NRK Meny
Normal

Verdens regnskoger forsvinner rekordraskt

Hvert eneste minutt ble et område tilsvarende 40 fotballbaner hogd ned i verdens regnskoger i fjor. Det var det nest verste året for ødeleggelse av tropiske skoger noensinne.

BRAZIL-DEFORESTATION/

ØKT HOGST: Store områder i Brazil hogges eller brennes ned for å gjøre plass til soya- og palmeoljeplantasjer.

Foto: BRUNO KELLY / Reuters

Rapporten fra World Resources Institute (WRI) offentliggjøres i forbindelse med konferansen Oslo Tropical Forum som starter i Oslo i dag.

På konferansen som arrangeres av NORAD, møtes hundrevis av politikere, forskere og miljøorganisasjer for å diskutere klima- og regnskogsatsingen som Norge tok initiativet til for 10 år siden.

Verdenssamfunnet har brukt hundrevis av milliarder kroner for å prøve å stoppe ødeleggelsen av regnskogene. Men resultatene har hittil vært magre:

– Det er svært alvorlig. De tropiske skogene er helt avgjørende for å begrense klimaendringene, sier seniorforsker i World Resources Institute (WRI), Frances Seymour til NRK.

Laster Highcharts-innhold

23 milliarder norske regnskogkroner

Norge har vært en av de største bidragsyterne i forsøket på å redde verdens regnskoger. De siste 10 årene har norske myndigheter brukt over 23 milliarder kroner i regnskogprosjekter i en rekke land.

Jens Stoltenberg og Erik Solheim i Amazonas

NORSK REGNSKOGPROSJEKT: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og Brasils miljøminister Carlos Minc (til venstre) i Amazonas ved lanseringen av den norske regnskogsatsingen i 2008 .

Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Men rapporten fra World Resources Institute viser altså at hogsten likevel øker dramatisk i flere av de viktigste regnskoglandene.

  • 15,8 millioner hektar med regnskog ble hogd ned i 2017.
  • Det tilsvarer 21 millioner fotballbaner eller et område på størrelse med Bangladesh.
  • Hogsten har økt kraftig både i Brasil, Colombia og Kongo, mens den har gått ned i Indonesia.

Norge har regnskogsamarbeid med alle disse landene.

– Dette viser hvilke motkrefter vi står overfor og rapporten er en appell til handling: Myndigheter, selskaper og organisasjoner må gjøre mer. Ellers styrer vi verden mot økologisk kollaps, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

BRAZIL-DEFORESTATION

ULOVLIG HOGST: Brasilianske myndigheter brenner trailere med ulovlig hogd tropetømmer

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters

Størst avskoging i Brasil

Brasil er landet som mistet mest regnskog ifjor, ifølge rapporten fra WRI. Hele 4,5 millioner hektar skog forsvant.

Aldri før har så store områder blitt avskoget, bortsett fra i kriseåret 2016 hvor hogsten var enda litt høyere.

Mye skog hogges ned for å starte palmeolje- og soyaplantasjer eller for å gi plass til beiteland for kjøttproduksjon. Påtente skogbranner er også en viktig årsak til at store regnskogområder ble ødelagt.

Laster Highcharts-innhold

Den politiske situasjonen i landet er også viktig for utviklingen, mener WRI. I rapporten står det at «folk kan utnytte mangelen på straffeforfølgelse, politisk ustabilitet og dagens politiske lederskap som har redusert miljøinnsatsen».

Norge har brukt over 7 milliarder kroner på å forsøke å redde regnskogen i Brasil.

Fredsavtalen i Colombia øker avskogingen

Den venstreorienterte FARC-geriljaen i Colombia kontrollerte inntil for få år siden store områder i den colombianske delen av Amazonas. Den gang var det livsfarlig å bevege seg inn i disse områdene.

Men etter at FARC la ned våpnene og flyttet til såkalte demobiliseringsleire som følge av fredsavtalen med myndighetene i 2016, oppstod et maktvakuum i regnskogområdene.

Kriminelle gjenger og lykkejegere strømmet inn. Flere startet ulovlig hogst- og gruvedrift, skog ble ryddet for å gi plass til nye kvegfarmer og plantasjer for dyrking av coca til kokainproduksjon.

– Jeg er svært bekymret for avskogingen i Colombia, fordi det ser ut til å være en konsekvens av freden, sier Frances Seymour som etterlyser rask handling for å snu utviklingen.

Statsminister Erna Solberg (H) lovet nylig å bidra med opptil 400 millioner kroner dersom Colombia klarer å redde regnskogen.

Statsminister Erna Solberg (H) lovet nylig å bidra med opptil 400 millioner kroner dersom Colombia klarer å redde regnskogen.

Erna i Colombia

REGNSKOGDANS: Statsminister Erna Solberg ble bydd opp til tradisjonell dans da hun og Colombias president Juan Manuel Santos besøkte et urfolksamfunn på grensen til Brasil, midt i regnskogen i Amazonas tidligere i år.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Også i Kongo som huser verdens nest største regnskog, økte avskogingen kraftig.

NRK avdekket tidligere i sommer at Norge har brukt 1,5 milliarder norske skattekroner på å redde regnskogen i Kongo uten at det har gitt resultater. Kritikere mente det var som «å kaste penger ut av vinduet».

INDONESIA-ENVIRONMENT-FIRE

BRANN: Et torvmyrområde står i brann på den indonesiske øya Sumatra.

Foto: WAHYUDI / AFP

Indonesia er lyspunktet

Indonesia har tidligere vært sett på som et av verstinglandene for ødeleggelsen av verdens regnskoger. Mens 2016 var det verste året for landets skoger, ble trenden snudd i 2017, ifølge WRI.

Avskogingen gikk i fjor ned med 60 prosent.

– Den politiske innsatsen i Indonesia har vært bemerkelsesverdig, sier Frances Seymour.

Hun viser til at presidenten i landet etter de katastrofale brannene i 2015, innførte hogstforbud blant annet i områder med store torvmyrer.

Forskerne mener torvmyrene er svært viktige å bevare i kampen mot klimaendringene, fordi de inneholder store mengder CO2.

BRAZIL-SOY/AMAZON

HOGGES NED: I Brazil hogges store områder ned for å gi plass til soyaproduksjon.

Foto: PAULO WHITAKER / Reuters

– Forsøker å slukke husbrann med teskje

Når regnskogen hogges, frigjøres store mengder CO₂ som bidrar til klimaendringer.

Men arbeidet for å redde de tropiske skogene får bare 2 prosent av verdens klimafinansiering, skriver WRI.

Verdenssamfunnet må gjøre mye mer for å stoppe ødeleggelsen av verdens regnskoger, mener Seymour.

– Pengene vi har for å prøve å stoppe avskogingen, føles som et forsøk på å slukke en husbrann med en teskje, sier Frances Seymour.

Hun mener beløpene som brukes for å stoppe avskogingen, er små sammenliknet med fortjenesten på produkter som palmeolje og soya.

– Så ja, vi trenger helt klart mer penger, sier Seymour.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt