NRK Meny
Normal

Vennlig hilsen "Det nye Europa"

KOBLENZ (NRK): Utkastelse og utestenging av journalister. Er det slik det vil bli i det såkalte «nye Europa»?

GERMAN-EUROPE-POLITICS-RIGHTWING

De står sammen for et nytt Europa. Frauke Petry fra Alternativ for Tyskland, Marine Le Pen fra den franske Nasjonal Front, Matteo Salvini fra det italienske Lega Nord og nederlandske Geert Wilders fra Frihetspartiet.

Foto: ROBERTO PFEIL / AFP

– Hvis dere ikke gjør som jeg sier, så blir vi nødt til å stenge dere ute fra denne konferansen!

Den bestemte trusselen kommer fra en av vaktene under ytre høyre sitt stormøte i Koblenz.

Med en pin med Alternativ for Tyskland på dressjakkeslaget har han mer enn nok å gjøre med å få journalistene til å holde seg til de nye spillereglene som partiet har innført.

«Frihet for Europa»

Vår såkalte «forbrytelse» er at vi snakker med deltakerne på konferansen. For det vil ikke arrangøren ha noe av.

Alle vi spør derimot vil gjerne la seg intervjue av oss og fortelle hvor stort det er for dem å komme på dette vekkelsesmøtet med de ytre høyre kreftene i Europa.

Billettene til arrangementet ble revet bort på rekordtid, da det ble kjent at Frauke Petry og co. hadde invitert Marine Le Pen fra Frankrike, Geert Wilders fra Nederland og flere likesinnede til et storeuropeisk møte denne januarlørdagen.

En far og en sønn har tatt toget helt fra Hannover og ser på dette som noe av det største de vil oppleve i 2017.

– Det som skjer her er redningen for Europa, sier de.

Et Europa de mener nå er så truet av innvandring at det er i ferd med å knele.

«Frihet for Europa»" har arrangøren kalt konferansen. Men denne friheten viser seg raskt å ikke gjelde for journalister.

«Folk flest»

– Hørte dere ikke hva jeg sa? Dere får ikke lov til å snakke med deltakerne her.

Den bryske vakta kommer bort en gang til.

– Men hvorfor ikke? Vi må da kunne få snakke med dem som vil snakke med oss. Og det er pause i konferans en nå, så vi forstyrrer jo ingen, sier jeg irritert.

Jeg får ikke noe svar. Vakta er nå på full fart bort til et nederlandsk tv-team som har brutt den samme «regelen»som vi har brutt.

Med andre ord: de gjør også jobben sin. De snakker med folk.

Jeg klarer ikke å la vær å måtte smile litt skjevt av hele denne absurde situasjonen som jeg aldri har opplevd tidligere noe sted i Europa.

Den store ironien er jo at dette partiet hevder at de snakker på vegne av folk flest, samtidig som de ikke vil la folk flest snakke.

Gerhard Kulz fra Mittelrheintal

Gerhard Kulz fra Mittelrheintal mener ting ikke er på stell i Europa, og at lederne burde være som Donald Trump.

Foto: NRK

Hvorfor så redd?

Hva er de egentlig redd for? At noen blant dem skal være løse kanoner? Og at de skal stå igjen som representanter for partiet? Enkelte av dem vi møter er svorne Pegidatilhengere. Er det der det ligger?

Over åtti prosent av Pegidatilhengerne sa rundt delstatsvalgene i mars i fjor at de ville stemme AfD, men kjærligheten er kanskje ikke like gjensidig fra den andre parten. I hvert fall ikke offentlig, strategisk nok.

– Psst! Vi kan gjerne ta intervjuet her borte, sier en mann med hatt, briller og snurrebart.
– Da ser han oss kanskje ikke. Jeg vil gjerne snakke med dere.

Han kommer like fra der Lorelei klippen ligger i Rheinland-Pfalz og når jeg kan fortelle at sangen om Lorelei var noe av det første jeg lærte da jeg begynte med tysk i åttende klasse og i tillegg synge en liten strofe i duett med ham om den kvinnelige ånden som lokker elvebåtskipperne i fordervelse når hun grer sine lange, gylne lokker, ja, da blir stemningen om mulig enda bedre.

Det vil si, helt til vakta kommer og avbryter igjen.

Men før han bryter inn, har vi rukket å i hvert fall få noe på opptak.

Duettpartneren min sier han er glad for å kunne fortelle at han nå håper Europa vil gå i samme retning som USA. Dagen før har Trump blitt tatt i ed som president og det har gitt deltakerne her en ekstra inspirasjon.

– Hva syns du om at vi ikke får lov til å snakke med dere som er her? spør jeg. Men det rekker han aldri å svare på, før vi blir jaget vekk igjen.

Vanskeliggjør jobben

Dette er det rareste jeg har vært med på, sier min tyske fotograf. Dette er det overhodet ingen annen logikk i, enn at de vil forsøke å gjøre pressens arbeid så vanskelig som mulig.

Fotografen har allerede vært oppe siden før klokka fem i dag morges. Da måtte han nemlig i likhet med andre kamerafolk komme med alt tv-utstyret, slik at bombehunder kunne gå igjennom det.

