Giftig luft ga migrant opphold i Frankrike

En astmatisk mann fra Bangladesh skal være verdens første til å få status som miljøflyktning. – Vi er på terskelen av en ny æra, med millioner av miljømigranter, advarer FN.

Forurensning i Dhaka

DHAKA: Hovedstaden i Bangladesh hadde i 2019 bare 13 dager der luften ikke var helseskadelig.

Foto: Str / AFP

– Jeg kom til Frankrike i 2011 som politisk flyktning. Her utviklet jeg en alvorlig luftveissykdom. Nå klarer jeg ikke å sove uten pustemaskin.

BBC har intervjuet mannen som nå har fått oppholdstillatelse i Frankrike.

Han vil være anonym, fordi han frykter politisk forfølgelse i Bangladesh.

Etter nesten ti år i Frankrike ville franske myndigheter sende ham hjem igjen. Men en ankedomstol i Bordeaux omgjorde vedtaket. Den begrunnet det ikke med politisk forfølgelse, men med luftforurensingen i Bangladesh. Så alvorlig er den at mannen vil dø av det, kunngjorde domstolen.

Den franske domstolen anerkjente også at hyppige strømbrudd og varmen i Bangladesh ville gjøre det vanskelig å drifte pustemaskinen han trenger.

Bangladesh er blant de mest forurensede landene i verden, viser en ranking fra Yale og Columbia University. Dhaka Tribune skriver at 173.500 personer døde av luftforurensning i Bangladesh i 2019. Hovedstaden Dhaka hadde bare 13 dager med luftkvalitet som ikke regnes som helseskadelig samme året.

Forurensning i Dhaka

DHAKA: En kvinne holder en forstøver i ansiktet på barnet sitt for å hjelpe det med å puste. Tykk smog omslutter hovedstaden i Bangladesh, som er blant verdens mest forurensede.

Foto: Munir Uz Zaman / AFP

Verdens første miljøflyktning

Mannen i 40-årene omtales som verdens første miljøflyktning.

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, sier han aldri før har hørt om at noen har fått opphold på grunn av forurensning.

Boyd tror den franske domstolen vil sette presedens for fremtidige, lignende saker.

–Ja, helt klart. I hvert fall innen fransk juss. Men det vil også være en avgjørelse som domstoler verden over vil skjele til. Det er fordi vi ser en dramatisk økning i miljømigrasjon verden over, sier Boyd til BBC.

En ny æra

FN anslår at omkring 20 millioner mennesker migrerte på grunn av naturkatastrofer i fjor.

– Vi er egentlig bare på starten av en ny æra med stadig flere klima- og miljømigranter, advarer Boyd.

Han er bekymret for at flyktningkonvensjonen av 1951 kun gir personer rett til asyl som blir forfulgt i hjemlandet. Klima- og miljømigrantene har ingen slike rettigheter.

– Derfor er denne franske domstolens avgjørelse så viktig. Den sier at i noen tilfeller, der det er en faktisk trussel mot noens liv, da kan det være rettslig umulig for mottakslandet å sende personen tilbake til hjemlandet.

Tilfellet i Frankrike gir nok et argument for hvorfor det haster så veldig å adresserer klimaendringene, mener Boyd.

– Vi vet hva løsningene er. Vi vet at vi må bort fra fossil energi så fort som mulig. Vi må slutte med avskoging. Vi må endre det industrielle landbruket til en mer klimavennlig matproduksjon. Løsningene er vel kjente og tilgjengelige. Men de må implementeres mye raskere og i større skala enn til nå.

SISTE NYTT

Siste nytt