Veien videre for fangen i Lefortovo

Helt fra det 8. desember ble kjent at en tidligere norsk offiser var arrestert i Moskva, var det klart at dette kunne bli en svært alvorlig sak.

28. desember bekreftet russiske myndigheter at de så på dette som en spionasjesak, styrt av norsk etterretning.

Det interessante her var at Russland på denne måten gikk ut med så pass harde anklager, midt under etterforskningen. Det tyder i utgangspunktet ikke bra for Frode Berg, eller for forholdet mellom Norge og Russland.

• Dette vet vi om Frode Berg-saken

Hvem ga ham konvoluttene?

Berg er varetektsfengslet etter paragraf 276 i den russiske straffeloven, spionasje. Det har likevel kommet få opplysninger om hva det er han er mistenkt for.

Da Berg ble arrestert, skal han ifølge det russiske sikkerhetspolitiet FSB, ha mottatt dokumenter som inneholdt hemmelig informasjon om den russiske Nordflåten.

Disse dokumentene skal han ha fått av Aleksej Sjitnjuk, en mann som ifølge russiske medier både har sin bakgrunn fra politiet, men også fra et firma som har levert elektronikk til den russiske Nordflåten.

Ifølge Lefortovo-domstolen i Moskva, var Sjitnjuk varetektsfengslet allerede i slutten av november. Det er altså en uke før han angivelig skal ha overlevert dokumenter til Berg.

Et sentralt spørsmål blir derfor om Sjitnjuk har latt seg bruke av FSB i en operasjon mot Berg, kanskje mot løfte om nedsatt straff.

Er dette en avledningsmanøver fra FSB? Eller kan det være slik at den russiske sikkerhetstjenesten brukte en annen mann, som presenterte seg som Sjitnjuk, i møte med den pensjonerte norske offiseren?

Hva med pengene?

De mye omtalte pengene som Frode Berg hadde på seg, litt under 30.000 norske kroner, virker i denne sammenheng relativt irrelevant.

I dag er det ingen problemer å ta ut en slik pengesum fra hvilken som helst bankautomat i Moskva. Det er heller ikke ulovlig å med seg et slikt, relativt beskjedent beløp, inn i Russland, uten å tolldeklarere det.

Berg ble arrestert med det som FSB hevder er gradert informasjon om Nordflåten. Men visste Berg hva som var i disse konvoluttene, og var de åpnet da han ble arrestert?

Dette er spørsmål som det russiske rettssystemet etter hvert må ta stilling til, i første omgang i forbindelse med forlenget varetektsfengsling i begynnelsen av februar.

De kan likevel velge å gjøre dette på et senere tidspunkt, kanskje skjer det ikke før saken kommer opp for retten en gang til sommeren. Når FSB og det russiske utenriksdepartementet går så hardt ut som de nå har gjort, så tyder mye på at de kommer til å føre denne saken helt fram til domstolen.

Hva er den russiske taktikken?

Det kan også tenkes at Russland velger en annen variant, som da den amerikanske diplomaten Ryan Christopher Fogle ble arrestert i 2013. Fogle skal ifølge FSB ha forsøkt å verve en russiske offiser til å jobbe for CIA.

Også den gangen gikk FSB og russiske myndigheter høyt ut på banen, med bilder av arrestasjonen og av spionutstyret de hevdet at Fogle brukte. Til slutt endte det med at Russland utviste Fogle, slik man ofte gjør i slike saker.

Spørsmålet er om russiske myndigheter kan tenke seg en lignende variant med Frode Berg. Det kan tenkes at de, etter den oppmerksomheten saken har fått, velger å utvise han, for å vise god vilje overfor nabolandet Norge.

Et spark til PST?

Trolig er det ikke mulig å se arrestasjonen av Berg isolert fra anklagene som har kommet fra det norske overvåkingspolitiet de siste årene, om omfattende russisk spionasje i Norge.

Måten PST har gått ut mot Russland og russisk etterretningsaktivitet i Norge, har blitt møtt med indignasjon fra den russiske ambassaden i Oslo.

Når russerne nå sitter med «en ekte norsk spion», kan det tenkes at Berg kan bli brukt i en hestehandel? En handel der norske myndigheter lover å ligge litt lavere i sin ordbruk mot russisk etterretning i Norge, mot at Berg får reise hjem?

Det er heller neppe noe tvil om at Berg-saken også er russisk indremedisin. Her følger FSB opp president Vladimir Putins oppfordring om årvåkenhet, og ordre om å avsløre utenlandske agenter.

Hodepine for UD

For norske myndigheter er allerede Berg-saken blitt en hodepine. Formelt holder det UD fast ved at dette er en sak mellom privatpersonen Frode Berg og russiske påtalemyndigheter, og at de bare kan yte ham konsulær bistand.

Under den kalde krigen var da også beskjeden til norske agenter at om de ble tatt, så fikk de klarer seg selv. Det viste også Paul Smith da han i 1959 deltok i en av de mest utrolige etterretningsoperasjonene som norsk etterretning noen gang har satt i gang.

Operasjoner over østgrensen - NRK Dokumentar

Kan Ine Marie Eriksen Søreide gjøre noe?

Det er ikke kjent om Berg virkelig hadde tatt på seg et oppdrag for norsk etterretning, slik russerne hevder, eller om han er blitt lurt i en felle.

Norges nye utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide, vakte oppsikt da hun som forsvarsminister sa at forholdet til Russland «aldri vil bli som før».

Som naboland ville det vært naturlig at Søreide i løpet av våren møtte sin russiske kollega, Sergej Lavrov. Så lenge Frode Berg sitter i et russisk fengsel, vil et slikt møte kunne bli svært utfordrende.

Saken vil skygge for alt annet før den eventuelt finner sin løsning, og kanskje først en god stund etter en mulig fellende dom.

Likevel er alt mulig. Kanskje velger russisk myndigheter nettopp å bruke denne saken for å komme i dialog med nabolandet Norge. Der har det vært en tilnærmet politisk isfront etter den russiske annekteringen av Krimhalvøyen i 2014.

Helt sikkert er det at Frode Berg er et navn som kommer til å prege nyhetene inn i 2018.