Venner er drept og forsvunnet – José (17) demonstrerer likevel

«Jose» (17) kjenner flere som er drept og forsvunnet etter de voldsomme demonstrasjonene i hjemlandet Colombia. De unge er i frontlinjen under protestene.

Jose i Cali i Colombia

FARLIG: «Jose» er en av mange unge som strømmer ut i gatene i Colombia for å protestere mot myndighetene.

Foto: privat

«Jose» har vært ute i gatene nesten hver dag siden demonstrasjonene startet for litt over en uke siden. Han bor i et arbeiderstrøk i Colombias tredje største by, Cali, der myndighetene har satt inn hæren for å slå ned opprøret.

Minst 37 mennesker er drept, mange har forsvunnet og minst 1700 har blitt offer for politivold, ifølge menneskerettighetsgrupper.

De fleste er unge under 30 år.

– Vi kjenner folk som har blitt drept, vi kjenner folk som har blitt skadet, vi kjenner folk som har blitt voldtatt og folk som har forsvunnet, forteller «Jose» til NRK på telefon fra gata i Cali.

Det er i hans hjemby flest har blitt offer for volden. Vi kaller ham «Jose», fordi vi ikke kan bruke hans egentlige navn av sikkerhetsgrunner.

Minst 80 er forsvunnet

Den yngste som har blitt drept, var en gutt på bare 11 år.

df

SLÅR TILBAKE: En politimann i tungt utstyr skyter en tåregassgranat mot demonstrantene.

Foto: Luis Robayo / AFP

– Politivolden er overdreven. Vi er derfor nødt til å forsvare oss med stokker, steiner og andre våpen som ikke er drapsvåpen. For myndighetene bruker våpen fra hæren mot oss – som rifler, bomber og granater, sier «Jose».

Både FNs menneskerettskontor og EU har kritisert colombianske myndigheter for voldsbruken.

Menneskerettighetsorganisasjonen Temblores sier de kan dokumentere over 1700 tilfeller av politivold og at minst 80 mennesker er forsvunnet. Andre organisasjoner mener minst 300 ikke kan gjøres rede for, skriver avisa El Espectador.

Avisa har også intervjuet flere som skal ha blitt utsatt for vold og tortur i politiets varetekt.

Colombia har gjennom over 50 år med krig mellom Farc-geriljaen og myndighetene opplevd grove brudd på menneskerettighetene. Likevel er mange sjokkert over det de har sett de siste dagene:

– Dette er statsterrorisme som har som mål å skape frykt og maktesløshet i befolkningen. Det sier Berenice Celeita, leder i menneskerettighetsorganisasjonen Nomadesc til NRK.

SAMMENSTØT: I tillegg til kamper mellom demonstranter og politi, har en rekke lokale politistasjoner blitt satt i brann over hele landet.

Foto: Juan Barreto / AFP

Covid en tikkende sosial bombe

Opprøret startet etter at myndighetene foreslo økte skatter for å bedre statens økonomi under pandemien. Forslaget ville ha rammet folk med inntekter ned til 5.500 kroner i måneden.

Forskjellene mellom fattig og rik i Colombia er enorme. Og andelen fattige har økt til nærmere 50 prosent under pandemien.

Sist helg trakk landets president skatteforslaget tilbake. Men protestene har fortsatt. De har nå utviklet seg til en masseprotest mot myndighetene for bedre sosiale og økonomiske vilkår.

– Covid var som en tikkende bombe i Colombia, og nå har den eksplodert. Skattereformen var dråpen som fikk begeret til å renne over, sier Berenice Celeita.

Hun her møtt ungdommer som sier at de heller vil dø i en demonstrasjon for en bedre framtid, enn av sult.

– Geriljaen bak volden

Selv om flesteparten av demonstrasjonene har vært fredelige, har det også vært voldelige opptøyer. Busser, politistasjoner og andre offentlige bygninger har blitt satt i brann, skriver nyhetsbyrået AFP. En politimann er også blant de drepte.

– Opptøyene var systematisk planlagt og finansiert av kriminelle organisasjoner, sier forsvarsminister Diego Molano.

Ifølge regjeringen har soldater fra den tidligere geriljagruppen FARC og fra gruppen ELN infiltrert demonstrasjonene.

– Bildene taler for seg selv. Vi har sett millioner av mennesker i gatene. Det er ikke mulig at alle disse støtter Farc eller ELN. Dette er en strategi som har blitt brukt av colombianske myndigheter gjennom mange år mot folk som bruker sin rett til å protestere, sier Celeita.

Minnested i Cali for de som ble drept under demonstrasjonene i Colombia.

MINNES: I Cali er det blitt opprettet et minnested for de som ble drept under demonstrasjonene.

Foto: privat

– Farligste du gjør i Colombia, er å demonstrere

Mange går nå også ut i gatene i protest mot myndighetenes voldsbruk.

«Jose» og vennene hans i Cali, sier at å demonstrere mot myndighetene i Colombia, er noe av det farligste du kan gjøre.

– Vi er redde. Vi føler oss aleine, for hverken staten eller andre myndigheter beskytter oss, forteller Jose og vennene hans.

Colombia regnes som et av verdens farligste land for dem som kjemper for menneskerettigheter.

– Jeg tror folk er lei av vold og urettferdighet. Folk har vært stille lenge, fordi frykten har blitt en del av dem. Nå ser det ut som om mange har overvunnet frykten. De vil bli hørt. Spesielt unge mennesker går nå i front i demonstrasjonene og er klare for å miste alt for en bedre framtid, sier Celeita.

Colombias president, Ivan Duque, sier at han nå ønsker dialog med demonstrantene. Det er planlagt et møte mellom regjeringen og den nasjonale streikekomiteen på mandag.

Det kan bli vanskelige forhandlinger.

For streikeledelsen krever bedre pensjoner og arbeidsvilkår. Og de sier at regjeringa må få en slutt på politivold og drap på menneskerettighetsaktivister. I tillegg krever de at fredsavtalen mellom Farc-geriljaen og myndighetene fra 2016, blir innfridd.

Landets forrige president, Juan Manuel Santos, fikk fredsprisen etter at avtalen ble inngått med Norge som tilrettelegger. Kritikere i Colombia mener at dagens president, Duque, ikke følger opp forpliktelsene i fredsavtalen.

Les mer: Massakre i Colombia: Hvorfor måtte Sandra Peña dø?

SISTE NYTT

Siste nytt