NRK Meny
Normal

Varsler eller landsforræder?

«Den enes frihetskjemper er de andres terrorist», het det før i tiden. I den digitale tidsalder er den enes varsler de andres landsforræder. I USA står partene steilt mot hverandre i spørsmålet om Edward Snowden er en helt eller en sviker.

Plakat av Edward Snowden

Den tidligere digitale etterretningsagenten Edward Snowden har skapt furore over store deler av verden.

Foto: PHILIPPE LOPEZ / Afp

Analyse av Joar Hoel Larsen

Verdens medier har brukt både mye spalteplass og mye sendetid på Edward Snowden, en 30 år gammel nerd fra Nord-Carolina som ingen i den alminnelige offentligheten visste noe om for tre uker siden.

Og da er vi allerede ved sakens kjerne.

Som etterretningsoperatør skulle ingen heller vite noe om Edward Snowden, hemmelig agent, ansatt i det topphemmelige NSA – så hemmelig at enkelte lenge insisterte på at forkortelsen betydde «No Such Agency».

Men de er der, og din amerikanske storebror ser deg. Nærmere én million amerikanere har sikkerhetsgraderingen «Top Secret», så selv etter Snowden er det åpenbart et liv for amerikansk spionasje.

HØR KOMMENTAREN SENDT I «VERDEN PÅ LØRDAG» 29.JUNI:

Snowden - kommentar

Snowden - Kommentar - Joar Hoel Larsen

Det hemmelige er ikke lenger hemmelig

Men de hemmelige tjenestene i USA er ikke like hemmelige lenger. Toppsjefenes navn er kjent, de gir noen sjeldne intervjuer og enkelte sensurerte memoarer blir utgitt.

NSA ligger lett synlig på veien mellom Washington D.C. og Baltimore. I Langley i Virginia er CIAs hovedkvarter tydelig avmerket med avkjøring til George Bush Center for Intelligence, som det offisielt heter.

Og et stykke sør for den amerikanske hovedstaden ligger Quantico, kjent fra en rekke filmer og bøker som stedet der amerikanske etterretningsagenter får trening og opplæring.

Samme sak – to sider

Poenget er at USAs hemmelige agenter er tilstede i amerikanernes virkelighet og hverdag. Riktignok uten navn og ansikt, men borgere, velgere og skattebetalere vet at de er der. Og at de ivaretar amerikanske interesser, som det heter, uten at begrepet nødvendigvis er så presist definert.

For såvel NSA som Snowden mener at det er akkurat dét de driver med: Gjør USA til et tryggere land å bo i.

Snowden gjør det med å fortelle om utstrakt amerikansk avlytting og overvåking av private, langt ut over det han mener er forsvarlig.

Les: Snowden har spredd hemmeligheter i låst fil som forsikring

NSA mener derimot at denne unge mannen, som har satt seg over presidenten og de folkevalgte, har gjort enorm skade.

Denne «egoisten» har satt rikets sikkerhet i fare og ødelagt et utrolig effektivt program som har forhindret minst 50 terroraksjoner og dertil menneskeliv.

Det ligger i sakens natur at denne type overvåkning fort kan ramme fremmede makter, og det er på dette punktet Snowden har fortalt om en virksomhet der han ikke lenger bare er en varsler, men i myndighetens øyne også blir en overløper og landsforræder.

I åpenhetens navn har han, ifølge det offentlige USA, løpt fremmede makters ærend. Han har fortalt om hacking av kinesiske databaser, og det er sannsynlig at russerne på dette punkt legger sammen to og to.

Internetts vokter med buksene nede

USA har lenge spilt rollen som Internettets moralske beskytter. Når de nå tas med de digitale buksene nede, er det kanskje ikke så underlig at verken kinesere eller russere føler behov for å hjelpe amerikanerne ut av en krise skapt av dem selv.

Der USA forsøker å fremstå som offer etter at en utro tjener har brutt sitt taushetsløfte, nyter Moskva og Beijing situasjonen ved ikke å gjøre noe som helst.

Alt mens det demrer for resten av verden at Edward Snowden er et ektefødt barn av USAs utbredte etterretningskultur, men i en digital og virtuell tidsalder.

Sak for verden

Snowdens flukt til Hongkong og hans mellomlanding i Moskva bidro til å gi krisen en akutt storpolitisk dimensjon.

Ecuadors og Venezuelas iver etter å gi Snowden asyl trakk Latin-Amerika inn i Snowdengate, og på Obamas første pressekonferanse på sin første ordentlige Afrika-tur dominerte spionskandalen både spørsmål og svar.

På drøyt to uker var Snowden blitt et globalt fenomen.

Obama har ikke kontaktet presidentene Xi eller Putin da han ikke vil gi Snowden den ultimate triumfen. Han vil ikke at en hacker skal settes dagsorden for verdens mektigste menn, selv om det er det Snowden har gjort.

Obama antydet at det finnes etablerte bakkanaler for den slags kontakt i denne typen kriser, og nevnte at selv uten utleveringsavtaler så er alle land medlemmer av det samme fellesskap og at de bør overholde internasjonal lov.

Dumt de ikke tenkte på det før!

Det blir som å påpeke bjelken i andres øyne, før man feier for egen dør.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt