Rouhani vil ikke gå i Trump og Netanyahus felle

27. november ble professoren i kjernefysikk likvidert på en vei utenfor tettstedet Absard øst for Teheran.

De første meldingene gikk ut på at bilen til Fakhrizadeh eksploderte, og at en gruppe væpnede menn åpnet ild og drepte ham. Sjefen for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd hevder at drapsvåpnene ble fjernstyrt via satellitter.

Uansett drapsmetode: Få tviler på at Israel og etterretningsorganisasjonen Mossad utførte operasjonen, selv om ingen har tatt på seg ansvaret for attentatet.

Hvorfor er alle så sikre på at Israel står bak?

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har et klart motiv.

Netanyahu er overbevist om at Iran vil utvikle atomvåpen, noe han ser som en stor trussel mot Israel. Derfor er alle angrep som kan bremse Irans atomprogram i hans interesse.

Netanyahu hater atomavtalen det internasjonale samfunnet undertegnet med Iran i 2015. Til Netanyahus store glede skrotet Trump avtalen. Men nå er Trump på vei ut og Netanyahu er opprørt ved tanken på at Joe Biden skal gjenopprette atomavtalen igjen i 2021.

Flere israelske kilder har bekreftet til The New York Times at Israel sto bak likvidasjonen. En av dem mente at verden «burde takke Israel for angrepet».

Israel står også bak en rekke drap på iranske atomfysikere for noen år tilbake, ifølge Haaretz.

I 2018 brøt israelske agenter seg inn i et lager der de stjal enorme mengder materiale om Irans atomhemmeligheter. Kort tid etter dukket navnet til Mohsen Fakhrizadeh opp i en presentasjon Netanyahu holdt for å beskrive trusselen fra Iran for omverdenen.

«Husk dette navnet», sa Netanyahu og viste til Fakhrizadeh.

Bestilte president Trump drapet?

Donald Trump har også et motiv, påpeker internasjonale analytikere. Han avskyr atomavtalen, blant annet fordi dette var en av president Barack Obamas største diplomatiske seire. Trump vil rive ned det Obama bygget opp og gjøre det vanskelig for Joe Biden å gjenopplive avtalen.

Ved å provosere og ydmyke Iran, håper Trump at Iran gjengjelder angrepet. Da vil spenningen øke og Iran fremstå som aggressivt. Det vil skape et dårlig klima før Bidens team kontakter iranske forhandlere om avtalen.

Atomavtalen hadde bred støtte internasjonalt, med unntak av tre aktører som alle er sterkt kritiske til Iran:

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, USAs president Donald Trump og Saudi Arabias kronprins Mohammed Bin Salman.

Seks dager før likvidasjonen i Iran møttes fire menn i Saudi-Arabia: USAs utenriksminister Mike Pompeo, Mohammed Bin Salman og Benjamin Netanyahu, som for anledningen hadde med seg Mossad-sjef Yossi Cohen.

Brukte Trump Mossad som leiemorder?

Dette er Mossads spesialitet: Målrettede drap. Og det legger ikke Israel skjul på. I Netflix-dokumentaren «Inside The Mossad» spør filmskaperen om det for eksempel er riktig å drepe demokratisk valgte politikere i andre land.

«Har du noe problem med det?», svarer en tidligere Mossad-sjef.

Ved å hjelpe Trump med en såkalt hitjob, slår Netanyahu to fluer i en smekk:

Han kvitter seg med atomfysikeren han hadde øverst på listen. I tillegg får han gitt Donald Trump en tjeneste tilbake.

En tjeneste for en annen?

President Trump har øst gaver over statsminister Netanyahu.

Trump flyttet USAs ambassade til Jerusalem. Presidenten og svigersønnen Jared Kushner fikk De forente arabiske emirater og Bahrain til å opprette diplomatiske bånd med Israel. Dette var en stor diplomatisk seier for Netanyahu.

Seks dager før drapet på atomfysikeren, satte USA fri spionen Jonathan Pollard. Han var dømt til livsvarig fengsel i USA for å ha avslørt identitetene til flere hundre CIA-agenter for Mossad, og lekket klassifiserte dokumenter til Israel.

– Det er bare sju uker til Trump må forlate Det hvite hus, og på vei ut kan han sette verden i brann ... og Benjamin Netanyahu er mer enn villig til å låne ham en lighter, skriver kommentator Noa Landau i Haaretz.

