NRK Meny
Normal

Vestmannaeyjar - Nordens Pompeii

Vestmannaeyjar som Nordens Pompeii - eller Nordens Capri?  23. januar er det 35 år siden vulkanutbruddet som endret Vestmannaeyjars historie.

 

Vulkanen på Vestmannaeyjar
Foto: NRK

En naturperle. Nordens Capri. Nordens Pompeii. Karakteristikkene er mange når det gjelder Vestmannaeyjar, øygruppen som ligger litt sør-øst for det islandske fastlandet.

Du kan komme dit enten med fly fra Reykjavik, fra en liten flyplass på fastlandet rett overfor Vestmannaeyjar eller med båt fra den lille havnebyen Torlakshøfn.

Video: Vestmannaeyjar - Nordens Pompeii  

I dag bor det noe over 4000 mennesker her, alle på Heimaey, den største og eneste bebodde av Vestmannayene

Mange nordmenn ble først kjent med øygruppen da en helt ny, liten øy, Surtsey, brøt opp og fram fra havet mellom 1963 og 1966. I dag har havets kraft brutt ned deler av den unge øya, slik at den er blitt enda noe mindre enn den var da den "ble født".

Nordens Pompeii

Islendingene tar ikke sikte på å konkurrere med italienerne og deres Pompeii under Vesuv like utenfor Napoli.

Det dramatiske vulkanutbruddet på Heimaey i 1973 raserte omtrent en tredel av bysamfunnet på den islandske øya. 350 hus ble fullstendig knust og lagt under lavaen. 70-80 andre hus ble langt på vei begravd av aske. Rundt 60 av "askehusene" kunne graves fram igjen i tiden etter at vulkanen hadde rast fra seg drøyt fem måneder etter utbruddet.

Nå er det satt i gang et prosjekt med å grave fram 8-10 av de husene som havnet så dypt under asken at de ikke kunne graves fram etter at vulkanutbruddet stoppet. Det er dette prosjektet som omtales som Nordens Pompeii-prosjektet. Det ble påbegynt i 2005 og det vil være behov både for tid og mye penger å få gravd fram husene som omfattes av planene.

Kristin Johannsdottir er prosjektleder og markedssjef på Vestmannaeyjar. Hun forteller at hensikten med prosjektet er at både islendingene selv og turister skal kunne får se hvordan det var å bo på Vestmannaeyjar før vulkanutbruddet i 1973.

23.januar 1973

23. januar er det nøyaktig 35 år siden det kraftige vulkanutbruddet. Et svakt jordskjelv dagen før var et forvarsel, men ingen kunne ane hvilke krefter som natten til 23. januar skulle slå til.

Like ved siden av det gamle vulkanfjellet på Heimaey, Helgafell, sprakk jorda. Ildsøyler sto til værs, lava og aske veltet ut over bebyggelsen. Utbruddet varte i fem måneder. 3. juli ble det offisielt erklært som stoppet.

En tredel av bebyggelsen ble rammet. De fleste av de 5300 som bodde her på den tiden ble i løpet av timer evakuert til fastlandet med fiskefartøyer og fly. Flest ble tatt over på fiskefartøyer. Dårlig vær hadde ført til at fiskeflåten lå i havn, og båtene kunne brukes til å få øyboerne over til fastlandet. Det fantes 120 fiskefartøyer her den gangen, blir det sagt.

Brann- politi- og andre redningsmannskaper ble igjen. De kjempet et nærmest umenneskelig kamp mot naturkreftene. Forholdsvis raskt fant de ut at de ville prøve å stoppe lavaen ved kontinuerlig å sprøyte store mengder sjøvann mot lavamassene. Det førte etter hvert fram. Ødeleggelsene var likevel svært store.

På flukt

Gisli Jonasson forteller at han og familien ble vekket av naboen og det voldsomme bulderet fra vulkanen.Kona var gravid i åttende måned. Sammen med deres fem barn kom de seg ned til havnen og om bord på et båt som fraktet dem til fastlandet. Der ble de alle, og ikke minst kona, tatt hånd om på beste måte. Kona ble sendt til sykehuset, men først tre uker senere kom familiens barn nummer seks.

Alfred Alfredsson var 14 år den gangen og skolegutt. Hans tre eldre brødre var fiskere. De var hjemme på grunn av uværet. Alfred skulle ha eksamen, men brukte heller tid på å holde sammen med brødrene enn på å forberede seg til eksamen.

