Det de demokratiske velgerne gjennomfører i Iowa kan se ut som en forvirrende suppe. Det kan også være den mest demokratiske prosessen i den amerikanske valgkampen.
I de vanlige primærvalgene kan velgerne enten sende inn sin stemme på forhånd, eller så kan de dukke opp på valgdagen og legge noe i urnene. Så er de ferdig med det hele. Kandidaten som får flest stemmer vinner.
Slik er det ikke under velgerforsamlingene, «caucus», i Iowa.
HER SKAL DET SKJE: Dette er et av de største lokalene som blir tatt i bruk. Noen valgkretser er så små noen av velgerforsamlingene blir gjennomført i private hjem.
Foto: KEREM YUCELPersonlig, langvarig fremmøte
Under velgerforsamlingene i Iowa, må folk stille i et fysisk lokale. I dette lokalet skjer først følgende:
- Velgerne som allerede har bestemt seg, går til den delen av lokalet som er avsatt til tilhengere av den kandidaten de skal stemme på.
- Velgere som ikke har bestemt seg, finner stedet som er avsatt til folk som ikke har en kandidat.
- I 30 minutter kan de som har bestemt seg forsøke å overtale de som ikke har en klar mening.
- Antallet i hver gruppe blir så talt opp. Resultatet av dette kalles «pre-realignment vote».
Runde to
Velgerforsamlingene avsluttes ikke med prosessen som beskrives over. Nå kommer tiden for temmelig hard overtalelse, og rene bestikkelser. Reglene sier at det skal være en ny runde, men da kan det bare stemmes på kandidater som fikk minst 15 prosent av stemmene i første runde.
Det er heller ikke fullt så enkelt. Dersom det er to, eller flere kandidater som fikk under 15 prosent, så kan tilhengerne av disse kandidatene bli enige om at minst én av deres foretrukne fortsatt har et håp. De kan forene krefter under én fane. Da kan den ene kandidaten registreres med over 15 prosent og være med videre.
Det er dette som blir beskrevet som ekstra demokratisk. Velgere kan stemme to ganger, dersom deres stemme ble forkastet i første forsøk.
Bestikkelsene
Under runde to foregår det mye mellom mennesker. De som var i en av gruppene som var store nok til å nå over sperregrensen, må bli værende i sin gruppe. De kan ikke nå gå over til en annen gruppe. Deres stemme er talt.
Det som er mulig, er for gruppene å tiltrekke seg folk fra gjengen som fortsatt ikke har bestemt seg, og fra tilhengerne av kandidater som ikke har nådd runde to. Det brukes smiger, argumenter, kaker, kaffe, pizza, pai og popkorn. Til nå skal det ikke ha vært avslørt bruk av sex eller kontanter.
Når det hele har roet seg, blir gruppene talt opp igjen. Da kommer tallet «final vote».
MANGE REGLER: Her blir deltagere under en forsamling i Iowa i 2008 forklart hva som må gjøres. Du kan for eksempel stå over første runde og så gå til en gruppe, men bare dersom det ikke er for mange som ikke har bestemt seg.
Foto: Dave WeaverIkke ferdig
En skulle tro at det endelige stemmetallet var det som var det viktigste, men det er ikke nødvendigvis slik. Det er her demokratiets ofte så snirklete kjøreregler kommer inn.
Øvelsen beskrevet over gjennomføres i over 1600 lokaler. Målet med all denne aktiviteten er å peke ut 41 delegater som skal reise til Demokratenes landsmøte. Det skjer i år den 13. juli i byen Milwaukee i delstaten Wisconsin.
Å komme fram til 41 delegater ut fra så mange resultater, krever flere runder. Først blir tallet «final vote» fra hvert valglokale omgjort til delegater.
KAN FÅ UTTELLING: Amy Klobuchar prøver å overbevise velgere i Iowa. Hun ligger ikke i toppsjiktet blant presidentkandidatene og kan derfor både bli straffet og belønnet av avrundingene som resultatet blir gjenstår for.
Foto: SCOTT OLSON / NTB ScanpixAvrunding og forholdstall
I denne delegatfordeling blir små forskjeller mellom kandidatene i ofte nullet ut i praksis. Et typisk valglokale skal produsere ti delegater. Dersom en presidentkandidat får 28 prosent av stemmene og en annen får 25 prosent, så kan de godt ende opp med det samme antallet delegater.
Disse delegatene skal så møtes sammen med de andre delegatene fra samme kommune, «county», for å velge delegater som skal til den store samlingen i selve staten. Igjen blir det en avrunding.
Prosessen avsluttes i partiets statsmøte. Der skjer det nok en avrunding, og noe som kan bli sett som udemokratisk.
LÅ GODT AN: Bernie Sanders taler i Iowa. De siste meningsmålingene tydet på at han ledet knapt. Metoden for å utpeke de endelige delegatene fra delstaten kan føre til at det i praksis ikke blir noen forskjell på de to-tre ledende kandidatene.
Foto: John Locher / APIkke like mye verdt
Resultatene i Iowa blir vektet i forhold til oppslutningen i forrige presidentvalg og forrige guvernørvalg.
Dette skjer i forbindelse med delegatene fra hvert county som skal sendes til stormøtet i staten. Antall delegater et county skal sende er i direkte forhold til folketall og hvor mange som stemte på en demokrat i de to nevnte valgene.
Det betyr at to kommuner «counties» som har omtrent like mange innbyggere kan ende opp med å sende helt forskjellige antall delegater til møtet i staten.
Det igjen betyr at stemmen til én enkelt velger i en valgkrets kan være mindre verdt enn stemmen til en annen velger i en annen valgkrets.
MULIGHETER: Pete Buttigieg ledet lenge i Iowa, men falt på meningsmålingene. Med så mange forskjellige resultattall fra velgerforsamlingene kan hans stab finne noe de kan bruke til å hevde at han er en vinner.
Foto: KEREM YUCELSå forvirringen
Tallet som fram til i år har blitt gjort offentlig av Det demokratiske partiet, er antallet delegater til landsmøtet hver presidentkandidat kommer til å få. Partiapparatet regner ut fra resultatene i hver valgkrets hvordan den endelig fordelingen kommer til å bli.
Tallet blir brukt til å peke ut en vinner. Dette tallet kalles «State delegate equivalents».
For første gang i år, blir også tallene «pre-realignment vote» og «final vote» gjort offentlige. Det åpner for at tapende kandidater som har gjort det sterkt i åpningsrunden, og kanskje før alle avrundingene og vektingen, kan utrope seg som den egentlige vinneren.
I Iowa handler det egentlig ikke om antallet delegater en kandidat får med seg til landsmøtet. Iowa produserer forsvinnende få av de 1991 delegatene en kandidat trenger for å få nominasjonen.
Å vinne i Iowa betyr at du innkasserer en stor psykologisk og PR-messig seier. Denne kan gi det et løft i de kommende, tallmessig mye viktigere primærvalgene.