Hvorfor drepe en gråhåret bebrillet fysikk-professor?

Mohsen Fakhrizadeh var ingen hvilken som helst. Professoren i kjernefysikk ble sett på som det hemmelige atomprogrammets far. Tidsskriftet Foreign Policy anså Fakhrizadeh som en av de 500 mektigste menneskene på planeten.

Han kjempet i den åtte år lange krigen mot Irak og har vært medlem av Revolusjonsgarden i årtier, i likhet med mange i Irans mektigste kretser. Til IranWire sier en tidligere viseminister at han ble kjent med Fakhrizadeh i 1994, da de jobbet samme med et «forsvarsprogram».

– Ingen av de tidligere atomfysiker-drapene har vært så ille som dette. Forræderne i Revolusjonsgarden og etterregningen må svare for dette: Hvordan kan de stjele atomprogrammets arkiv på høylys dag? Hvordan kan de drepe vår beste vitenskapsmann slik?

Hvordan greier Mossad å rekruttere iranerne?

Det iranske presteregimet er upopulært blant store deler av befolkningen. Med sammenbruddet av atomavtalen og nye kvelende amerikanske sanksjoner, har økonomien kollapset. Verdien av den iranske valutaen rijal har falt som en sten, folks sparepenger har nærmest forsvunnet.

Utbredt korrupsjon på toppen og i statsapparatet, elendig økonomistyring og mangel på jobber og håpløshet gjør at enkelte faller for fristelsen når Mossad banker på døren.

Israelerne tilbyr kanskje en betydelig sum penger, utreise og statsborgerskap i et vestlig land. Om fremmede makter lokker med penger og en mulig ny start i livet, kan noen velge å gripe muligheten.

Hvordan kan Iran svare?

Irans forlengede arm Hizbollah kan slå til mot Israel.

Den libanesiske militsgruppen har slagkraft og har angrepet Israel tidligere. Men Hizbollah vet at prisen kan bli høy, siden Israel kan finne på å bombe Beirut igjen. Det skjedde i 2006, da Israel ville fortelle Libanons regjering at alle libanesere straffes, dersom Hizbollah angriper Israel fra Libanon.

Iran kan angripe USAs baser eller interesser i Irak. Etter at USA likviderte general Qasem Soleimani 3. januar i år på Trumps ordre, svarte Iran forsiktig ved å slå til mot en amerikansk base i Irak. Basen fikk et varslet på forhånd og ingen ble drept. Iran ønsket ingen eskalering av konflikten.

Iran kan aksjonere i Hormuzstredet, der en stor del av verdens råolje fraktes og der USA har marinefartøy.

Iran kan angripe den israelsk annekterte Golanhøydene fra Syria.

Iran kan svare på samme vis, med et målrettet drap.

Israel har bedt ansatte i regjerings- og forsvarsapparatet om å avlyse planlagte reiser til de Gulf-landene Israel nettopp har normalisert forholdet til. Videre bes israelere som reiser i regionen om å ikke dele informasjon om reiser i regionen på sosiale medier, ifølge Haaretz.

Hvorfor nøler president Hassan Rouhani?

For Rouhani er drapet en ydmykelse og en provokasjon, ikke minst siden det er det andre drapet av en svært sentral iraner i år. Men det er også en felle.

Netanyahu og Trump ønsker at Iran skal slå tilbake hardt.

I går sa påtroppende president Joe Biden at hans regjering vil oppheve sanksjonene mot Iran om Iran respekterer kravene fra atomavtalen.

I går behandlet det iranske parlamentet forslag om å slutte å jobbe med de internasjonale inspektørene fra IAEA og å øke anrikingen av uran. Begge sakene kan reforhandles. Det kan ikke et utført angrep mot den israelske havnebyen Haifa, slik den iranske avisen Kayhan foreslår.

President Rouhani vet at han kan vinne mer ved å holde hodet kaldt i Trumps siste uker i Det hvite hus.

Er øverste leder Ali Khamenei enig, holder Iran våpnene tilbake, mens Iran venter på kommende president Biden med forsiktig optimisme.

Iran ønsker ikke å la seg lure av Trump og Netanyahus spill.

– Vi vil ikke gå i den fellen, sier regjeringens talsmann Ali Rabiei.

• Les også: Heltebegravelse i Iran for drept atomfysiker
• Les også: Iran krever hevn etter drapet på sin viktigste general. Men hvordan?