasjonale operasjoner.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Får uføre 35-åringer

Anders Grindaker, talsmann for Veteranforbundets skadede i internasjonale operasjoner (SIOPS), forteller at stadig flere Afghanistan-veteraner ringer ham.

– Det er det vanlige, at nå har alt gått galt. Da har de ikke arbeid, og noen er til og med uten bolig. Det er forferdelig, men for mange av dem er løpet kjørt i ung alder. Jeg sitter med saker her som gjelder 35-åringer som er ferdig uføretrygdet. Det er helt forkastelig, sier Grindaker.

Han mener veteranene må få et bedre tilbud fra behandlere som kan noe om krigstraumer.

– Soldatene er kjekke å ha når vi skal drive utenrikspolitikk, men man kan ikke da - når man har gjort unna utenrikspolitikken sin - snu seg og ikke ville ha noe mer med dem å gjøre, sier Grindaker.

Kjell Erik Øie

Kjell Erik Øie, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

– Vi har gjort maksimalt

Statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet liker dårlig å høre om pasienter som opplever at de blir kasteballer.

– Vi skal ikke ha et sånt helsevesen. Vi skal ha en tjeneste hvor folk får hjelp. De skal komme til et kompetent helsepersonell som har opptrening i å håndtere mennesker med krise, sier Øie.

Selv om han har hørt veteranens historie, føler han seg trygg på at soldatene som har vært i Afghanistan, får den hjelpen de trenger av helsevesenet.

– Jeg føler meg i hvert fall trygg på at vi har gjort maksimalt for at de skal bli møtt på en god måte når de kommer hjem, sier Øie.

– Presset ut ut i uføre

Han som selv har vært i krig er ikke like optimistik.

– Jeg føler at jeg blir presset ut i uføre ved at jeg må ta meg fri fra jobben for å få behandling, sier veteranen selv.

– Det er ingenting som er tilrettelagt. Jeg må på en svært kreativ måte søke hjelp selv. Det er ganske demotiverende i lengden å føle seg så frosset ut av det helsevesenet man trodde at man skulle ha som et sikkerhetsnett.

Afghanistan-veteranen har gått til flere behandlere. De oppsummerer alle med det samme: At det er viktig at han får ordentlig traumebehandling.

– Akkurat nå har jeg ingen tilbud. Tiden jeg hadde i Forsvaret, er noe jeg ser tilbake på med veldig mange gode minner. Det eneste jeg ønsker, er å få adekvat hjelp for de problemene det eventuelt har påført meg.

Norge vil være militært til stede i Afghanistan fram til utgangen av 2014. Etter dette vil Norge, sammen med NATO, bistå i visse rådgivnings- og opplæringsfunksjoner, men på et betydelig lavere nivå enn i dag.

SISTE NYTT

Siste nytt