Stenger grensa for å stoppe smugling av bensin til 12 øre literen

Handelen går livlig i den lille støvete byen Maicau i Colombias nord-østlige hjørne – like ved grensa til Venezuela.

Ris, sukker, alkohol og store kanner med bensin står stablet opp i de små skurene som fungerer som utsalgssteder.

Mesteparten av varene kommer fra nabolandet Venezuela – og det meste er smuglet over grensa.

– Ja, det er smuglervarer, fortalte en kvinne i 60-årene som NRK møtte der for et par år siden.

Som mange andre i grenseområdene, levde hun av å kjøpe billige varer i Venezuela og selge dem videre i Colombia. For dette er god butikk for mange.

Årsaken er enkel: Venezuela har verdens billigste bensin på grunn av sterk subsidiering. Bensinen koster rundt 12 øre literen.

Det betyr at det er billigere å fylle tanken på bilen enn å kjøpe en flaske vann. Og det er mer lukrativt å selge melk enn kokain i grenseområdene, innrømmet Venezuelas president Nicolás Maduro nylig.

Basisvarer som ris, sukker og toalettpapir, koster inntil ti ganger så mye i nabolandet Colombia.

De ekstremt billige matvarene har derfor blitt lukrative smuglervarer. Hele 40 prosent av Venezuelas subsidierte varer, blir smuglet til nabolandet Colombia, ifølge myndighetene.

Det vil de nå ha en slutt på. Denne uka stengte regjeringa den over 200 mil lange grensa på natta i samarbeid med colombianske myndigheter. 17.000 tusen soldater ble utplassert for å prøve å stoppe smuglinga:

– Vi innfører dette til det beste for folket, sa lederen av operasjonen i Venezuela, general Vladimir Padrino Lopez.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Matmangel

Subsidieringa har vært et viktig politisk virkemiddel i Venezuela for å sikre de fattigste mat på bordet og billig transport. Men de lave prisene, har altså gjort varene attraktive på smuglermarkedet, og det har ofte vært mangel på viktige matvarer i butikkene i Venezuela.

En av årsakene til de voldsomme opptøyene som startet i februar i år, var nettopp mangelen på basisvarer.

Flere titalls mennesker ble drept i opprøret mot den sosialistiske presidenten Nicolás Maduro i det politisk svært splittede landet.

Også næringslivet både i Venezuela og deler av Colombia lider på grunn av subsidieringa, fordi de blir utkonkurrert av de billige varene.

Beslaglegger tonnevis med mat og bensin

Etter at offensiven mot smuglinga startet, har myndighetene i landet beslaglagt store mengder varer, rapporterer den statlige tv-kanalen i Venezuela.

– Vi har her funnet 55.000 liter bensin, fem tonn kjøtt i dette vogntoget og 3 tonn kylling i det andre, forteller general Efrain Velazco Lugo mens han peker på beslagene.

Varene var gjemt i hulrom i privatbiler og vogntog. Handel og trafikk har foregått over disse porøse grensene i årevis. Det er et ørkenlignende område som har vært dominert av smuglere, gerilja og indianere fra wayuu-stammen i generasjoner.

For fire år siden, truet president Hugo Chávez med å gå til krig mot nabolandet. Årsaken var at Colombias daværende president, Alvaro Uribe, beskyldte Chavez for å samarbeide med den venstreorienterte FARC-geriljaen.

Deler av geriljaen, har i mange år holdt til i grenseområdene mot Venezuela. Etter at president Juan Manuel Santos kom til makta i Colombia, har naboskapet mellom de to landene vært fredelig.

• Les også: Venezuela et splittet land ett år etter Chávez' død

Artikkelen fortsetter under bildet.

Problematisk grensesetting

Men ikke alle jubler over myndighetenes offensiv mot smuglinga og de stengte grensene:

– Det får store konsekvenser for meg. Jeg kom hit, fordi datteren min skulle på sykehuset og jeg har ingen steder å overnatte, forteller Alberto Riveros til nyhetsbyrået Reuters. Riveros må vente hele natta ved grensebroa før han kan dra hjem igjen.

Slik er situasjonen for mange i grenseområdene: noen bor i et land og jobber i det andre. Og mange er kritiske til om nattestengte grenseoverganger vil ha noen som helst effekt på smuglinga.

For både grensevakter og toppsjefer anklages for å selv å tjene gode penger på varer som bringes ulovlig over grensa og smuglerne bruker andre veier enn de offisielle grensepasseringene for å bringe de lukrative subsidierte varene over til nabolandet.