Tidligere denne uka var det voldsomme sammenstøt mellom "chavistas" og opposisjonen i hovedstaden Caracas. Organisasjonen av amerikanske stater, OAS, forsøker å mekle, men mye tyder på at situasjonen må forverres ytterligere før den kan bli bedre.
Castro-beundrer
Han er en stor beundrer av Cubas president Fidel Castro, han har besøkt Saddam Hussein i Bagdad og han sammenligner seg med Chiles styrtede sosialistpresident Salvadore Allende.
Når denne frittalende populisten er stats- og regjeringssjef i et land som er USAs største oljeleverandør, så medfører den slags bekymring i Washington. Han taler Det hvite hus midt imot, men lover samtidig at det er "business as usual", hva oljeeksporten angår.
Politiet bruker tåregass og skyter med gummikuler mot tilhengere av Chavez i Caracas 4.november. (Foto: Chico Sanchez , Reuters)
Han er de fattiges og de arbeidsløses president, og hevder at det er de velstående og høyresiden i politikken som nå gjør opprør, fordi han prøver å redusere forskjellene i det venezuelanske samfunnet der 2/3 av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
Opposisjonen benekter at dette er klassekamp, og sier at det er hans udemokratiske styresett, hans manglende resultater og de mange brudd på menneskerettighetene som er årsaken til den omfattende misnøyen.
Den tidligere obersten Hugo Chavez er 48 år. Han ble viden kjent da han ledet et mislykket kuppforsøk i 1992. 18 mennesker mistet livet i tumultene og Chavez ble fengslet. Han satt inne i to år, og da han ble løslatt, stiftet han Bevegelsen for den 5. republikk og gikk inn i politikken.
Chavez ble valgt til president i 1998, reformerte valgsystemet og fikk vedtatt en ny grunnlov slik at han kunne velges til en ny 6-årsperiode allerede i 2000 med støtte fra 60 prosent av velgerne.
Eksentriske trekk
Internasjonalt er Chavez mest kjent for sine noe eksentriske trekk. Han går som regel i sin røde fallskjermjegerberet, han spiller baseball med Fidel Castro, har besøkt sin oberst-president kollega Ghadaffi i Libya og endret landets navn til Den Bolivariske republikk Venezuela etter landets store sønn og sitt store forbilde Simón Bolívar. Han vært utsatt for flere mordforsøk, sogar CIA-støttede - ifølge USA-kritiske "chavister".
Tilhengere av opposisjonele offiserer protesterer mot Chavez i Caracas 29.oktober. (Foto: Kimberly White, Reuters)
Nå sier næringslivsledere og forretningsfolk, høyreorienterte offiserer og konservative politikere at nok er nok. Og de har øyensynlig fått med seg massene. Denne uken leverte de, ifølge egne opplysninger, 42 kasser med nærmere 2 millioner underskrifter fra velgere som krever nyvalg. Ifølge konstitusjonen er dette en av mulighetene til å avsette presidenten på demokratisk vis.
Grunnlovsstrid
Men presidenten selv hevder dette er feil. Et slikt referendum kan bare finne sted i annen halvdel av presidentperioden, altså ikke før i august neste år, slik han tolker den grunnloven han fikk skreddersydd for sitt regime.
Juridisk dreier det altså om hvorvidt 10 prosent av velgerne kan stille et mistillitsforslag til presidenten når som helst, altså nå; eller som grunnlovens far - president Hugo Chavez sier - først om ni måneder.
Opposisjonen aksepterer at et folkeavstemming nå ikke vil være bindende, men hevder likevel at en slik lodding av stemningen vil være av stor verdi. For hvis, som de sier, presidenten har rett i at det er et lite priviligert, mindretall som er misfornøyd, har han jo ingenting å frykte; men skulle det være som de hevder, at presidenten ikke har folkets støtte, bør han føle seg moralsk forpliktet til å trekke seg og skrive ut nyvalg.
