Verdens glemte ansikter

Hun er født i en flyktningleir, som hun igjen har måttet flykte i fra.

Den palestinske jenta bodde fire år av sitt liv i flyktningleiren Nahr al-Bared i foreldrenes naboland Libanon. Da det brøt ut kamper mellom den libanesiske hæren og islamistgruppen Fatah al-Islam i mai, måtte hun flykte igjen. Nå bor hun sammen med noen slektninger i en annen flyktningleir i Beirut. Hun er nå en flyktning, som igjen er drevet på flukt. Én flyktning blant verdens millioner.

- Flyktninger og internt fordrevne er verdens glemte ansikter. De dukker opp i statistikker, en gang i blant i nyhetssendinger og som tema knyttet til debatter om innvandringspolitikk.

Det sier Nobelpris-vinneren José Ramos-Horta i forbindelse med offentliggjøringen av Flyktningregnskapet i dag på Verdens flyktningdag.

- Vi må gjøre mer, legger han til.

Blir stadig verre

For det er en dyster statistikk som fremkommer i rapporten som offentliggjøres i Norge nå.

Totalt er det 38 millioner mennesker på flukt. Og det blir stadig verre: For første gang siden 2002 ser vi igjen en økning i antallet flyktninger.

- Vi er bekymret fordi både antall flyktninger og internt fordrevne har økt dramatisk det siste året. Siden 2002 har det vært en positiv trend med tanke på at det har vært en nedgang i antall flyktninger.Men nå har det snudd, sier presserådgiver ved Flyktninghjelpen Astrid Sehl til NRK.no.

Flere konflikter

Hovedårsaken til at flere mennesker i dag ikke har tilgang til husly og andre grunnleggende behov skyldes at verden er blitt mer konfliktfull.

- Det går i nedover bakke. Det blir stadig flere kriger og derfor drives stadig flere grupper på flukt, forklarer Sehl.

Mens det i fjor var 28 kriger som preget verdens konfliktbilde, er det i dag 35 kriger på verdensbasis.

Flest fra Irak

Krigen i Irak, der kampene fortsatt pågår på Verdens flyktningdag, har generert flest flyktninger.

"Konflikten i Irak har gått fra vondt til verre og har resultert i den raskest økende flyktningkrisen i verden. Våren 2007 hadde til sammen to millioner irakere flyktet ut av hjemlandet, og omtrent like mange var internt fordrevne”, heter det i rapporten.

I tillegg har konflikten i Libanon, Øst-Timor, Sudan og på Sri Lanka bidratt til å øke flyktningantallet det siste året.

- Færre til Norge og Europa

Rapporten slår fast at et klart flertall av flyktningene, som ikke blir internt fordrevne, søker tilflukt i sine naboland.

I dag er de største flyktningmottakerne Pakistan, Palestina, Jordan, Libanon, Syria og Tsjad.

- Til Europa og Norge har det derimot vært en mindre asylstrøm. Det skyldes en stadig strengere europeisk asylpolitikk, forklarer Sehl.

- Må ta ansvar

Denne utviklingen skaper bekymring fordi fattige samfunn

blir belastet ytterligere når flyktningene bosetter seg i samme område.

- Flyktninger flykter til naboland, der kapasiteten ofte er sprengt. For å kunne avlaste disse landene må hele verdenssamfunnet ta et ansvar, understreker Sehl.

Derfor mener Flyktninghjelpen at norsk asylpolitikk, som i større grad følger EUs retningslinjer, bør bli mer human.

- Mange forskere mener at Irak-krigen ble startet av Vesten. Derfor bør det internasjonale samfunnet gjøre alt for å sikre fred i landet, sikre rettighetene, gi husly, vann og helsehjelp til de trengende, sier hun.

Et lyspunkt

Til tross for de bekymringsfulle tallene som blir presentert i rapporten, er det også grunn til optimisme.

Millioner av flyktninger vendte i fjor hjem igjen til sine land. Størst tilbakevending var det til Sudan, Afghanistan, Liberia, Angola og Burundi.

Lederen for FNs høykomissær for flyktninger Antonio Guterres Sør-Sudan forteller om utfordringene flyktningene støter på når de vender hjem igjen.  

- De som kommer tilbake fra naboland viser mye mot og har store ambisjoner om å gjenoppbygge landet sitt, sier han.