Amerikansk politi trudde dei skulle fange meksikanske storkriminelle som aldri før ved å GPS-merke våpen og selge dei til våpensmuglarar. Men det aller meste gjekk gale i operasjon «Fast and Furious»
Operasjonen har ført til at tre amerikanske grensevaktar og politimenn, og minst 300 meksikanarar, er blitt drepne med våpen kjøpt i USA av meksikanske narkotikakartell – med godkjenning frå amerikanske styresmakter.
Frå offisielt hald vert skandalen skildra som eit stort feilsteg. Men etter kvart som fleire opplysningar vert avdekka tyder mykje på at det låg ein politisk motivasjon bak operasjonen, og at sentrale folk heilt opp i Obama-administrasjonen har visst om han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Bror til statsadvokat drepen
Det starta i hausten 2010 med eit brutalt drap på Mario Gonzales, broren til ein av Mexico sine fremste statsadvokatar. Gonzales vart torturert og drepen, og vart eit symbol på den grenselause brutaliteten i den meksikanske narkotikakrigen.
Seinare vart det kjend at drapsvåpenet, ei AK-47-rifle, hadde blitt smugla frå USA gjennom «Operasjon Fast and Furious», som amerikanske styresmakter sto bak.
Sidan har historia om operasjonen som skulle slå ned på illegal våpenhandel utvikla seg vidare til å bli ein potensiell storpolitisk skandale.
Skulle jakte på narkobaronar
«Operasjon Fast and Furious» starta i 2006 som ein måte å kjempe mot våpenstraumen frå USA til Mexico. Namnet er henta frå gangsterfilmane ved same namn. Ved å la utvalde våpensmuglarar som jobba på vegner av meksikanske narkotikakartell få kjøpe våpen med GPS-merking, skulle narkotikapolitiet få viktig informasjon om nøkkelpersonar i dei meksikanske kartella.
Men ein stad på vegen har det gått veldig gale. Totalt 2.500 våpen vart seld som eit resultat av operasjonen. Av desse er færre av 700 gjort greie for. Ingen av dei høgtståande kartellmedlemma har blitt arresterte.
Tvert i mot så har operasjonen vore ei rein gåvepakke til dei farlegaste kriminelle i Nord-Amerika. Mange av dei nær 700 våpna ein kjenner til er funnen ved gjerningsstaden der til saman fleire hundre meksikanarar er blitt drepne. Kva som vil skje med resten av våpna kan ingen vete.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Skandalen var politisk motivert
Journalisten Katie Pavlich har nyleg gitt ut den første boka om temaet, Fast and Furious: Barack Obama’s Bloodiest Scandal. Basert på samtalar ho har hatt med varslarar meiner ho at operasjonen var politisk motivert, og ikkje berre eit feilsteg slik som det vert sagt frå offisielt hald.
– «Operasjon fast and furious» var ikkje berre eit mislukka program. Det var ein kalkulert og dødeleg avgjerd om å, med vilje, plassere tusenvis av dødelege våpen i henda til omsynslause kriminelle.
Pavlich meiner bakgrunnen for operasjonen var å bruke den som eit politisk verktøy til å endre på våpenrettane til vanlege amerikanarar. Ved å vise fram statistikk på at liberale våpenlovar i sørstatane i USA fører til auka kriminalitet blant meksikanske narkotikakartell, skulle dei få folkeopinionen med på innstramming i våpenlovane.
(artikkelen held fram under biletet)
– Justisminister Eric Holder fekk tilsendt fem notat med detaljane for operasjonen sommaren 2010, men han seier han ikkje kjende til programmet før i februar 2011, skriv Pavlich i boka.
Ho skriv at operasjonen vart diskutert blant sentrale folk i Obama-administrasjonen, og at dei hadde eit ønske om å bruke operasjonen politisk.
– Dette er mykje verre enn Watergate-skandalen. Ingen døydde under Watergate. Obama ville ikkje fått fire nye år i Det Kvite Hus dersom dette hadde vore kjend for folk flest, seier Pavlich i eit radiointervju.
– Fleire vil døy
Justisministeren i USA, Eric Holder, har blitt grilla om saka i den amerikanske Kongressen. Han seier at operasjonen var eit stort feilsteg, men vil ikkje erkjenne at operasjonen var eit politisk tiltak heilt opp til Obama-administrasjonen. Holder vil ikkje uttale seg om saka til media før politietterforskinga er over. Men han erkjente i høyringa i Kongressen at det er sannsynleg at dødstala i Mexico vil stige.
– Operasjonen har hatt tragiske følgjer. Og den vil halde fram med å ha tragiske følgjer, sa Holder.
– Vil fleire kome til å døy?, spurte eit Kongressmedlem.
– Uheldigvis så trur eg det er sannsynleg.
Diplomatiske problem
Våpenskandalen har ført til stor frustrasjon hos meksikanske styresmakter. Dei er ikkje blitt informert av amerikanske styresmakter, men kjenner berre til saka gjennom media.
– På ein heilt udugeleg måte har ein sett i gong ein operasjon som førte til at broren min, og sannsynlegvis tusenvis av andre ofre, har mista livet, seier statsadvokat Patricia Gonzalez til LA Times.
Andre seier at dei oppfattar det som eit svik av amerikanske styresmakter å helle bensin på bålet som dei siste åra har ført til over 40.000 drepne i narkotikakrigen i Mexico.
Det meksikanske Senatet har offisielt fordømt handlingane til dei amerikanske styresmaktene, og ein senator har skulda USA for å ha brote internasjonal rett.
Talet på meksikanarar som har blitt drepne som eit resultat av «Operasjon Fast and Furious» er umogleg å seie sikkert. Meksikanske styresmakter rapporterer at talet er om lag 300. Pavlich skriv i boka si at dette er eit minimum, og at det kan vere så mange som fleire tusen.