30 dager på seg
Det Nasjonale Valgråd har lovet å studere de om lag 2 millioner underskrifter som ble levert tirsdag. Rådet har 30 dager på seg til å avgjøre om signaturene kan godkjennes. Hvis mer enn 1.2 millioner navnetrekk tilhører stemmeberettigede venezuelanere, skal det avholdes valg i løpet av 60 dager om grunnloven tolkes slik.
Dette forkludres ytterligere av at Det nasjonale valgråd har vært under så sterk kritikk for valgfusk og manglende nøytralitet ved tidligere valg at rådets president Roberto Ruiz valgte å gå av onsdag.
Konflikten i Venezuela dreier seg på overflaten om en annerledes-president, men krisen stikker dypere. Etter 11/9 er USA enda mer opptatt av mulige terrorbaser i egen hemisfære enn tidligere. Uttalelser president Chavez har kommet med har ikke bidratt til å roe ned nordamerikanerne. Snarere tvert imot. Hans lefling med nasjoner i "ondskapens akse" har bidratt til ytterligere bekymring.
Gryende paranoia i USA
At Chavez har Cuba som forbilde og angivelig gir passiv støtte til colombianske terroristgeriljaer bidrar til å komplettere bildet. Når Venezuela så utsettes for smitteeffekten vestfra med økende narkotikaaktivitet og kokainkriminalitet, kan man forstå den gryende paranoiaen i Washington, all den tid USA er avhengig av oljeimport fra Den Bolivariske republikk Venezuela.
Chavez-tilhenger. Foto: Reuters.
Bildet er ikke så entydig. Hugo Chavez er ingen "løs kanon". Han passer ikke inn i det vestlige bildet av en president og en statssjef, men han er ingen operettefigur, like lite som Venezuela er en bananrepublikk.
"Lille Venezia" (som navnet betyr) var en av grunnleggerne av OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land) i 1960. Men oljerikdommene, som virkelig strømmet inn etter oljekrisen i 1973, har vært uhyre skjevt fordelt og på ingen måte kommet folkeflertallet til gode. Korrupsjon og prestisjeprosjekter har kostet landet dyrt.
Urbefolkningen truet
Det var og er Hugo Chavez` ambisjon å forandre denne tradisjonen og den slags lar ikke gjennomføre uten motstand. Han er de fattiges president, jordreformer og matutdelinger, subsidierte medisiner og satsing på skole har vært blant hans hjertesaker, og i den tidligere omtalte grunnloven fikk landets urbefolkning sine rettigheter fastslått. De utgjør om lag 1 - 2 prosent av befolkningen, men deres eksistens i regnskogen, såvel som den venezuelanske delen av Amazonas-regnskogen selv, er truet av uvettig rovdrift og lite bærekraftig gruvevirksomhet.
I april i år ble president Chavez styrtet i et halvhjertet kupp der han i triumf vendte tilbake til presidentpalasset mindre enn to døgn senere. Det var i hovedsak de samme kreftene som stod bak det mislykkede kuppet i april, som nå leder an i det konstitusjonelle korstoget mot den tidligere opprøreren.
OAS mekler igjen
Generalsekretær Cesar Gaviria i Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) er nok en gang i Caracas for å mekle, men avstanden mellom partene er stor. Forholdet mellom Chavez og opposisjonen er preget av total mangel på tillit samt fravær av vilje til å finne en løsning.
De borgerlig-demokratiske opprørerne ser på presidenten som en intolerant diktator som enten har mistet kontrollen eller styrer ved hjelp av politiske bøller; mens han ser på dem som priviligerte USA-lakeier som med alle midler vil forhindre at han får fullført sin store plan om å revolusjonere Venezuela.
Foreløpig har samtalene begrenset seg til gjensidige beskyldinger, uten at de har møttes. Det kan tyde på at det er en lang vei frem til man etablerer en felles plattform for forhandlinger. Faren og frykten er at det kan flyte mye blod i Caracas` gater innen den tid.