Med en konferanse som ikke begynte før klokka ti, var det vanskelig å forstå at kamerautstyret skulle sjekkes klokka fem om morgenen. Vi har vært på mange toppmøter i Europa, men ikke engang under G7 møtet har det vært lagt opp slik.

Selvfølgelig er det strenge sikkerhetskontroller, men hvorfor klokka fem? Det fikk vi aldri noe svar på, annet enn at hvis vi ikke fant oss i det, så kunne vi glemme å komme inn på hele konferansen.

Vel, vi fikk i hvert fall lov til å komme inn på konferansen. Men for at vi i det hele tatt skulle få akkreditering, ble vi tvunget til å skrive under på at vi når som helst kunne bli kastet ut, uten å få oppgitt noen grunn.

Også dét er spilleregler vi aldri har vært borti tidligere.

Axel John, ARD journalist

Journalist Axel John fra ARD slapp ikke inn på konferansen.

Foto: NRK

Luker ut journalister

Mange tyske kollegaer derimot ble nektet akkreditering. En av dem møter vi utenfor gjerdet. Han jobber for allmennkringkasteren ARD, og tilhører den gruppa av tyske journalister som Alternativ for Tyskland ikke liker rapporteringen til.

– Det gjør selvfølgelig vårt arbeid vanskeligere, men vi må jo bare fortelle om hvordan de behandler oss og hvordan de takler kritisk journalistikk, sier han.

Inne på konferansen holder ektemannen til partileder Frauke Petry, Marcus Pretzell et flammende første innlegg.

Mannen som de siste tre årene har representert partiet i Europaparlamentet starter sitt innlegg med å latterliggjøre en navngitt journalist fra Frankfurter Allgemeine Zeitung.

En journalist han tydeligvis ikke liker og som heller ikke har fått akkreditering til arrangementet.
– Vedkommende er så glad i AfD, sier Pretzell ironisk.
– At han har gjort alt for å komme inn her.

Tilhørerne elsker det de hører. Jubelen står i taket. Det er som å være på et amerikansk valgmøte. Rimelig utysk.

«Det nye Europa»

Jeg forsøker å se om de jeg nettopp har snakket med også er med i heiagjengen, men det er vanskelig å se det i mørket oppe fra tribunen der vi pressefolk har blitt plassert.

Hvilket annet parti ville ha kunnet sagt noe slik fra talerstolen? Hvordan ville det ha blitt tatt imot dersom kristendemokratene eller sosialdemokratene hadde startet sine møter med å skryte av at det var journalister som ikke hadde sluppet inn?

Eller sett i en norsk kontekst. Hva hadde vært reaksjonene hjemme, dersom ett norsk parti hadde gjort noe lignende? Riktignok ser det ut som om det er blitt et moteord å kalle alt man er uenig i for tida for «fake news» også blant enkelte norske politikere.

Men fra å gå derifra til å hylle utestenging av pressen er det likevel et lite stykke. Eller er det kanskje neste steg?

Det startet jo også her i Tyskland med at tilhengerne av dette partiet for ett par år siden begynte å kalle ALL tradisjonell presse for «Lügenpresse».

- Vi er det nye Europa! ropes det fra scenen.

Jubelen fra publikum vil ingen ende ta.

Nye metoder

Etter at sak og direkterapportering er levert i Dagsrevyen den kvelden, spiser jeg middag med kollegaer fra Sveits, Frankrike og Tyskland på en kneipe i gamlebyen.

Alle har hatt den samme opplevelsen gjennom dagen. Og alle spør seg:
Er det dette som er det nye Europa? Er det slik det skal bli å jobbe som journalist i Europa fremover?

For ganske raskt viser det seg at det som har skjedd, langt fra er et engangstilfelle.

En uke senere under AfDs partimøte i Sachsen blir en redaktør utestengt, etter at flertallet av de 320 delegatene har stemt for at det er greit.

Og i forrige uke kom videoen som viser at en journalist blir fysisk kastet ut når han forsøker å stille Marine Le Pen et kritisk spørsmål om misbruk av EU midler.

Til nå har vi journalister vært vant til hærer av kommunikasjonsrådgivere som produserer tåkefyrstsvar for dem de representerer, når det kommer til kritiske spørsmål. Men, det å kaste noen fysisk ut for å slippe å svare i det hele tatt er en helt ny taktikk. I hvert fall i nyere tid i Europa.

Ingenting å tape

Og politikerne som behandler pressen på denne måten, ser ikke ut til å tape noe på det blant sine velgere. Snarere tvert imot.

Marine Le Pen ligger an til å komme til siste runde i presidentvalget i Frankrike i mai.

Geert Wilders ligger an til å lede Nederlands største parti under parlamentsvalget i mars.

Og Alternativ for Tyskland er nå landets tredje største parti og kommer etter all sannsynlighet inn i Forbundsdagen for første gang under valget i september.

Partiene som selv ønsker å komme i posisjon ved hjelp av å bli demokratisk valgt, har altså sin helt egen måte å tolke de demokratiske spillereglene på.

Og hvis trenden fortsetter slik det ser ut nå, så vil de i løpet av dette året få enda mer de skulle ha sagt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt