Vedtok forbud mot lynsjing – etter over 100 år

I 1922 foreslo kongressmedlem Leonidas C. Dyer en lov om å gjøre lynsjing til en føderal forbrytelse i USA, men saken kom aldri til avstemning i Senatet.

Under debatten i 1922 sa daværende senator Lee Slater Overman fra Nord-Carolina at svarte amerikanere ikke vil ha loven og «ikke trenger den», skriver Los Angeles Times.

Overman sa at svarte ikke trengte loven til tross for at minst 51 svarte ble lynsjet i USA i 1922, viser en oversikt på Famous Trials.

Lynsjing defineres av Store norske leksikon som «en voldsom straffefullbyrdelse uten lovformelig rettergang». Vanligvis gjennomføres dette av en folkemasse, og det dreier seg som regel om dødsstraff ved hengning.

Over 200 mislykkede forsøk

Totalt ble 4742 mennesker lynsjet i USA mellom 1882 og 1964, det store flertallet av dem svarte som ble hengt i Sørstatene.

Dyers lovforslag var ikke det første om å forby lynsjing, men det første som hadde en realistisk sjanse til å bli vedtatt.

Senatorer uthalte imidlertid debatten – med en såkalt filibuster – slik at saken ikke kom til avstemning.

Dyers forsøk i 1922 var et av mer enn 200 forsøk gjennom årene på å få vedtatt en lov mot lynsjing i kongressen.

Hvert eneste forsøk, siden det første fra den svarte kongressrepresentanten George H. White i år 1900, har mislyktes.

Spøkte om hengning

Etter at Senatets tre svarte medlemmer tidligere i år la frem et nytt lovforslag mot lynsjing, ble det vedtatt onsdag.

Passende – eller upassende – nok, var Senatet ledet av senator Cindy Hyde-Smith fra Mississippi da loven ble vedtatt.

Hyde-Smith spøkte under valgkampen i høst om at hun ville være til stedet under en «offentlig hengning», om hun skulle bli invitert.

Til tross for at hun senere beklaget, vakte spøken sterke reaksjoner, særlig fordi hun kommer fra delstaten der flest mennesker ble lynsjet.

Loven må også vedtas av Representantenes hus før den vil tre i kraft, men historisk er det Senatet som har vært anstøtsstenen for lynsjelover.

Skytes flere enn det ble lynsjet

– Vedtaket har primært symbolsk verdi, sier professor i afrikansk-amerikanske studier ved Princeton-universitetet, Joshua Guild, til BBC.

Professoren sier likevel at det er spennende om loven i fremtiden kan bli brukt mot politimenn som skyter ubevæpnede svarte.

En oversikt fra African Globe viser at flere svarte ble drept av politiet i 2015 enn antall svarte som ble lynsjet i 1892, det verste for lynsjing.

258 svarte ble skutt av politiet i 2015, mens 161 svarte ble lynsjet i 1892.