Nigeria, som hele Afrika, forsøker å skaffe seg internasjonal anerkjennelse. Afrikas ambisjoner har aldri vært høyere.
Kontinentet vil finne sine egne løsninger, vil bli en likeverdig handelspartner med de vestlige land. En afrikansk renessanse er på vei.
Den er skapt av Sør-Afrikas president Thabo Mbeki. I år etablerte man African Unity, en parallell til EU. Og det siste organet som er etablert skal skape nytt partnerskap for afrikansk utvikling, Nepad.
Afrikanske land skal handle seg i mellom, afrikanske land skal koordinere sin handel med omverdenen, slik at kolonitidens spiral kan erstattes med et handelsmønster der Afrika ikke blir taperen.
Det er stort tenkt, det er ruvende sett, men det forutsetter internasjonal anerkjennelse. Flere enn afrikanske statsledere må tro på visjonen.
Miss Nigeria
Nigeria skulle få vist seg frem for verden, men istedet måtte Storbritannias Danielle Luan og de andre misse-deltakerne dra til London. (Foto: Reuters/Michael Crabtree)
Derfor var det ikke uten betydning at den som i fjor ble kåret til verdens vakreste kvinne kom fra Nigeria. Det betød at neste prestisjetunge Miss World-konkurranse skulle holdes i Nigeria.
Landet skulle få vist seg fram for verden. Vi skulle alle få se Nigerias skjønnhet, og verdenssamfunnet skal få oppleve at Afrika holder internasjonal standard.
Derfor ble noe så aparte som en missekonkurranse en test på Nigerias standard.
Men hvor stabil er Nigeria? Det skulle ikke mer enn en lettbent artikkel om Miss World og profeten Muhammed til, før en av provinsene i nord eksploderte i vold og opptøyer.
Sekteriske muslimer var i stand til å knuse en by, Kaduna. Og presidenten lenger sør, Olusegun Obasanjo, var ikke i stand til å stanse dem.
Han skal gjenvelges neste år, og trenger muslimenes stemmer for å bli valgt. Han klarte engang ikke å hindre at opptøyene spredte seg til gata der missene bodde.
Herjet kontinent
Nigeria skulle få vist seg frem for verden, men istedet måtte Tanzanias Angela Damas Mtalima og de andre misse-deltakerne dra til London. (Foto: Reuters/Michael Crabtree)
Miss World-arrangementet ble flyttet til London, og dermed vet resten av verdens arrangører at Nigeria ikke er stedet for de store internasjonale hendelser. Kanskje ikke Afrika i det hele tatt.
Det nye partnerskapet for afrikansk utvikling skal se til at godt styresett blir utviklet på dette herjede kontinent. Mange har lang vei fram.
Det er krig i Sudan og Liberia. Begge Kongostatene er høyst ustabile, Zimbabwe er vei utfor stupet, korrupsjonen flommer i Zambia og Malawi. Madagaskar har så vidt overlevet et valg der man til slutt sto med to presidenter.
Nei, det sunne styresett er ikke hva man forbinder med Afrika, til tross for at de fleste av landene er på rett kjøl.
Det store prosjektet med nytt partnerskap, Nepad, er helt avhengig av at de to store afrikanske landene holder seg med ro og stabilitet, Sør-Afrika og Nigeria. Derfor er ikke et blodig opprør og et avlyst misseshow uten betydning.
President Obasanjo hadde ikke makten og evnen til å stanse blodbadet, og uten et demokratisk velstyrt Nigeria, er Nepad utenkelig.
Nigeria er ikke i fred med seg selv. For bak opptøyene står tyngre saker enn en skjev artikkel om en profet som gjerne skulle giftet seg med en miss.
Nigeria har ikke kontroll med farlige etniske og religiøse motsetninger. Hvem tør satse i et land som har alle forutsetninger for å bli verre enn et nytt Balkan?