NRK Meny
Normal

Verdens eldste restaurant blomstrer tross spansk krise

Verdens eldste restaurant har traktert både kjente og ukjente i snart 300 år, og mens resten av Spania sliter med økonomisk krise har Sobrino de Botín hatt flere gjester enn noen gang.

Sobrino de Botín

Fasaden på verden eldste restaurant, Sobrino de Botín.

Foto: Wikipedia Commons

Restauranteier Antonio González Gómez

Restauranteier Antonio González Gómez

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– De siste fire årene har vært våre beste, forteller restauranteier Antonio González Gómez.

Han har på seg mørk dress og slips, stemmen er rolig når han snakker selv om han står nærmest og tripper.

Det er travelt i den tradisjonelle restauranten. Gómez er tredje generasjon som driver den etter at besteforeldrene kjøpte den av etterkommere til ham som har gitt den navnet.

Åpnet i 1725

Jean Botin het han, og allerede i 1725 åpnet han restauranten. Han var fransk, men det var i Madrid han tapte sitt hjerte.

Først til restauranten, og deretter til en spansk kvinne fra Asturias. Sammen drev de El Botín, men da de døde var det nevøen som overtok.

Derav navnet «Sobrino de Botín – Botins nevø». På menyen sto den samme retten som er mest populær i dag:

Pattegriser

Noen av de 40–50 helstekte pattegrisene som gjestene på Sobrino de Botín spiser seg gjennom hver kveld.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– Helstekt pattegris. Det går 40 til 50 stykker på en kveld, sier Gómez.

Inne på kjøkkenet står kokken med en lang stekespade og jobber i en åpen ovn. Svetten renner nedover panna. Det er glovarmt i det trange kjøkkenet.

Her er ingen moderne hjelpemidler tatt i bruk. Ovnen er den opprinnelige.

To og en halv time stekes pattegrisene. Så legges de på små fat med både tryne og ører klare til servering:

– Pattegrisene blir slaktet når de er tre uker gamle. Ikke at vi har noe imot dem, men det er det folk vil ha, ler Gómez.

Et par hundre år tilbake i tid

Restauranten ligger rett ved Plaza Mayor i sentrum av Madrid. I det du åpner døra er det som å reise et par hundre år tilbake i tid.

Kasserer på restaurant

Kassereren på Sobrino de Botín sitter bak en lav skranke i tre.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

En kasserer sitter bak en lav skranke i tre. På benken ved siden av ham skjærer en servitør skinke i tynne skiver. Langs veggene står gamle glasskap, som bugner av gode viner og likører.

Folk sitter rundt små trebord i det intime lokalet. En trapp leder opp den fire etasjer høye restauranten.

På en av veggene henger beviset i glass og ramme: Guinness rekord for å være den eldste restauranten som fortsatt er i drift:

– Den statusen var ikke noe vi traktet etter, men en brite som var innom mente det kunne være verdt å sjekke. Etter at Guinness foretok noen kontroller måtte en restaurant i Paris se seg slått.

Forfattere i fleng

Men det er ikke den rekorden som har gjort restauranten verdensberømt. En rekke forfattere, som Graham Green, James Michener, John dos Passos og den ikke minst Ernest Hemingway, har alle latt romaners hovedpersoner bli servert pattegris med en god rødvin til på EL Botin.

Hemingway var stamgjest på sine mange turer til Spania, og i boka «Og solen går sin gang (1926)» inntas et måltid her i siste kapitel. Boka handler om den fortapte generasjon, som etter første verdenskrig ikke klarer å finne fotfeste.

Vedfyrte ovn

Den vedfyrte ovnen på Sobrino de Botín.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– Hemingway pleide å sitte der borte, alltid med ryggen mot veggen, forteller Antonio González Gómez.- Han følte seg forfulgt, av både FBI og skattemyndighetene, og ville følge med på hvem som kom inn, legger han forklarende til.

For restauranten har skriveriene vært gull verdt. Både kongelige og kjendiser som Sylvester Stallone, Danny De Vito og Hillary Clinton har spist den tradisjonelle maten på El Botín.

Historien forteller også at den verdensberømte maleren Francisco Goya som oppvaskhjelp på El Botin for å tjene til livets opphold mens han ventet på å komme inn på kunstakademiet.

Vertshus fra 1580

En smal trapp leder deg ned til bodegaen av grov stein og tre. Her står tunge trebord på rekke og rad:

– Dette er den eldste delen av bygget, og det var opprinnelig et vertshus fra 1580, forteller Goméz. Ifølge ham var dét det eneste vertshuset i Madrid på den tiden.

Historien sitter i veggene, men den henger også på den. Som det originale bildet over Madrid fra 1600-tallet. Det viser hvordan det så ut i byen da den ble hovedstad i 1606, og regnes som verdifullt fordi husene er gjengitt i detaljer.

Kelnere bærer matfat inn og ut av kjøkkenet i ett sett, og det er knapt en ståplass igjen:

– Dette er faktisk lavsesong. Januar og februar er de roligste månedene, men likevel er det fullt, sier Gomez.

Mange utenlandske gjester

Skinkeskjærer på restaurant

Den spanske spekeskinken står fastmontert i et stativ for at det skal være enklere å skjære den opp.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Mye skyldes alle de utenlandske gjestene. Rundt 45 prosent av alle som kommer er turister og utlendinger:

– Vi har mange trofaste gjester, også, men det har blitt merkbart færre spanjoler som spiser her etter den økonomiske krisen. Uten at det har gått utover omsetningen.

Stadig nye viner bæres opp fra bodegaen de fire etasjene, dit Hemingway hadde sitt faste bord for 80–90 år siden.

– Er restauranten som en god vin som blir bedre med årene, spør jeg?

– Det er i hvert fall målet vårt, sier han og smiler.

Om noen år er det hans sønn som skal overta restauranten. Den skal holdes i familien enda litt til.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt