Derfor bør du smile litt ekstra i dag

Smil! Fredag er det den internasjonale smiledagen. Men ikke la det bli et digitalt smilefjes – se noen du kjenner dypt inn i øyene og glis, oppfordrer eksperter. :-)

En smiley ballong i lufta over Revere Beach i USA

Verdens smiledag går relativt umerket hen, men smilefjeset er brukt av de aller fleste av oss.

Foto: Michael Dwyer / Ap

– Erna Solberg er alltid smilende og glad, sier Høyres kommunikasjonssjef Rolf Erik Tveten på spørsmål om hvordan statsministeren feirer den internasjonale smiledagen.

Statsministeren er på reise i Trondheim, og så vidt han vet er det ikke kommet noen oppfordring fra henne om at staben skal smile ekstra mye til hverandre akkurat i dag.

Men helt siden 1999 har det vært en ekstra god grunn til å gjøre nettopp det.

– Utmerket virkemiddel

Ideen til en internasjonal smiledag kom fra mannen bak Smiley-symbolet, Harvey Ball, som innførte den første markeringen i 1999. Ball ønsket at folk skulle smile mer og ta vare på hverandre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Harvey Ball er oppfinneren av smilefjeset

Kunstneren Harvey Ball fant opp smilefjeset men syntes det ble for kommersialisert.

Foto: PAUL CONNORS / AP

– Smilefjeset er ikke begrenset av politikk, geografi eller religion. Harveys ide var at vi minst en dag i året heller ikke skulle la oss begrense av slikt. Han erklærte derfor første fredag i oktober hvert år for Verdens smiledag, opplyser nettstedet worldsmileday.

Kjell Terje Ringdal, som er førstelektor i retorikk, mener at vi må bruke dagen til å se hverandre i øynene, og helst legge smileys litt tilside.

Kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal

Kommunikasjonsekspert Kjell Terje Ringdal foretrekker ekte smil.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

– Smilefjes er et helt utmerket virkemiddel for å nå frem i mange sammenhenger, men ikke hele tiden, ikke alltid, ikke etter enhver setning, ikke i enhver melding, og ikke fra enhver, sier Kjell Terje Ringdal til NRK.

Velbrukt

Han synes for eksempel ikke at det er passende for en sjef å bruke Smiley-symbolet i en sammeng der en sjef gir medarbeideren sparken. Heller ikke burde det være i budskap presentert av politi og myndigheter.

I henhold til en undersøkelse gjort av NTNU bruker 93 prosent av de som ble spurt smilefjes i sosiale medier. Fordi det er så velbrukt mister det også mening, mener førstelektoren.

– Jeg har ikke noen forskning på dette men jeg opplever at veldig mange bruker smilefjes så ofte at det har sluttet å ha verdi, at smilefjesene blir devaluert. Det er sånn at hvis du ikke får et smilefjes så lurer man på om vedkommende er sur eller sinna, så sånn sett må liksom smilefjesene være der hele tiden, sier Ringdal.

Han oppfordrer derfor til heller å bruke noen vennlige ord slik at budskapet blir tydeligere enn når man tyr til det velbrukte Smiley-symbolet.

– Jeg kjenner at det rykker i den smilefjes-fingeren veldig ofte, for jeg har lyst til å mildne språket. Teksten kan ofte se litt hard ut og da tenker jeg intuitivt at nå bør jeg bruke smilefjes for å mildne et mulig inntrykk av at nå ble jeg litt streng. Men min neste tanke er jeg kanskje i stedet skal skrive takk, så hyggelig, dette er bra, sier Ringdal.

Artikkelen fortsetter under bildet

Smilefjes brukes over hele verden

Smilefjes brukes over hele verden i alle mulige slags sammenhenger.

Foto: JOHN MCCONNICO / AP

– Ekte smil smitter

Også lektor i spesialpedagogikk Sissel Holten understreker betydningen av et ekte, i stedet for et symbolsk smil.

– Det vi ser er at når vi smiler til hverandre så løfter vi hverandre og vi smitter hverandre med smilet. Du kan si at det blir en bedre stemning mellom oss når vi smiler, sier Holten.

Ringdal mener at å smile til seg selv også har en magisk effekt på tunge dager der han slett ikke har noe å by på som foreleser.

– Jeg kan jo kjenne noen ganger at i dag er det tungt, det er motvind, og det er mental november. Da tenker jeg «smil nå, smil litt for deg selv, se litt smilende ut, forsøk å dra deg opp, og lat som om du er blid». Det som da skjer er at jeg blir blid og jeg kan oppleve at forsamlingen da responderer på min blidhet.

– Ble for kommersielt

Den amerikanske kunstneren Harvey Ball tegnet opprinnelig det velkjente gule Smiley-symbolet for å muntre opp medarbeiderne i forsikringsselskapet han var ansatt i. Etterhvert opplevde han at det ble for kommersialisert.

– Faren min dannet Verdens smiledag for å minne folk om å være positive og optimistiske. Han mente at Smiley samlet verden i det å praktisere vennlighet, og å dele et smil. Det er et symbol som kommuniseres uansett språk og kultur, og er blitt berømt over hele verden, sier sønnen Charles P.Ball til Examiner.

Harvey Ball tjente skarve 300 kroner på tegningen. Tatt i betraktning at han kun brukte ti minutter på den, var ikke belønningen så verst. Med tanke på hvor viktig Smiley-symbolet er blitt i folks hverdag verden over, kunne han ha tjent langt mer.

Rettighetene til «Smiley» er imidlertid i hendene på franskmannen Franklin Loufrani, som i 1972 ble den første til å få registrert rettigheter og opphavsrett til varemerket. Han mente at symbolet var så enkelt at ingen kunne kreve å ha oppfunnet det. Loufranis sønn har utviklet merket til å bli et multinasjonalt selskap.

Etter at Harvey Ball døde i 2001, ble «Harvey Ball World Smile Foundation» dannet for å hedre hans navn og minne, og for å videreføre den internasjonale smiledagen. Deres motto er å «forbedre verden, med ett smil om gangen.»

Kinesere forsøkte å komme i Guiness rekordbok med sin Smiley

Kinesere forsøkte å komme i Guiness rekordbok med denne smilefjes-formasjonen, men verdensrekorden holdes nå av India.

Foto: SEAN YONG / Reuters
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt