Her har verdikommisjonen i tre samfulle år sittet sammen, de har vurdert og forsket, de har kommet med innspill og utspill i øst og i vest – vi hadde grangivelig begynt å venne oss til å ha dem der – og så er det plutselig over.
Norsk anstendighet mellom to permer
Sist uke, omtrent samtidig med at nordmenn flest var opptatt av hvor mye kokain man kan ha sniffet og likevel være en passende prinsgemal, kom kommisjonens siste sukk, dens sluttrapport. 280 sider med tvers gjennom hederlige og fornuftige meninger - det er som om man har samlet et passelig godt stykke norsk anstendighet og satt det mellom to permer.
Ifølge pressen er oppsummeringen av det hele at vi har blitt grådige og hedenske. Hvilket fikk vår statsminister til å uttale at kommisjonen hadde gjort "et fantastisk imponerende arbeid".
Det har han utvilsomt rett i. Om noen for fremtiden skulle der det står side opp og side ned om deltakelse, demokrati, frihet, og denslags. Det er maksimalversjonen av et studiehefte til KRL valgfag for små, rike nasjoner. Sikkert greit å ha.
Alt vi har fått
Og det er klart det har hjulpet å ha Verdikommisjonen i vår midte. Den har antakeligvis gjort oss alle til bedre mennesker.
Bare siden kommisjonen ble nedsatt har vi fått onani fra frivilige fengsler som TV-underholdning, vi har blitt en bombebærende krigernasjon for første gang i vår historie, vi har gjort det til et nasjonalt prosjekt å la de fattige landene få ansvaret for det globale miljø, og vi har brukt oljemilliardene til å stimulere barnearbeid og landmineproduksjon.
Man kan bare forestille seg hvordan det hadde gått uten en kommisjon til å passe på oss.
Og vinneren er: "Ansvar"
I kommisjonens rapport (som selvfølgelig lar seg gjennomsøke på vanlig internettvis så man kan rasjonalisere sin lesning), er ordet "frihet" nevnt 64 ganger. Dette er tre ganger så mye som både "likhet" og "solidaritet" – og det sier selvfølgelig sitt om hvilken av de borgelige dyder som står høyest i de mange fremskrittspartiers kongerike.
Det blir likevel småtteri mot ordet "ansvar". Dette er tydeligvis selve paradebegrepet blant verdiene, med sine 140 treff. Til sammenlikning har man sneiet innom "penger" 18 ganger, og "griskhet" én gang. Det er jo pussig, at et land som tenker 140 ganger så ofte på ansvar som på griskhet, plasserer sin oljeformue i landmineproduksjon.
-Dette er veldig vanskelig å forklare, som Stoltenberg sier. Jammen er det godt at han har verdikommisjoner til å gjøre det for seg.
Verdier i en skuff
Men altså: Ikke lenger. Etter litt politisk tautrekking om kommisjonens fremtid, har tiden kommet til å plassere rapporten der den hører hjemme, nemlig i en skuff, sammen med et velment ønske om å fortsette verdidebatten. Så kan vi begynne på pengesnakket igjen.
Vi kunne selvfølgelig håpe kommisjonens død ville bety at det var slutt på å legge moral inn under et statsoppnevnt utvalg, at moralen kom seg dit den hørte hjemme: Ut i virkeligheten. Altså at Bondevikforsøket på å la det gå politikk i moralen, ble avløst av en tid med moral i politikken.
Skjønt – nei forresten. Så naive er vi ikke. Ikke engang etter tre år med drittsekk-TV og Verdikommisjoner.
Av Anders Heger
Kulturbeitet, NRK P2, 3. april 2001