NRK Meny
Normal

Dette flyet forandret verden

For 60 år siden ble verden et mindre sted, takket være et britisk fly med norsk testpilot og en lei tendens til å styrte.

BAE Comet

Linjelekre de Havilland Comet 1 ble 2. mai 1952 det første jetflyet i kommersiell rutetrafikk.

Foto: London Films

2. mai 1952 startet jet-alderen for alvor. Da kunne stivpyntede og forventningsfulle passasjerer spenne seg fast i setene på det som skulle bli verdenshistoriens første flygning med et jetdrevet rutejerfly.

Ulf Larsstuvold

Redaktør Ulf Larsstuvold i magasinet Flyhistorie.

Foto: Privat

– Turen var et klart og viktig forvarsel om en revolusjon i luftfarten, sier Ulf Larsstuvold, som er redaktør for det luftfartshistoriske magasinet Flyhistorie.

Den historiske flyturen fra London til Johannesburg skulle markere starten på den moderne luftfartsindustrien, slik vi kjenner den i dag.

Overgangen fra propell til jet var første trinn, og tett knyttet til utviklingstrekk som hadde skutt fart under 2. verdenskrig.

- Jetflyets betydning for denne revolusjonerende fremgangen var et resultat av flere ting, spesielt trykkabinen og fremgangen innen langdistansenavigasjon.

Video Jetmekanikerkurs på Sola

Norske flymekanikere forbereder seg på jet-alderen. Klippet er hentet fra Norsk Ukerevy fra april 1952.

Men også innenfor materialkunnskap og aerodynamikk hadde det skjedd en utvikling som skulle gjøre det mulig for flere mennesker å reise lenger, og på en tryggere måte enn før.

Allerede på 70-tallet var en million mennesker i luften til enhver tid. Verden hadde med ett blitt et mindre sted.

Les: Norsk ingeniør bak dagens jetfly

Norsk testpilot

Flyet som ble benyttet var en «de Havilland Comet1». Det var på den tiden det mest avanserte passasjerflyet på markedet, og den britiske flyindustriens stolthet.

Utviklingen av maskinen hadde startet i 1949, og ble ledet av Ronald Bishop, samme mann som blant annet sto bak den legendariske jager-bomberen Mosquito under 2. verdenskrig.

– Comet fløy første gang 27. juli 1949, og det kan nevnes at en av prøveflygerne var nordmannen Per «Peter» Bugge, som i 1955 ble «Chief Development Test Pilot» hos de Havilland, forteller Larsstuvold.

Grensesprengende konstruksjon

I forhold til dagens jetfly var Comet støyende, både innvendig og utvendig, enkelt i sine systemer og hadde etter dagens målestokk sparsomt med hjelpemidler både til navigasjon og kommunikasjon. Men alt i alt var Comet-flyet en grensesprengende konstruksjon.

Comet hadde plass til 36 passasjerer i to separate trykkkabiner. Sammenlignet med flyene det skulle avløse, var det mer bekvemt, raskere og ikke minst kunne det fly både høyere og mye lengre enn de gamle propellflyene.

Flyet brukte nesten dobbelt så mye drivstoff som et tilsvarende propellfly, men denne ulempen ble mer enn nullet ut av den store farten det hadde.

Comet kunne fly i nesten 800 kilometer i timen og slo en rekke fartsrekorder i årene etter at det ble satt i trafikk. For eksempel kuttet det flytiden mellom London til Tokyo fra over 85 timer til rundt 35.

I april 1952 kom en Comet-maskin til Sola i Stavanger. Rolf Kirkvaag laget denne reportasjen fra flyet.

Hør:

Lange ventelister

Reisetiden på den historiske flyturen var 23 timer og 40 minutter, og hadde innlagte mellomstopp i Roma, Beirut, Khartoum, Entebbe og Livingstone (i nåværende Zambia). Piloter og kabinpersonell ble skiftet ut i Beirut og Khartoum.

G-ALYP

Forventningsfulle passasjerer går ombord i verdens første ryteflygning med et jetfly, 2. mai 1952.

Foto: General / Topfoto

Ikke mindre enn 250 mennesker hadde søkt om plass på den historiske flyturen. Flere tusen hadde dessuten satt seg opp på venteliste for å få plass på de neste.

Passasjerene hadde betalt 175 pund for reisen ned, noe som i dag tilsvarer nesten 40 000 kroner. Skulle de sitte på tilbake igjen måtte de ut med 315 pund. Det var samme pris som på selskapets propellfly.

Flyet, med kallenavn G-ALYP, tok av fra London og gjennomførte turen uten problemer. Dagen etter landet det som planlagt, og 36 trøtte, men fornøyde passasjerer kunne stige av i Johannesburg.

Konklusjonen ble at man trygt kunne benytte seg av den tekniske nyvinningen, og dermed hadde også jet-flyenes tidsalder også begynt i passasjertrafikken.

Skjøt fart etter 2. verdenskrig

Passasjertrafikk med fly startet i 1919, med 4-6 seters fly. De neste 20 årene førte en stadig teknisk utvikling til større og tryggere fly.

Etter krigen kom det enorme mengder militære overskuddsfly på markedet, og helt frem til 60-tallet dominerte slike typer fly det sivile markedet.

Før krigen hadde flyreiser vært dyre, og stort sett forbeholdt «bemidlede» som forretningsfolk, statsansatte og kjendiser. Da velferdsutviklingen skjøt fart, ble det sivile markedet større, og flytrafikken utvidet slik at det i større grad ble mulig for «vanlige folk» å reise med fly.

Da de store nasjonale flyselskapene begynte å anskaffe jetfly på 60-tallet, fikk en rekke mindre flyselskap tilgang til store mengder billige, brukte propellfly. Dette ga støtet til billige flyreiser, og introduserte nye grupper til flyreiser gjennom blant annet charter-trafikk til turistmål.

Det neste trinnet i luftfartsrevolusjonen kom med Boeing 747 Jumbo Jet i 1969. Denne flytypen satte nesten umiddelbart en stopper for langdistanse passasjertrafikk med båt.

Les: 50 år til syden

«Ulykkesfugl»

Flyet innledet altså en ny æra, men for «Kometen» var fremtiden derimot ikke så lys. Det skulle nemlig vise seg å ha en lei tendens til å havne i ulykker.

Bare noen måneder etter jomfruturen fikk flyet den tvilsomme æren av å bli det første jet-passasjerflyet i en fatal ulykke. 3. mars 1953 havarerte et fly fra Canadian Pacific Airlines i Karachi, og 11 personer ombord døde.

2. mai 1953, på dagen ett år etter turen til Johannesburg, styrtet et av B.O.A.C.s Comet-fly i India, og bare noen måneder senere styrtet et nytt fly i havet utenfor Italia. I løpet av kort tid var flytypen involvert i flere andre alvorlige ulykker, og flyene ble i flere perioder satt på bakken.

Undersøkelsene viste flere konstruksjonsfeil, blant annet problemer med trykkabinene og materialtretthet rundt vinduene.

12. april 1954 ble flyet satt på bakken for godt, og luftdyktighetsbeviset trukket tilbake. Senere kom det flere redesignede modeller av Comet, men på grunn av all den negative omtalen ble flytypen aldri så populær som det kanskje hadde fortjent.

I mellomtiden hadde også amerikanske Boeing og Douglas begynt å bygge jetfly, og de tok snart over det meste av det nye flymarkedet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt