Hvem hadde egentlig sett legen med bensagen?

– Nei, men se der er jo det saudiarabiske konsulatet, sa jeg til fotografen. Vi gikk inn en smal gate på vei til det pakistanske konsulatet.

Siden Saudi-Arabia er et av de særeste landene jeg har jobbet i, studerte jeg bygningen nysgjerrig. Til de palass-, bling-bling- og gull-elskende saudierne å være, var dette et beskjedent hus.

Det lå trivelig til ved en bitte liten park i et stille strøk, like ved Istanbuls skyskrapere. Det jeg la best merke til var de doble politisperringene og de mange kameraene.

Lite visste vi at dette konsulatet skulle ble verdens mest beryktede tre uker senere.

Siste livstegn

Det er vondt å se opptaket fra tirsdag 2. oktober der Jamal Khashoggi går bestemt mot den gråmalte ståldøren med to gullmalte sverd, når vi vet hva som skjedde med ham rett etterpå. Ifølge tyrkisk etterretning var han død bare 7 minutter senere. Deretter ble han partert, ifølge MiddleEastEye som har hatt egne tyrkiske kilder.

Det er hjerteskjærende å se overvåkningsbildene av ham og forloveden Hatice Cengiz fra tidligere på dagen. De ser glade og forelsket ut der de rusler hånd i hånd på gaten, for de skulle jo gifte seg dagen etter.

Nå er navnet Khashoggi for alltid knyttet til et kaldblodig og barbarisk drap.

En fargerik familie

Opprinnelig er familien tyrkisk og navnet er Kasikçi. Kasik betyr «skje» og çi betyr «en som gjør.» Altså en som lager skjeer.

Det beskjedne navnet til tross, Kasikçi'ene er ingen vanlig familie.

Bestefaren til Jamal Khashoggi, Mohammed Kashoggi var livlegen til Saudi Arabias grunnlegger kong Abdul Aziz Ibn Saud. Ibn Saud er bestefaren til kronprins Mohammed bin Salman.

Tanten til Jamal Khashoggi Samira var moren til Dodi al-Fayed, mest kjent som Lady Dianas nære venn som døde sammen med prinsessen i trafikkulykken i Paris.
Jamals onkel var våpenhandleren Adnan Khashoggi, en av verdens rikeste menn som levde i sus og dus og som eide verdens største luksusyacht, Nabila.

Yachten Nabila er å se i James Bond filmen, "Never say Never again " der Sean Connerys spiller sin siste rolle som Agent 007.

Da onkel Adnan fikk pengeproblemer solgte han Nabila til Sultanen av Brunei, som solgte luksusbåten videre til Donald Trump for nesten 30 millioner dollar. The Donald døpte Nabila om til Trump Princess.

Men da Donald Trump slet med å holde casinoet Taj Mahal unna konkurs, solgte han Trump Princess videre til prins Alwaleed bin Talal bin Abdulaziz al-Saud. Prins Alwaleed er en av de søkkrike prinsene kronprins Mohammed bin Salman buret inne i Ritz-Cartlon Riyadh hotell, Riyads 7 stjernes fengsel, i fjor høst.

Dette er det samme Ritz-Carlton som kronprins Mohammed bin Salman ønsket finansfolk velkommen til denne uken, til «Davos in the Desert » for å fremme sitt prosjekt «Vision 2030», planen for fremtidens Saudi-Arabia etter oljen.

De farlige meningene

Hva hadde han skrevet som fikk noen til å hate ham så intenst?

– Vi ønsker å se landet vårt blomstre, vi ønsker å se «Visjon 2030» gjennomført. Vi er ikke imot regjeringen vår, men bryr oss dypt og inderlig om Saudi-Arabia. Likevel er vi fienden,
skrev Jamal Khashoggi i The Washington Post for et år siden.

Før han begynte å kritisere den unge kronprinsens politikk, hadde han vært optimistisk og positiv til reformene MBS lanserte i 2016.

Mens jeg har dekket Khashoggi-saken har jeg tenkt mer og mer på en kveld i ørkenen utenfor Riyadh for åtte år siden.

Under stjernehimmelen rundt et langbord satt 10–12 menn, alle i hvite dish-dashaer og rød- og hvitrutete hodeplagg.

Lavmælt diskuterte de hva de kunne gjøre for å reformere det konservative kongedømmet.

– Dessverre lever vi i et apartheid-samfunn der klassene er delt. Noen mennesker får enormt mye penger, mens andre ikke får noe. Det kan ta tid, men endringer vil tvinge seg frem her, sa Mohammed al-Qahtani.

Han var talsmann for en organisasjon for sivile og politiske rettigheter i Saudi-Arabia.
Helt nederst ved bordet satt jeg i lang svart silkeabaya og betraktet dette uvanlige skuet.

– Men er det ikke farlig å si dette, spurte jeg?

– Vi anerkjenner autoriteten her og vi sender kravene våre til kongen, så vi er ikke revolusjonære, svarte han.

Hjemme i stuen hans i Riyad, spurte jeg al-Qahtani om han ikke var redd for å bli arrestert.

– Jo, frykten er der alltid, men det er verdt det. Jeg vil kunne fortelle barna mine at jeg forsøkte å endre samfunnet for folk, sa han da.

