Forbereder seg på storinnrykk av flyktninger

CEBU (NRK.no): Tusenvis av tyfon-ofre forsøker desperat å komme seg ut av de katastrofe herjede områdene i Tacbloan, men bare et fåtall har til nå klart det.

Frivillige Cebu

Frivillige ungdommer hjelper til med å bære mat og klær inn i senteret.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

I Cebu har myndighetene nå fem dager etter at syklonen traff land så smått begynt å forberede seg på den enorme flyktningstrømmen.

FNs høykommissær for flyktninger anslår nemlig at det nå er 800.000 mennesker som er hjemløse på Filippinene.

Åpnet sportshall

Joel Elguerdinera

Joel Elguerdinera leder senteret som skal ta imot flyktningene.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

I en sportshall nede ved havnen i Cebu har sosialmyndighetene i byen gjort klart et mottak som skal ta imot de første, av den nesten endeløse strømmen av husløse og traumatiserte mennesker.

På rekker med plaststoler sitter barnefamilier, skadde og eldre og stirrer tomt ut i luften. På en liten reise-tv som står midt i salen flimrer bilder fra nyhetssendingene forbi. Menneskene her trenger ikke se på for å forstå hva syklonens herjinger har gjort med livene deres.

I alt kan mottaket huset 300 flyktninger. Det er en dråpe i havet med tanke på hvor mange som fortsatt sitter værfast i Tecloban.

– Her kan barna få leke litt og forsøke å glemme alt det grusomme som har skjedd for en stakket stund. Vi har mat, og vann og rene toaletter, så langt klarer vi oss ganske greit, sier Joel Elguerdinera, leder av mottakssenteret til NRK.no, men både han og hans frivillige vet at dette ikke er nok.

Eleen Dariba

Eleen Dariba

Foto: Kristian Aanensen / NRK

– Vi forventer at det kommer mange flere hit og spesielt tar vi mot barnefamilier, eldre og syke. Akkurat nå er dette det eneste mottaket i byen, men vi jobber med å åpne et til, sier frivillige Eleen Dariba, som gjør alt hun kan for sine medsøstre og brødre kampen mot klokka.

Desperate

Da to lastefly fra det filippinske luftforsvaret landet like etter midnatt i går på den ødelagte flyplassen i Tecloban, brøt mer enn 3000 mennesker sperringene i et desperat forsøk på å komme seg frem til flyet og ut av byen.

Mødre holdt sine barn over hodet i regnet i et håp om å få være med flyene tilbake til Cepu, bare noen ytterst får klarte det. I en by der penger ikke lenger har noen verdi, har plyndring og lovløse tilstander tatt over.

Men noen klarer seg.

Skamslått, men i live

På en av de hvite plaststolene langs den ene veggen i hallen sitter en kvinne med en blåveis, og er plastret sammen av legene på senteret.

8 år gamle datteren Emma Elvito

Den 8 år gamle datteren til Emma Elvito er sammen med mor på senteret.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

– Vi forventet ikke dette, uværet kom som et sjokk på oss. Vi forberedte oss som best vi kunne, men vi kunne ikke i våre villeste fantasier tenke oss at det skulle bli så ille, sier Emma Elvito. Hun bodde sammen med sin mann og fire barn noen kilometer utenfor byen. De to yngste på fem og åtte er sammen med henne på senteret. De andre måtte bli igjen.

– Det er helt forferdelig å tenke på at de er igjen. I går klarte jeg ikke å slutte å gråte, jeg ville ikke forlate dem, men jeg måtte gjøre det for å få mine to minste barn i sikkerhet, forteller kvinnen som er tydelig preget av de enorme opplevelsene hun har hatt den siste uken.

De tok sine forholdsregler og hørte på radioen hva de skulle gjøre, men det hjalp så lite. Været var så mye kraftigere enn de noen gang tidligere har opplevd.

Reddet av en fremmed

– Da vi så de enorme vannmassene, så måtte vi bare komme oss ut av huset for ikke å drukne, men vannet var fullt av tømmerstokker og andre store løse gjenstander. I tillegg var det helt mørkt, forteller hun og fortsetter.

Emma Elvito

Emma Elvito ble truffet av ting i flomvannet.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

– Jeg vet ikke hva som traff meg, men det ble helt svart noen sekunder. Jeg forsøkte desperat å svømme mot overflaten, men jeg ble hele tiden truffet av ting som fløt i vannet. Heldigvis så en mann meg og klarte å dra meg opp på en stolpe, forteller hun, mens hun stryker det opphovnede ansiktet sitt.

Hun har en stor blåveis, og øyet er tydelig skadet etter den røffe behandlingen i vannet.

Etter at uværet hadde gitt seg, kom skadene ikke minst lukten frem. Lukten av døde og råtne mennesker var helt forferdelig, og turen til flyplassen var alt annet en problemfri.

– Jeg skulle egentlig vært død

– Vi måtte bare komme oss så fort som mulig vekk fra det ødelagte hjemmet og hele familien kom seg i bilen og kjørte til flyplassen. Men den lukten kommer jeg aldri til å glemme. På veien lå det også mange døde mennesker så min mann, som kjørte bilen, måtte hele tiden være på utkikk for ikke å kjøre over døde kropper som lå i veien, forteller hun, men hun kikker bort på barna på fem og åtte år som leker litt lenger inn i lokalet.

– Det var så utrolig skummelt og jeg skulle egentlig vært død, men tanken på mine barn ga meg ekstra krefter, jeg ville rett og slett leve for dem, sier damen som jobbet som lærer før hele verden bokstavelig talt ble snudd på hodet i forrige uke.

Nå er det ingen som vet når livet kan vende tilbake til noe som ligner på det normale for de mange hundre tusen som hver dag kjemper en desperat kamp for å komme seg i sikkerhet og få tak over hodet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt