Hopp til innhold

Var Noas ark rund?

En 3700 år gammel leirtavle fra Babylonia som nylig er oversatt til engelsk forklarer i detalj byggingen av en enorm rund båt som skulle berge folk og dyr unna en ventende flom.

Professor Irving Finkel ved British Museum, ekspert i arkeologi og assyriologi

Professor Irving Finkel ved British Museum holder i hånden leirtavlen som trolig beskriver Noas ark.

Foto: Espen Aas / NRK

Få historier fra Det gamle testamente har vel fascinert barn som historien om Noa i første Mosebok.

Noa, mannen som ble bedt av Gud om å bygge en ark, en båt for å ta med seg familien sin og to av alle dyr før syndfloden skulle rive med seg alt levende – Bibelen forteller at arken var 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. (En norsk alen er 62,75 cm)

Og slik har historien vært, til nå.

Babylonsk opphav

På British Museum i London står en mann med langt hvitt hår, og lang hvitt skjegg. Han minner mest om en slags krysning av professor Humlesnurr i fortellingene om Harry Potter og julenissen.

Han heter Irving Finkel, og er ekspert i arkeologi og assyriologi, som er læren om fortidens Assyria og Babylonia.

I hånden har han en bitte liten leirtavle, ikke større enn en vanlig mobiltelefon. Tavlen er 3700 år gammel, har 60 tekstlinjer på hver side – og gir helt ny innsikt i historien om Noa og arken.

– Den store overraskelsen, da var det som om hjertet mitt stoppet, var oppdagelsen av at det skulle bli en rund båt, forteller doktor Finkel til NRK.no

Leirtavle med beskrivelse av Noas ark

Leirtavlen med beskrivelse av det som trolig er Noas ark.

Foto: Espen Aas / NRK

Fra før av finnes det mange leirtavler fra Babylonia som handler om en lignende historie som den i Det gamle testamente. Det er eposet om Gilgamesh, verdenshistorien første nedskrevede litterære verk.

I eposet fortelles historien om Utnapisjti som blir advart av guden Ea om syndfloden, og som bygger en båt til sin familie og venner.

Denne delen av eposet regnes som inspirasjonen til historien om Noas ark.

Forskjellen fra de tidligere leirtavlene og denne nye, er hvor detaljert beskrivelsen av fartøyet er. Og beskrivelsen er altså av en rund båt.

– Det gir i utgangspunktet ingen mening, hvorfor skal den være rund? Men i Midtøsten på den tiden brukte de coracler (runde kurvbåter) og det var en overraskelse, for jeg tror ingen hadde hatt en tanke om at det kunne være en slik type båt.

– Til nå har alle sett for seg en avlang båt med et hus på midten.

Målene er også annerledes. Ifølge leirtavlen har båten en grunnflate på 3600 kvadratmeter, og med seks meter høye vegger. Hvis man regner en tomme tykt rep til flettingen, får vi en lengde på dette som tilsvarer strekningen London-Edinburgh.

Båten skulle gjøres vanntett ved hjelp av to typer bitumen, et hydrokarbon laget av råolje. Det siste leirtavlen forteller er at hovedpersonen ber skipsbyggeren forsegle døren etter ham når alle var kommet på innsiden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Noas ark fremstilt av maleren Simon de Myle

Slik har bildet av Noas ark gjerne blitt fremstilt gjennom århundrer. Dette maleriet er signert Simon de Myle og årstallet er 1570. Maleriet bærer navnet 'Noas ark på fjellet Ararat'.

Foto: WestImage - Art Digital Studio for Sotheby's

Hvor dro arken?

Bibelhistorikere enes som oftest om at Noas ark driver i land i fjellpartiet Ararat i dagens Tyrkia. Mang en ekspedisjon har også reist ut for å finne biter etter arken. Men i likhet med bevisene for en stor flom eller tsunami, har dette ikke latt seg gjøre.

Doktor Irving Finkel har en annen leirtavle som gir en slags forklaring på dette, eller iallfall en tavle som viser hvor arken i dro etter syndfloden.

– Se her, sier han entusiastisk og peker på en sirkel på den lille tavlen.

Verdenskart på leirtavlen

Leirtavlen har et påtegnet verdenskart.

Foto: Espen Aas / NRK

– Dette er jorden, sett fra Babylonia, elven går rundt jorden, på utsiden befinner det seg flere trekanter, og dette er Ararat, men arken dro videre, bortenfor Ararat.

Tavlen som kom og gikk

Det har gått noen år siden første gang doktor Finkel så tavlen. Det var åpen dag på museet, og en mann hadde arvet flere leirtavler av sin far som var jagerflyger. Han ville gjerne vite hva de var.

Finkel gjenkjente umiddelbart de første linjene, «Vegg, vegg, siv, vegg», og forsto at det hadde med Gilgamesh-eposet å gjøre.

Derimot var det vanskeligere å tyde resten, og han spurte om han kunne få beholde tavlen en stund, men eieren ønsket ikke det og gikk irritert derfra.

Mange år senere møttes de to igjen. Doktor Finkel gjenkjente mannen i forbindelse med en utstilling, gikk bort til ham og spurte igjen pent om å få studere tavlen. Det fikk han, og nå kunne han ha den så lenge han ville. Eieren døde imidlertid for noen år siden, men museet har fått låne tavlen på ubestemt tid.

Tavlen er også langt eldre enn de andre tavlene som beskriver den babylonske versjonen om syndfloden.

Bevis på at arken eksisterte?

Den detaljerte beskrivelsen av hvordan den runde arken skulle bygges presser selvsagt frem et sentral spørsmål – ble den bygget, ble instruksjonene fulgt?

Nei, svarer doktor Irving Finkel kontant, jeg er 107 prosent (!) sikker på at den aldri ble bygget.

– Selv om tavlen er en svært nøyaktig mal, mener jeg den tilhørte en historieforteller. En som kom på kveldene og fortalte et nytt kapittel i en lengre historie om verden som skulle oversvømmes.

– Så dette var kapittelet som fortalte om konstruksjonen? spør NRK.no

– Ja, og fordi det inneholdt så mange tall og beskrivelser, var det viktig for fortelleren å ha dem nedskrevet – som en huskelapp. Tavlen er akkurat så liten at han kunne ha den i lommen, og sjekke detaljene ved behov. Neste kapittel handlet trolig om at vannet kom, sier Finkel.

Han kaller historien en myte på linje med sjøuhyret i Loch Ness, en historie som vil bli fortalt om og om igjen, uavhengig om det blir funnet beviser for historien eller ikke.

Uansett har den gitt en av de mest kjente bibelhistoriene et nytt lag, og en ny visualisering.

Funnene til doktor Finkel har også gjort at filmselskap har produsert en dokumentar om arken. Filmen har premiere senere i år på britiske Channel 4, men skal distribueres til mange land, deriblant Norge.

SISTE NYTT

Siste nytt