Da utbruddet kom, så han gjenskinnet fra vulkanilden i skolens vindu. Han trodde da at skolen sto i brann og tenkte at nå blir det heldigvis ingen eksamen! Det var altså langt verre ting som ventet!

Haraldur Gislasson er en av dem som fikk huset begravd av aske. Bare pipa stakk opp av askelaget Om høsten, etter utbruddet, flyttet familien tilbake til Vestmannaeyjar og etter halvannet år kunne de flytte tilbake til huset som da var blitt gravd fram. Huset var da så godt som like helt!

Norsk hjelp

Norge og de andre nordiske landene hjalp islendingene med penger og utstyr. Det ble sattt opp "ferdighus" nær Keflavik på fastlandet og det ble skaffet til vei tilstrekkelig med matforsyninger. Men det var først og fremst islendingene selv som sørget for å gi øyboerne den hjelpen de trengte innen de kunne flytte tilbake til Vestmannaeyjar.

De aller fleste ville flytte tilbake. De som kunne det flyttet tilbake til hjemmene som ble gravd fra fra asken, andre måtte skaffe seg ny bolig fordi lavaen hadde rasert huset deres Noen av dem som flyktet til fastlandet valgte å bosette seg der, mens noen som aldri hadde bodd på Vestmannaeyjar flyttet ut dit i årene etter utbruddet.

Nordens Capri

Vestmannaeyjar er en øygruppe med klipper som likner dem du kan finne ved Capri. Som øy og med klipper er det altså en viss likhet, men klimaet er jo et helt annet!

Og da vi besøkte Vestmannaeyjar på nytt nå, opplevde øyboerne det verste vintervær de hadde hatt på 40 år. Det var imidlertid interessant å se samfunnet igjen etter å ha vært og dekket vulkanutbruddet som NRK-journalist også for 35 år siden. Mens rødt og svart var fargene som preget Vestmannaeyjar månedene etter vulkanutbruddet, var det nå helt hvitt!

I dag er turisme blitt en stadig viktigere inntektskilde for dem som bor på Vestmannaeyjar. Om sommeren er det fine fritidsmuligheter, bl.a. med en 18 hulls golfbane. Vestmannaeyjar er også kjent som stedet der spekkhoggren Keiko holdt til i flere år før han tok seg over til norskekysten og døde. På Vestmannaeyjar fins også verdens største koloni av lundefugl. 4 millioner lundefugl holder til her, i følge dem som holder orden på slike tall.

Fiske og turisme

Fiskeindustrien er fortsatt den viktigste næringsveien på Vestmannaeyjar, men mye er annerledes innen denne industrien i dag enn før vulkanutbruddet i 1973.

Den gangen måtte båtene til land med fangsten for videreforedling. I dag gjøres mye av det arbeidet på båtene. Det har blitt færre arbeidsplassen innen fiskeindustrien, men lønningen er gode. Turismen vokser og derfor kan også dramaet fra 1973 nå bli til en attraksjon gjennom planene om et vulkanmuseum.

Vulknautbruddet førte til at havnen på Heimaey fikk et smalere innløp, men havnen ble samtidig tryggere enn før. Da lavastrømmene hadde stanset og størknet, var Heimaey blitt mer enn to kvadratkilometer større.

Helgafell og Eldfell

Helgafell er navnet på det gamle vulkanfjellet på Heimaey. Ved siden av Helgafell vokste det fram et nytt vulkanfjell som følge av utbuddet i 1973. Eldfell, "ildfjellet" er navnet på det yngste vulkanfjellet. De eldre som bor på øye glemmer ikke hva det kan føre til å bo på en vulkanøy. De vet hva det vil si å skulle kjempe mot naturkreftene.

Et godt sted å bo og å vokse opp

Statsminister Geir Haarde sier til NRK at han er imponert over det gjenreisningsarbeidet folket på Vestmannaeyjar har utført. Pågangsmot og dyktighet har gjort at Vestmannaeyjar igjen er et attraktivt sted å bo. Statsministeren sier også at Vestmannaaeyjar er et godt sted å bo.

Kristin Jhannsdotiir sier at hun ikke kan tenke seg å bo noe annet sted på Island.

Alfred Alfredsson sier at Vestmannaeyjar har noe magisk ved seg. Han kaller det et paradis på jord og et godt sted for barn å vokse opp. Men det hører også med til historien at en mange fra Vestmannaeyjar, som fra andre steder i distriktene på Island flytter, til Reykjavikområdet.

Velstanden på Island har økt betraktelig i senere år, og det fins flere arbeidsmuligheter i hovedstadsområdet enn ellers i landet.

 

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt