Venezuelas krise: «En tikkende bombe»

Han står oppi en diger søppelcontainer og enser ikke trafikken som stryker tett forbi.

Den 31 år gamle Osmilde Quintana jobber så svetten siler for å finne noe spiselig i søppelsekkene. Men det er alt annet enn lett.

For folk her i det dypt kriserammede Venezuela kaster fra seg stadig mindre, og det merkes godt for en som lever av andres søppel i hovedstaden Caracas.

– Ingen fremtid

– Det er et fryktelig liv, og jeg ser ingen fremtid, sier Osmilde Quintana til NRK.

– Jeg har vært nederst i samfunnet i flere år, men jeg har i hvert fall greid å overleve. Nå frykter jeg at dette året kan bli det siste, sier han, og legger til:

– Jeg må bare sette min lit til Gud, for her på jorda er det ingen å vende seg til, sier 31-åringen.

• Les også: Krisemøte i Venezuela: Spørsmål om liv og død

Økonomien stuper

Knapt noe land har hatt en verre økonomisk og sosial utvikling det siste året enn Venezuela.

Inflasjonen var i fjor på mer enn 2000 prosent – den høyeste i verden.

Økonomien krympet med mer enn 12 prosent og mangelen på mat, forbruksvarer og medisiner blir mer og mer dramatisk.

– En tikkende bombe

– Denne utviklingen betyr at livskvaliteten blant folk her i Venezuela nå forverrer seg dramatisk, sier den kjente kommentatoren Carlos Correa her i Caracas.

– Lønningene kan på ingen måte holde følge med den enorme inflasjonen, og derfor er flere og flere ute av stand til å kjøpe den maten som er få tak i, sier han, og legger til:

– Folk er ufattelig tålmodig her i landet, men situasjonen er en tikkende bombe, sier kommentatoren.

Kø og atter kø

Intet syn er nå mer typisk i den venezuelanske hovedstaden, enn køer.

Å få tak i det som tilbys av statlig subsidierte mat- og forbruksvarer er for stadig flere den eneste løsningen, og folk stiller seg i kø så snart ryktet begynner å gå om at nye varer er kommet i hyllene.

NRK møter den 62 år gamle Mercedes Gede i køen foran et stort apotek i sentrum av Caracas:

Rasende på regjeringen

– Jeg prøver å få tak i vanlige forbruksvarer, som tannkrem, såpe og toalettpapir. Jeg stilte meg i kø klokka fem i morges, og nå er den halv åtte, så om en halvtime åpner de, sier Gede, før han fortsetter:

– Vi er alle spente på om det er noe å få tak i, for her er prisene lave, sier 62-åringen, som er rasende på myndighetene for den katastrofale situasjonen.

Men president Nicolás Maduro sier landet er offer for en økonomisk krig – styrt fra USA:

– Det aggressive imperiet

–Jeg har nå liten tålmodighet med den imperialistiske regjeringen til Donald Trump, sier presidenten, til kraftig applaus fra sine tilhengere.

– Jeg vil ikke lenger tolerere det som dette aggressive imperiet driver med, sier Nicolás Maduro.

Men han gir ingen forklaring på USAs rolle i den venezuelanske krisa. Og knapt noen ekspert på Venezuela ser en slik sammenheng.

– Ingen «økonomisk krig»

– Jeg ser ikke av det pågår noen «økonomisk krig» mot Venezuela, sier kommentatoren Carlos Correa.

– Det er riktignok innført noen straffetiltak fra USAs side, men det forklarer på ingen måte det faktum at landets økonomi er lagt i ruiner det siste tiåret.

– Det verste er at er blitt umulig å drive privat økonomisk virksomhet i Venezuela – på grunn av nasjonalisering, pris- og valutakontroll og andre tiltak, sier kommentatoren.

Det daglige brød

I et bakeri i sentrum av Caracas lages fortsatt det daglige brød.

Men innehaveren Andres Blanco frykter det går mot slutten for virksomheten som familien har drevet i mer enn 40 år.

Det blir stadig vanskeligere å få tak i råstoffer, og i perioder må han selge med tap fordi myndighetene fastsetter en pris som er lavere enn kostnadene:

– Intet håp med denne regjeringen

– Det eneste som kan redde oss er en ny økonomisk politikk, sier innehaveren.

– Nå går det fra vondt til verre på alle områder, og det er bare et tidsspørsmål før vi må stenge og 29 ansatte mister jobben.

– Med denne regjeringen har jeg mistet alt håp om bedring, så andre må ta over for å redde landet, sier bakeri-eieren Andres Blanco her i Caracas.