Ikke så rart at USA ikke helt vet hvordan de skal forholde seg, nesten seks uker etter at opposisjonen i Venezuela "la ned landet" og krevde presidentens avgang.
USA nøler
Under et besøk på en skole i Caracas lovet Chavez å stå imot den "økonomiske krigen" for å styrte ham. (REUTERS/Kimberly White )
Den venezuelanske opposisjonen er bredt sammensatt, derfor spriker den da også hva krav og målsetting angår.
Minimumskravet har hele tiden vært en rådgivende folkeavstemming om presidentens fremtid, basert på nærmere
2 millioner innsamlede underskrifter slik grunnloven krever. Maksimumsløsningen har vært at presidenten trekker seg umiddelbart og skriver ut nyvalg.
USA har vært uklare i hvilket krav de har støttet, samtidig som nord-amerikanerene har vært forsiktige med å
kreve at en demokratisk valgt president skal avsettes i det latin-amerikanske analytikere har kalt "folkekupp".
Den venstre-opportunistiske populisten Hugo Chavez er en torn i øyet på Det Hvite Hus, men han har vært uangripelig
når det gjelder å overholde sitt lands forpliktelser hva oljeleveranser til USA angår. I en potensiell førkrigstid er - av to onder og sett fra Washington - en uberegnlig klovn å fortrekke fremfor måneder med politisk kaos. For nå dreier det seg ikke om Venezuelas fremtid, det dreier seg om USA's oljeimport, hvorav 15 prosent kommer fra Venezuela.
Forhandlinger
Colombias tidligere president Cesar Gaviria, nå generalsekretær i Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) har i månedsvis forsøkt å få partene i konflikten til å komme frem til en fredlig løsning på motsetningene. Men forgjeves.
Opposisjonen vil ha en folkeavstemming den 2.februar, og kommer til å avholde en symbolsk nasjonal meningsmåling uansett hva presidenten sier. Hugo Chavez på sin side, hevder at en slik folkeavstemming, bare kan avholdes i presidentperiodens annen halvdel, hvilket vil si etter august i år.
Han har karakterisert en eventuell avstemming den 2. februar som irrelevant og sagt at uansett utfall
vil han overhodet ikke ta hensyn til resultatet. Alt som skjer etter august, hevder han imidlertid at han - på konsitusjonelt grunnlag - vil forholde seg til.
Partene har i prinsippet daglige møter, men som regel uteblir en av dem, eller det skjærer seg umiddelbart,
og Cesar Gaviria må holde nedslående pressekonferanser.
Nobelpris-vinner Jimmy Carter og generalsekretær Kofi Annan i FN har begge vært nevnt som meklere, men det er etablert en praksis i Latin-Amerika de siste år som tilsier at dette er OAS' bord.
Vennelandsgruppe
En slik tett gruppe av vennligsinnede- , innflytelsesrike- , involverte- eller bare naboland har tidligere vært benyttet med et visst hell
i såvel Guatemala som Colombia.
Da ideen ble lansert i forrige uke ble den raskt avvist av Washington under henvisning til ovenforstående argument: Dette er en sak for OAS.
Men Brasils nyvalgte president Luiz Inacio Lula da Silva, som ble innsatt i embdet 1.1.03, markerte straks sin uavhengige utenrikspolitiske linje. Han er bekymret for utviklingen i nabolandet og hans politiske sympatier er sammenfallende med Chavez' linje. Den venezuelanske presidenten var til stede ved innsettelsesseremonien i Brasilia i forrige uke, og diskuterte situasjonen i hjemlandet med Latin-Amerikas nye ledestjerne.
Over helgen reiser Argentinas president Eduardo Duhalde til
Brasilia. Der står Venezuela på dagsorden, og det er ventet at det presidentene i Sør-Amerikas to største land kommer frem til, vil bli diskutert av et samlet presidentkorps når de møtes under innsettelsen av Ecuadors nyvalgte president Lucio Gutiérrez i Quito i neste uke.
Verten er enda et eksempel på at latin-amerikanske velgere har vendt markedsliberale politikere ryggen og gått mot venstre. Dette initiativet til støtte for Chavez med Lula som initiativtager og Gutiérrez som ordstyrer ble for venstreorientert for USA.
Det Hvite Hus har i dag langt på vei bekreftet et oppslag i Washington Post om at USA nå støtter opprettelsen av en vennelandsgruppe. Dog under ledelse av Cesar Gaviria som en del av OAS forhandlingsbestrebelser.
Hvem?
Vanligvis er det en seks-sju land i en slik gruppe. I den aktuelle situasjonen er USA og Brasil selvskrevne, mens nabolandet Colombia har mer enn nok med seg selv hva fredsbestrebelser angår.
Verken Guyana eller de karribiske småstatene har noe å tilføre, og Cuba med president Fidel Castro som virkelig er en venn av Venezuela, er uaktuell.
Den tidligere kolonimakten Spania har vært nevnt, det samme gjelder Mexico som et stort og Chile som et viktig land i Latin-Amerika.
Oljelandet Venezuela var en av stifterne av OPEC, men for USA er det viktig å holde den oljeproduserende og eksporterende organisasjonen utenfor.
Norge har tidligere vært med i tilsvarende grupper, men det er ingen vennligsinnede, vest-europeiske smånasjoner som peker seg ut som nøytrale bidragsytere i denne sammenheng