I mai 2013 var det slutt. Mohammed Al Qahtani ble dømt til fengsel og reiseforbud i 10 år.
Det var prisen for å ha krevd åpne valg, parlamentarisme, ytringsfrihet, frihet for politiske fanger og konstitusjonelt kongedømme.

• Se også: Al-Qahtani:–Vi er ikke revolusjonære, vi vil bare ha reformer.

Hvordan har han det nå? lurte jeg på der jeg satt utenfor konsulatet.

Mannen med sagen

Da Khashoggi forsvant, hadde tyrkisk etterretning full kontroll. Overvåkningsbilder viste at en draps-skvadron på 15 menn ankom Istanbul i forskjellige fly fra Riyadh.

En av dem var obduksjonslegen Salah Muhammad al-Tubaigy. Den 47 år gamle legen er sentral i det saudiarabiske sikkerhets-ministeriet og hæren.

Ifølge Al Jazeera tok Dr. al-Tubaigy på seg høretelefoner for å høre på musikk da han tok frem bensagen for å partere liket.

Han ba de andre i rommet også om å høre på musikk. Det blir lettere da, forklarte mannen med sagen.

Var det mulig?
Hva slags mennesker oppfører seg slik?
Og var det sant?

Hvordan skulle vi rapportere om dette?

De to tyrkiske avisene Sabah (Morgen) og Yeni Safak (Nytt Daggry) og den statlige tv-kanalen TRT ledet an hver gang tyrkiske myndigheter lekket nye bilder og flere rystende detaljer.

Vi korrespondenter hadde ikke tatt Sabah og Yeni Safak helt seriøst tidligere, fordi vi mener de er ukritiske talerør for president Erdogan.

Men nå videreformidlet vi alt av lekkasjer, til tross for at kildene deres var anonyme. For om både BBC, The New York Times, The Washington Post og The Guardian brakte alle lekkasjene videre måtte jo dette være sant?

Siden saken var så hinsides, så dramatisk og grufull var interessen stor fra våre hjemlige redaksjoner om å få stadige rapporter. Vi kunne ikke annet enn å referere til våre felles ukjente kilder.

Spillet

Tyrkerne spilte sine kort meget godt. Hver gang saudierne løy og nektet å samarbeide, presset tyrkerne dem med nye lekkasjer. Og vi pressefolk spilte med. Var vi blitt president Erdogans PR-agenter?

Vi formidlet tyrkernes fortelling så godt at det var Tyrkias versjonen som festet seg i verdens opinionen, i iallefall i den delen av verden som er opptatt av menneskerettigheter.

Hvorfor ble det slik? Saudi Araberne greide ikke legge frem et eneste motbevis.
De hadde ikke et eneste bilde av Khashoggi i live etter 2. oktober.

I stedet kom de med stadig nye forklaringer og mistet til slutt all troverdighet. De hadde en elendig sak for å si det mildt.

Utenfor konsulatet

Vi var mange journalister som satt i timevis utenfor konsulatet. CNN og Al Jazeera English hadde slått seg til permanent under hvite telt rett utenfor politigjerdene. Bak konsulatets sperringer levde vaktene og de ansatte på ett vis, beleiret av pressefolk.

Hvordan var det å jobbe på konsulatet nå?

Pizzabudet var en hyppig gjest hos dem. Fra tid til annen ankom svarte biler med sotede vinduer.

Ryktene gikk, spillet fortsatte og når nye lekkasjer og utspill dukket opp vurderte vi dem sammen.

En dag vi skulle være lenge ved konsulatet kjøpte fotograf Gökçe to campingstoler fra supermarkedet Migros tvers over plassen. Migros forsto raskt markedet, for plutselig var de røde, svarte og blå campingstolene deres mest tilgjengelige og solgte vare.

Sist torsdag var jeg utenfor konsulatet igjen for å være med på en minnestund for Jamal Khashoggi som jeg syntes jeg har blitt godt kjent med. Den statlige tyrkiske kanalen TRT intervjuet meg om hvordan det var å dekke Khashoggi-saken.

– Den største utfordringen var at alle fakta og lekkasjer bare kom fra anonyme kilder.

Reporteren spurte om det var vanskelig å jobbe med en sak om et drap på en journalist?

– Saken viser jo hvor farlig ord kan være når en kommer fra et totalitært regime som ikke tåler kritikk, sa jeg diplomatisk, mens tenkte på at Tyrkia topper statistikken over journalister i fengsel.

Og min bekjente Mohammed al Qahtani? Hvordan har han det i fengselet?

– Han har det bra etter forholdene, forteller kona Maha på messenger.

Og hva med mannen med bensagen?

Er lyden av sagen fanget opp på opptaket alle snakker om, men som ingen vet akkurat hvem som har hørt?

Enten Dr. al-Tubaigy hadde sag eller ikke, lever han videre med sagen i blodige karikaturtegninger, i hodet på rystede politikere, journalister og i initialene til kronprinsen.
Han kalles ikke bare MBS, nå, men også Mohammed Bone Saw og Mister Bone Saw.

• Les også:–Kvinners rettigheter kommer etter politiske reformer
• Les også: Reuters: Saudi-topp skal ha styrt Khashoggi-drap gjennom Skype