I sine taler ved inngangen til et nytt år (og årtusen)kom både kongen og statsministeren inn på miljøet. Som seg hør og bør.
Men kongens tale var befriende klar da han refset representanter for 180 land fordi de ikke oppnådde resultater på klimakonferansen i Haag, skriver Aftenpostens nettavis i en kommentar, og statsministeren fulgte opp:
En lang kamp for å bevare beiarn-vassdraget har ført fram.
Ikke bare sa han at de omstridte vannkraftutbyggingene i Bjøllåga, Beiarn og Melfjord vil bli skrinlagt.
- Vi er nå kommet dit at tiden for nye store kraftutbygginger i Norge er over, la Jens Stoltenberg til.
Og dermed satte han punktum for den omfattende utbyggingen i det forrige hundreåret. En utbygging ikke minst
Arbeiderpartiet har ivret for.
Historisk
Han sa også at han visste at beslutningen ville vekke strid, men i første omgang ble den nesten utelukkende møtt med godord.
Mange kalte den historisk, og sjelden har stortingsopposisjonen vært så samstemt tilfreds.
- Vi er glade for at Ap-regjeringen har besluttet å gjøre det stikk motsatte av hva den har sagt i denne saken, sa
Gunnar Kvassheim fra Venstre.
John Dale fra Senterpartiet sa seg glad for beslutningen, og påpekte at den er helt i tråd med energimeldingen til
sentrumsregjeringen.
-En klok beslutning, roste nestleder Jan Tore Sanner (Høyre) i Stortingets energi- og miljøkomité.
-Protesterer ikke, forsikret Øyvind Vaksdal fra Fremskrittspartiet.
Og Hallgeir Langeland fra Sosialistisk Venstreparti vedgikk at beslutningen var et positivt signal.
Som stortingsflertallet
Men han ville ikke gå så langt som til å kalle den visjonær, og understreket som flere andre at den i bunn og grunn var ventet.
- Stortingsflertallet ønsket å stanse Beiar-utbyggingen. Det er dette statsministeren og regjeringen nå tar til etterretning, sa han, og lederen av Folkeaksjonen Spar Saltfjellet, Gaute Dahl, supplerte:
- Motstanden mot utbyggingen har vært stor i lokalmiljøet. Også flertallet på Stortinget har krevd utbyggingsstopp.
Vedtaket kom derfor ikke overraskende.
Trøbbelets triangel
Vassdragene i Bjøllåga, Melfjord og Beiarn ligger alle nær Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Nordland, og for Arbeiderpartiet har de etter hvert blitt et trøbbelens triangel.
Tre vassdrag er reddet. Blant dem det i Beiarn.
Det første nederlaget kom i september. Olje- og energiminister Olav Akselsen trosset advarslene om et nytt Alta og sendte anleggsmaskiner mot Beiarn, men i motsetning til i 1981 grep ikke politiet inn mot demonstrantene, som
hadde gått til sivil ulydighet.
Dermed snudde anleggsbilene. Akjonister jublet. Men mens alle så mot Beiarn, gav regjeringen Statkraft bekjed om å rette øynene mot Bjøllåga.
Et nytt slag syntes uunngåelig. Men samtidig etterforsket sivilombudsmannen Olje- og energidepartementets
saksbehandling. Denne granskingen er ennå ikke ferdig,
men mye tyder på at den kunne ha påført departementet et sviende nederlag.
Og i september bad Akselsen Statkraft stanse anleggsarbeidene midlertidig, slik at saken kunne gjennomgås på nytt. Denne gjennomgangen har nå resultert i
nei til utbygging. En lang kamp for å få vernet de tre vassdragene er over. Saltfjellet er reddet.
Men informasjonssjef Bjørnar Olsen i Statkraft Region Nord er i motsetning til andre overrasket over at selskapet
nå må avvikle utbyggingsplanene, og understreker at selskapet tar det som en selvfølge at Stortinget tar
ansvar for kostnadene, som han ikke vil tallfeste, men kaller betydelige.
Økt press for gasskraft
Og samtidig spør lederen for Stortingets energi- og miljøkomité Tore Nordtun om hvordan vi i framtiden skal skaffe oss den energien vi trenger.
Vi satser på vindkraft og andre energikilder, men de kan ikke dekke den økende etterspørselen etter energi, sier Ap-mannen.
Og nettopp det at Stoltenberg i sin tale ikke sa noe om gasskraft, blir av mange tatt som et tegn på at presset
for å bygge ut gasskraft nå vil øke.
Forsømmelsen på dette punktet etterlater et intrykk av dobbelt bokholderi som demper vår begeistring, skriver
Aftenpostens nettavis.
